Det var ikke mye som gikk som ventet i norsk (eller internasjonal) økonomi i fjor. De norske sjeføkonomenes prognoser traff uvanlig dårlig, ikke minst på kronekursen, men også på inflasjonen.
I gjennomsnitt ventet sjeføkonomene før jul i 2022 at styringsrenten ved utgangen av 2023 ville være 2,83 prosent. Fasit ble 4,50 prosent. De trodde kronen ville stå i 10 blank mot euro. Kursen siste handledag i 2023 var 11,24.
De grove bommene henger sammen med store sleivskudd på inflasjonen. Økonomene trodde at både KPI og KPI-JAE ville øke med 4,5 prosent i årsgjennomsnitt, men SSBs tall viser henholdsvis 5,5 og 6,2 prosent.
Toppet på inflasjon og NOK
Men den som traff best på prognosene for norsk økonomi i 2023, var sjeføkonom Kjersti Haugland og hennes team i DNB Markets.
– Så gøy! Nå ble jeg genuint glad, sier Haugland.
Haugland traff best av samtlige sjeføkonomer på kronekursen og kjerneinflasjonen. Når samtidig boligprisprognosen var ganske tett på fasit, og Haugland var blant dem som bommet minst (men fortsatt mye!) på styringsrenten, var førsteplassen klar.
Gjentar suksessoppskriften
Da Finansavisen nylig innhentet 2024-anslagene, la hun seg nok en gang blant de høyeste på styringsrenten ved utgangen av året, og venter en kronesvekkelse til 12,00 mot euro før nyttår.
– Er du en hauk?
– Teamet og jeg har nok vært mer pessimistiske til at inflasjonen skulle komme raskt ned. Vi har ikke trodd at inflasjonen skulle vise seg bare å være importert, og ville forsvinne ved neste korsvei. Om noe, har det krevd enda høyere rente og mer tid å få ned inflasjonen enn vi ventet.
Haugland tror ikke at inflasjonen synker til målet på 2,0 prosent i 2025 eller 2026 heller.
– Så hvis det er haukete, så er jeg vel en hauk.
Samtidig mener Haugland at vekst i nominelle størrelser har holdt farten oppe mer enn ventet i Norge.
– Høy inflasjon har gitt negativ reallønnsvekst, men nominell lønnsvekst er høy. Fordi inntektene er høyere enn forbruket, betyr det mer at inntektene stiger med 5 prosent enn at kostnadene stiger med 5 prosent, sier hun.
– Og vi trodde at folk skulle bruke litt mindre av overskuddssparingen fra pandemien. Nå er disse midlene stort sett brukt opp, men til gjengjeld får vi reallønnsvekst og økt disponibel realinntekt i år.
– Hvor godt står dine 2024-prognoser seg så langt?
– BNP-tallene viser at det så vidt er vekst. Vi er mer eller mindre i stagnasjon, i tråd med bildet vi tegnet, mener Haugland.
– Men vi har ikke truffet på boligprisene de siste månedene, så her ligger vi nok for lavt med vårt anslag for 2024!
Andreassen sist
Kåringen er gjort ved å rangere prognosene etter absoluttverdien av avviket fra fasit, slik at tettest på ga 1 poeng, mens prognosen som lå lengst unna fasit fikk 12 eller 13 poeng (Norges Bank oppgir ikke prognoser for kronekursen mot euro, slik at i denne kåringen var det kun 12 deltakere). Plasspoengene summeres, med lik vekt.
Bak Haugland følger Norges Banks sjeføkonom Ole Christian Bech-Moen. Han slipper billig unna ettersom Norges Bank ikke oppgir prognose på eurokursen. I beste fall, hvis Bech-Moen hadde truffet godt på denne, ville han fortsatt havnet på pallen. Om han hadde hatt en mindre treffsikker prognose, ville han havnet omtrent midt i feltet.
De minst treffsikre prognosene kom fra Jan L. Andreassen i Eika Gruppen med SEBs Erica Dalstø og NHOs Øystein Dørum ikke veldig langt foran.
OBS: BNP-tall
Fortsatt foreligger ikke endelige tall for veksten i fastlands-BNP for 2023. De siste månedstallene har vist store svingninger, mellom minus 1,7 og pluss 2,9 prosent. Rett før jul la SSB og Norges Bank frem prognoser med henholdsvis 0,7 og 1,0 prosent 2023-vekst.
Finansavisen har lagt gjennomsnittet av disse to til grunn for rangeringen, men har samtidig testet for anslag fra 0,0 til 2,0 prosent vekst. Dette endrer intet i toppen eller bunnen av rangeringen, men gir noen små utslag på midten av kåringen.
Vekstoptimistene, som NHOs Øystein Dørum og SSBs Thomas von Brasch, kan klatre en plass eller to om desember kommer ut med sjokkerende sterk vekst. Omvendt «tjener» pessimistene Kjetil Martinsen (Swedbank) og Kyrre M. Knudsen (SR-Bank) om all vekst forsvinner.
Uansett hvor høyt eller lavt fastlands-BNP havner, så topper Haugland kåringen og Jan L. Andreassen havner sist.
Bolig bedre enn ventet
Et litt uventet utfall, er at samtlige sjeføkonomer trodde boligprisene ville falle, selv om de la til grunn en langt lavere styringsrente enn vi fikk. I stedet karret årsveksten seg så vidt i pluss.
Haugland tror dette reflekterer betydningen av de nominelle størrelsene, som høy lønnsvekst, sammen med det stramme tilbudet.
– Mye går under prisantydning, men det er ingen krise i bruktboligmarkedet. Jeg tror ikke Norges Bank er bekymret over effekten av rentehevingene på boligmarkedet. Men hvis vi hadde fått et boligprisfall på for eksempel 20 prosent, ville folk følt seg fattigere og strammet til.
