Avslørte ny hemmelig utenlandsformue

Helen Juell, Wilhelm Wilhemsens søster, fortalte i retten hvordan hun og søsteren Cecilie hadde fått mer av morsarven, fordi brødrene Wilhelm og Finn hadde fått signatur på en hemmelig utenlandsformue.

PublisertPubl. 23. jan. 2024 16:06 | OppdatertOppd. 24. jan. 2024 06:32
Article lead
IKKE ET VALG: – Jeg ønsket å bli lærer og begynne på lærerskolen, men det var det ikke rom for, sa Helen Juell i Ringerike, Asker og Bærum tingrett. Dette bildet er fra en tidligere rettssak samme sted. FOTO: Iván Kverme

Til tross for hålkeføre og store vanndammer utenfor de midlertidige lokalene til Ringerike, Asker og Bærum tingrett, var det stort oppmøte også på Wilhelmsen-rettssakens åttende rettsdag. Her skulle en av saksøkerne, Helen Juell, Wilhelm Wilhelmsens ti år yngre søster, forklare seg. 

Hun er én av syv arvinger som mener de er låst inne i et system som i praksis gir all makt til én gren av familien, og der de selv er utsatt for tvangssparing.

Tradisjoner

– Wilhelm var den utvalgte, sier hun i retten.

Helen Juell tegnet et bilde av en familie med en tradisjonell kjønnsstruktur, der far var skipsreder og mor var kunstner, og hvor det ikke var tvil om at det var broren Wilhelm som skulle ha kontrollen.

– Vi pikene skulle lære språk, sier hun om seg selv og sin søster Cecilie Paus.

– Jeg ønsket å bli lærer og begynne på lærerskolen, men det var det ikke rom for, sa hun.

Styreverv

Likevel har hun hatt flere styreverv i systemet, blant annet i Wilh. Wilhelmsen Holding fra 2001 til 2017, i Kassiopeia fra 2017 til 2019 og i AS Taurus frem til desember 2019.

– Følte du at du hadde kompetanse til å sitte i styret, med den erfaringen du hadde, spør saksøkernes advokat Nils-Henrik Pettersson i Glittertind.

– Jeg følte at jeg ikke hadde den kompetansen, og jeg tok det opp med Wilhelm. Men han mente at det var viktig at det var en fra familien som satt i styret, sa hun.

Dette er saken

  • Rettssaken som går i Ringerike, Asker og Bærum tingrett springer ut av en eierstrid i Wilhelmsen-familien, og involverer Thomas Wilhelmsen, hans tante, fire kusiner og to andre slektninger.
  • Striden handler om Wilhelmsen-familiens finansformue, som anslås til 6,4 milliarder kroner.
  • De syv saksøkerne hevder de er utsatt for tvangssparing av utbyttene fra den børsnoterte virksomheten. De krever at to av de sentrale familieholdingselskapene i den private delen av Wilh. Wilhelmsen-gruppen skal oppløses. Virksomheten i de børsnoterte delene av gruppen, Wilh. Wilhelmsen Holding ASA og Wallenius Wilhelmsen ASA, berøres ikke.
  • Søksmålet er formelt rettet mot tre av de private selskapene i familiens eierstruktur: Kassiopeia, Taurus og W. Wilhelmsen. Saksøkerne er selskapene Allora, Snotra, Hetija Invest, Saraswati, samt Andreas Damm, Wilhelm Damm og Hannah E. Wilhelmsen.
  • Rettssaken er den andre av i alt to mellom Wilhelmsen-arvingene. I fjor sommer gikk Hannah E. Wilhelmsen rettens vei for å få tilgang til arven etter faren. Hun tapte saken i tingretten.
  • Saken som nå går for tingretten, startet 10. januar og varer frem til 9. februar.

Utenlandsformue

Konflikten som nå utspiller seg i rettssalen, har sitt utspring i arven etter Tom Wilhelmsen. Men da hans kone døde, Helen Juells mor, har det under rettssaken kommet frem at Helen Juell og Cecilie Paus fikk 40 prosent av den arven hver, Wilhelm Wilhelmsen fikk 2O prosent, mens Finn Wilhelmsen ikke fikk noe.

– Hva var begrunnelsen for det, spurte advokat Pettersson.

– Mor fortalte at Wilhelm og Finn hadde fått så mye, Wilhelm hadde jo fått rettighetene til rederiet. Og i tillegg hadde Wilhelm og Finn signatur på en utenlandsformue, som de hadde tatt betydelige beløp ut fra.

I 2021 avslørte Dagens Næringsliv hvordan Wilhelmsen-familien hadde en større formue i utlandet, og deretter med hjelp av det skatteamnestiet som frivillige rettinger i skattemeldingen innebar, tok denne formuen hjem. Dette vakte stor oppstandelse.

– Var det den samme utenlandsformuen, spør advokat Pettersson.

– Nei, dette var en annen. Det var i hvert fall to utenlandsformuer, sier Helen Juell.

– Vet du om det er noe mer igjen av den utenlandsformuen?

– Nei, jeg hører jo om denne formuen i barndommen, og at den var på Bahamas. Men jeg vet ikke noe mer om den nå, sier hun.

WILHELMSEN-DYNASTIET

  • Rederiet ble etablert av Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910).
  • Tradisjonen har vært at ledelse og kontroll er blitt overført til eldste sønn.
  • Skipsreder Tom Wilhelmsens (1911–1978) fire barn Wilhelm, Finn, Helen og Cecilie fikk like stor eierandel, men eldstemann Wilhelm fikk den kontrollerende A-aksjen.
  • Da Wilhelm Wilhelmsen døde i 2020, ble kontrollen overført til sønnen Thomas Wilhelmsen.

Mistet tillit

Helen Juell fortalte retten at hun opplevde at hun hadde et nært forhold til sin bror Wilhelm i barndommen, men at det etterhvert var «noe som skurret», og at hun mistet tillit til Wilhelm. Helen Juell startet tidlig å argumentere med sin bror Wilhelm om størrelsen på utbytte.

– Under krisen på 80-tallet skjønte jeg at det var behov for å holde igjen kapital, men senere mente jeg at det var rimelig at vi kunne øke utbyttet. Jeg hadde etterhvert tæret på mesteparten av den arven jeg hadde fått av far da han døde, sier hun.

Forespørselen om utbytte var i begynnelsen muntlig, og senere på mail.

– Jeg føler ikke at jeg ble hørt, jeg ble mer og mer oppgitt, og følte ikke at jeg kom noen vei.

– Kan du fortelle hva Wilhelm brukte som argumenter for størrelsen på utbyttene?

– Det har jeg hørt mange ganger. Han sa at vi skal ha et forutsigbart utbytte, holde igjen i dårlige tider og være litt forsiktige i gode tider, sa Juell.

Sendte notat

I 2017 blir denne frustrasjonen helt klar i form av et notat Helen Juell sendte til Wilhelm Wilhelmsen, der hun skrev at hun opplevde at han misbrukte sin rolle som A-aksjonær.

– Bakgrunnen var flere år med sterk uenighet med Wilhelm om utbytter, som endte med at Wilhelm ikke ville snakke med meg om det. Jeg måtte snakke med Christian Due (daglig leder i forvaltningsselskapet Toluma, red. anm.) om det, og det var han som brukte begrepet tvangssparing. Det synes jeg var et passende begrep.

– Jentene og jeg var oppgitte, og da kom dette notatet. Vi ønsket å forvalte mer av formuen vår etter egne ønsker, sier hun, med henvisning til sine tre døtre.

Sekunderte

Tidligere på dagen, da advokat Filip Truyen innledet på vegne av Thomas Wilhelmsen og partshjelper Cetus, tegnet han et bilde av at motsetningene mellom de ulike grenene av familien oppsto da kusinene til Thomas Wilhelmsen ble mer involvert i eierskapet i forbindelse med generasjonsskifte.

«Da femte generasjon kom på bordet, sekunderte Helen Juell sine døtre,» sa Truyen.

MANGE ADVOKATER: Thomas Wilhelmsen kringsatt av egne advokater i Ringerike, Asker og Bærum tingrett. Fra venstre Olav Fr. Perland, Marius Gisvold (nesten skjult), Thomas Wilhelmsen, Filip Truyen, Håvard Bakke Hodne, Sven Eriksrud, Martin Slottemo Lyngstad og Viktor Matre. FOTO: Iván Kverme

Han fortsatte med å beskrive hvordan Thomas og Wilhelm Wilhelmsen reagerte på forespørsler om høyere utbytte og påstander om at rollen som A-aksjonær ble misbrukt.

– De håndterte dette med ro, verdighet og saklighet, selv om det selvsagt gikk inn på dem. Men det ble slutt på de mange store familiesammenkomstene, og de hyggelige private vennskapene som faktisk hadde eksistert frem til da, sa han.

Også Thomas Wilhelmsens advokat Sven Eriksrud kommenterte utbyttene tidligere på dagen.

– Som vi vet, var Wilhelm litt mer påholden enn sin søster Helen, men han kom henne jo langt i møte når det gjaldt utbytte, sa Eriksrud.

– Som bankkonto

Helen Juell forteller også hvordan familien hadde organisert økonomien.

– Vi hadde det som ble kalt en mellomværende ordning. Arven fra far ble ført inn på den, og skulle vi ha betalt noen regninger, kunne vi bare sende det inn til Wiwe (forløperen til forvaltningsselskapet Toluma, red. anm.). Vi kunne rett og slett gå i en vanlig butikk og handle, og sende regningen dit. Det fungerte som en bankkonto, forteller hun.

På et tidspunkt ønsket hun selv å ha orden på egen økonomi.

– Jeg ba i stedet om å få utbetalt et fast beløp i måneden, og satte det på min egen konto. Jeg ville ha kontroll over hva jeg selv brukte, og syntes ikke andre hadde noen interesse i hva jeg handlet, sa hun.

111 mill. i formue

I skattelistene for 2022 står Helen Juell oppført med en formue på 110,5 millioner kroner, en inntekt på 90.000 kroner og 1,2 millioner kroner i skatt.

De aller fleste aksjene har hun overført til sine tre barn, Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen, Maren Juell og Hedvig Juell.