Milliardærene krangler så busta fyker:– Visst faen er det personlig!
Christen Sveaas og Kjell Inge Røkke har barket sammen. De er ikke alene. Historien er full av hanekamper mellom Norges rikeste. Les om de mest kjente basketakene.
Da Sveaas fyrte av en verbal bredside mot Røkke i striden om Solstad Offshore, var det nok endel som tenkte at de hadde hørt lignende krangling før.
Sveaas mener redningsplanen for offshorerederiet grovt tilgodeser Kjell Inge Røkkes Aker, foran andre aksjonærer. Og Sveaas er ikke mannen som tier og bøyer av om han føler seg rammet av urett.
De to finansmennene sto også på hver sin side i den lange maktkampen om Orkla, et av landets ledende industrikonsern, tidlig på 2000-tallet. I boken Orkla, selskap og slagmark i mer enn 100 år, konkluderte forfatteren Odd Harald Hauge slik: “Det handler om milliarder av kroner og titusener av arbeidsplasser, likevel er alt til syvende og sist personlig.”
– Hvor mye av personlige motsetninger ligger bak feidene i næringslivet?
– Det er ingen forskjell på milliardærene og en livsvarig krangel om gjerdestolpenes plassering på bygda. Folk er folk. Man kan spørre seg om ikke de har penger nok, men det er ikke pengene det dreier seg om. Det er å vinne. Å få rett. “Jeg tok ham,” sier Hauge til Kapital.
Ifølge forfatteren var norsk finans og næringsliv i mye større grad preget av store personligheter på 80- og 90-tallet.
– Liberalismen fra tidlig 80-tall gav grobunn for nye formuer, nye aktører og nye spilleregler, eller mangel på slike. Feidene var store og legendariske, og selvsagt var de personlige.
Silkehansker vs. boksehansker
I business er det analyse, teft, tålmodighet og hardt arbeid som gjelder, samtidig må man ha evnen til å være tøff og nådeløs når det trengs. Som Hauge skriver i boken: Silkehansker når man kan, boksehansker når man må.
– Det hjelper å ha lest Machiavelli (Fyrsten, red. anm.). Det er mye mektigere å være fryktet enn elsket. Mange vil vegre seg for en kamp mot personer som ikke gir seg, og som bruker alle midler. Da er det lett å bare gi seg. Med andre ord – boksehansker fungerer, slår Hauge fast.
– Hvordan er konfliktnivået i toppsjiktet blant næringslivsaktører i Norge sammenlignet med i andre land?
– Folk er folk i alle land, så det er vanskelig å vurdere. Men næringslivet i Norge er blitt mye fattigere på personligheter, det er mer regulert, institusjonalisert og overvåket. Vi er på vei mot en amerikanisering, hvor styret skal vokte en ullen corporate governance, i stedet for å representere eierne. De private kapitalistene forsvinner, til glede for styre og administrasjon. Og akkurat nå vil venstresiden bringe oss tilbake til statskapitalismen på 50- og 60-tallet, hvor politikere skal bestemme fremtidens næringsliv.
Ifølge Hauge er det siste fantastisk kun for én gruppe: de som vet hvordan de skal utnytte kunnskapsløshet, naivitet og det faktum at politikere alltid bruker andres penger.
– I den gruppen er Kjell Inge Røkke den ubestridte kongen, avslutter Hauge.
Få forretningsmenn har ertet på seg så mange kritikere og uvenner som moldenseren, men Røkke er slett ikke alene om å stelle i stand bråk og kjempe kampen til siste slutt.
Her kan du lese om noen av de mest kjente feidene i norsk næringsliv de siste tiårene:
Og selv om hæren av kommunikasjonsfolk hardnakket vil hevde det motsatte, er nok tittelen på Orkla-boken dekkende for de fleste av dem: Visst faen er det personlig.