I begynnelsen av fjoråret gikk Utleiemegleren ut og advarte om et potensielt kaos i leiemarkedet samme sommer. Flere steder måtte gymsaler klargjøres som overnatting for studenter som ikke fant seg et hjem i tide.
Skal vi tro Geir Skogheim, salgs- og markedsdirektør i Utleiemegleren, kan dette være nærmere en ny norm enn en unntakstilstand.
– Når vi nå går inn i 2024, ser markedet egentlig ganske fint ut, men vi vet at dette ikke kommer til å vare.
– Allerede i løpet av våren forventer vi å se etterspørselen skyte i været, og vi blir veldig overrasket om situasjonen inn mot studiestart blir mindre akutt enn den var i fjor, mener han.
Paradoks
I en fersk rapport fra analysekontoret Eiendomsverdi pekes det på at det pr. nå faktisk lønner seg å leie fremfor å eie. Skogheim mener dette ikke er bærekraftig for markedet.
– Fortsetter denne trenden for lenge, vil den norske tanken om at flest mulig skal eie egen bolig dø helt ut.
Han fremhever at om ingen leier ut sekundærbolig, og flere ønsker å leie, vil det skape en enorm ubalanse i markedet.
– Småinvestorene som eier én eller flere sekundærboliger vil forsvinne, rett og slett fordi regnestykket ikke går opp, og bli erstattet av giganter med store porteføljer.
– Det vil skape et udifferensiert marked der leietagerne vil bli taperne. Vi har lenge sagt at det ikke er sånn at alle vil eller bør eie, men det må være en balanse, sier Skogheim.
Giftig cocktail
Utleiemegleren mener utfordringene er komplekse. En kombinasjon av svært høye renter, høyere utgifter til strøm og vedlikehold, formuesskatt og lav tilførsel av mindre leiligheter ligger til grunn for et utleiemarked de mener ligger an til dystre utsikter.
– Vi ser på situasjonen som prekær, og vi ser at stadig flere vurderer å selge sekundærboliger som tidligere har vært utleieobjekter fordi regnestykket ikke går opp.
– Dette, kombinert med et boligmarked i storbyene der det rett og slett bygges altfor lite, gir oss tro på at den situasjonen vi så i fjor sommer, ikke kommer til å løse seg av seg selv.
På sikt kan dette, ifølge Skogheim, føre til at det blir vanskeligere å tiltrekke seg verdifull arbeidskraft til pressområdene.
– Vår helt klare oppfordring er at politikerne må på banen, og jo tidligere, jo bedre.
Bare de seneste fire årene har det forsvunnet 7.500 sekundærboliger i Oslo, samtidig som flere rapporter viser at behovet har økt med om lag 5.000 boliger. Totalt regnes det at markedet i hovedstaden alene mangler 10–15.000 boliger for å ha et sunt leiemarked.
FÆRRE UTLEIEBOLIGER: I Oslo er det blitt flere tusen færre utleieboliger på markedet de seneste årene. Samtidig øker behovet for nettopp tilgjengelige leieboliger. Her fra Grefsen/Kjelsås, nord i hovedstaden. Foto: NTB
Slik vil de bedre situasjonen
Spør vi Utleiemegleren om hva som er løsningen, forteller de at en kombinasjon av flere tiltak må til. De mener disse tre faktorene kan bidra til å få markedet på rett kjøl:
Formuesskatten:
– Å sette formuesskatten lik som ved aksjer og fond, eller enda lavere som tidligere, vil være en av de raskest virkende verktøyene i den politiske verktøykassen. Da formuesskatten var på et lavere nivå, var det tilstrekkelig med utleieboliger, og leieprisene steg mindre enn konsumprisindeksen. Det alene vil nok ikke holde på sikt, men vi mener det er et svært godt første steg i å få småinvestorene tilbake i utleiemarkedet.
Leilighetsnormen i Oslo:
– Denne normen har vært et totalt mislykket prosjekt, noe flere eksperter og bransjen i sin helhet har påpekt. Den eneste følgen leilighetsnormen har hatt, er å gjøre det enda vanskeligere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet. I tillegg ser vi at det bygges altfor mange store leiligheter som folk hverken har råd til eller lyst på. Høyre har allerede lovet normen avlivet, så dette venter vi skjer så fort som mulig. På litt lengre sikt vil dette føre til at vi får et riktigere utvalg leiligheter i hovedstaden, som igjen vil føre til en bedre balanse i leiemarkedet.
Regulering:
– I dag er gjennomsnittstiden på boligregulering altfor høy, spesielt i pressområdene. Det, kombinert med byggestopp, som store deler av landet har erfart i løpet av de siste par årene, gjør at vi ser med stor bekymring på det generelle tilbudet av leiligheter i pressområdene fremover i tid. Her må det offentlige rett og slett effektivisere prosessene slik at boligbyggingen holder tritt med etterspørselen. I tillegg mener vi det bør allokeres mer til Husbanken, åpnes for å bygge i høyden og åpnes for å tenke nytt rundt boligbygging. Det hjelper svært lite om renter og skatt går ned om boligprisene skyter til himmels på grunn av mangel på leiligheter.
– Det er én million mennesker som leier bolig i Norge i dag. De fortjener at vi tar utfordringene i leiemarkedet på alvor og at vi gjør noe med dette før det går for langt, sier Skogheim.
