– Det unike med iFarm-løsningen er at man kan sortere ut fisk som kan smitte andre, eller fisk som lider. Vi har jobbet frem en teknologi som kan ta fiskeoppdrett i retning av vanlig husdyrhold som for storfe og sau. Der blir enkeltindivider merket og får individuell oppfølging, sier Geir Stang Hauge, daglig leder og medgründer i Biosort.
Selskapet ble startet i 2010 av Svein Idsø og Bernt Saugen, Hauges to tidligere kollegaer fra Tomra.
– Opprinnelsen var teknologi som kunne oppdage rømte laks i elvene. Fem år senere fant vi ut at vi kunne bruke kunnskapen i lakseproduksjon i stedet, da ble jeg også med, sier han.
Biosort er selskapet bak lakseteknolologiløsningen iFarm. Der er målet å benytte kunstig intelligens og maskinlæring for å forbedre helse og velferd i merdene, samtidig som produksjonskostnadene reduseres.
Biosort
| (Mill. kr) | 2023 (anslag) | 2022 |
| Driftsinntekter | 63 | 69,7 |
| Driftsresultat | - | 5,5 |
| Resultat før skatt | 4,5 | 5,7 |
| Årsresultat | - | 5,5 |
Eiere: Geir Stang Hauge (28,8 %), Svein Tore Idsø (28,8 %), Bernt Saugen (28,8 %), Pål Brynsrud (4,9 %), CVP Invest (4,9 %), Dragesund Invest (Petter Dragesund og Kari Kulild Dragesund 2,9 %), andre (1,0 %).
– Lager historikk
iFarm-prosjektet er et samarbeid mellom Cermaq og BioSort, i tillegg er ScaleAQ og Nofima er viktige bidragsytere.
Nøkkelen er å dele merden som et timeglass. Når fisken passerer gjennom denne merden blir den fotografert, gjenkjent og registrert.
Det vil si at hver gang en fisk blir sett av iFarm-sensoren, sjekkes fiskens identitet, og en helserapport som inkluderer velferdsindikatorer, lus og lignende registreres i individets journal.
– På den måten får vi en historikk på enkeltfisk som kan brukes for å følge individets tilvekst, og eventuelle velferdssymptomer.
Utfordringen i dagens oppdrett er at hele populasjonen i merden behandles med belastende håndtering og belastende metoder i båt, enten fisken har lus eller ikke, sier Hauge.
– Unik innsikt
– Dette gir en unik innsikt som gir forståelse av sykdomsforløp og lusepåslag. Det finnes ingen andre systemer som gjør det mulig å ta ut individuelle fisk for tilpasset oppfølging, og det er grunnen til at BioSort har utviklet sin robothåv, sier Hauge.
Grunnlaget for systemene er en kombinasjon av egenutviklede lys og kameraer, programvare som muliggjør gjenkjenningen av fisken og en arkitektur som gjør det hele til et fungerende system.
Teknologisjef Avinash Burla har tidligere jobbet med sensorsystemer og maskinsyn for bil- og flyindustrien, og kom til Biosort i 2020.
Siden oppstart av prosjektet i 2020 er iFarm testet ut på lokaliteter Steigen og Vesterålen. Over 500 millioner kroner er investert i utviklingen.
BioSort har på sin side vokst fra tre personer i 2019 til 24 i dag.
Vil hente 50 millioner kroner
– Vi er godt dekket gjennom avtalen med Cermaq, men det vil være behov for penger når vi skal ta neste skritt, sier Hauge.
Tidligere Pareto-topp Petter Dragesund er én av få eksterne investorer. Det er også Gudmund Killi, Pål Brynsrud, Wilhelm Mohn og en håndfull andre med tilknytning til investeringsmiljøet Credo Partners.
Frem mot sommeren er planen å hente rundt 50 millioner i vekstkapital for å skalere bedriften, fortsette å utvikle teknologi og ta systemene ut til andre enn Cermaq, som er eneste betalende kunde i dag.
Våren 2022 var sist gang selskapet hentet kapital. Da var verdsettingen 260 millioner kroner før penger.
Nøyaktig hva verdsetting blir i den kommende runden, vil han ikke diskutere i Finansavisen.
– Vi har utviklet oss betydelig på halvannet år. Samtidig er markedet annerledes, sier Hauge.
– Hvordan ser dere ut om fem år?
– Da har vi omsetning på mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. Vi er godt posisjonert i utrulling av iFarm-teknologien. Samtidig vil vi levere andre sensorprodukter til oppdrettsnæringen, sier han.
