– Bør folk frykte at det kan komme en renteheving?
– Det vi signaliserer, er at hvis det går som vi tror, så vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå. Det vil ikke være behov for flere hevinger, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med rentemøtet torsdag, der Norges Bank holdt styringsrenten i ro på 4,50 prosent.
– Men vi vet, og det har utviklingen de siste årene illustrert, at det ikke alltid går slik vi ser for oss. Dersom kostnadsveksten i bedriftene holder seg oppe eller kronen skulle svekke seg igjen, er komiteen beredt til å heve renten, samtidig som vi også er beredt til å sette renten ned raskere, dersom inflasjonen avtar raskere eller vi får en kraftig oppbremsing i økonomien.
– Hever listen
Et lignende forbehold har Norges Bank tatt ved omtrent samtlige rentemøter de seneste årene. Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank er blant flere økonomer som tolker Norges Banks budskap nå som et varsel om at faren for ytterligere en renteheving er redusert:
– Listen for å heve renten videre er løftet, når komiteen nå vurderer renten til å være «tilstrekkelig høy». Dette er en viktig presisering, og tyder på at vi må se et skikkelig inflasjonssjokk for at renten heves videre, altså kollaps i kronekursen eller høyere lønnsvekst, tror han.
Martinsen tror derfor fortsatt at første rentekutt kommer i juni, og baserer det på at kjerneinflasjonen vil falle raskere enn Norges Bank venter, og på at han venter en klar oppbremsing av norsk økonomi de kommende månedene.
– Usikkerheten er om rentekuttet heller kommer etter sommeren.
Tilsvarende tenker Nordea Markets (se egen sak) og Handelsbanken Capital Markets:
– På marginen er Norges Bank enda sikrere på at rentetoppen endelig er nådd, mener seniorøkonom Sara Midtgaard.
– Samtidig kom ingen nye signaler om tidligere rentekutt enn det som har vært ventet til nå.
Både og? Enten eller?
Denne timingen er avhengig av hva Norges Bank ser, og tror, om inflasjonen, kronekursen, arbeidsledigheten og de andre tunge faktorene. I pressemeldingen skriver Norges Bank både at et eventuelt tidligere rentekutt krever at «prisveksten kommer ned OG forholdene i økonomien tilsier det» (vår utheving). På den andre siden skriver sentralbanken at et tidligere rentekutt kan komme «dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi ELLER inflasjonen faller raskere» (vår utheving).
– Er det både og, eller enten eller? Må både inflasjonen og presset avta samtidig, eller kan økonomien gå på en sånn smell at det blir et raskt rentekutt også om inflasjonen bare faller som ventet?
– I vurderingen av hvor raskt vi søker å bringe prisveksten tilbake til målet, vil vi veie det mot hensynet til å unngå en kraftig oppbremsing og høyere arbeidsledighet. En slik vurdering vil aldri være knyttet til en enkelt størrelse, som prisveksten, men vi vil også se på forhold som har betydning for prisveksten fremover. Vi vil ta hensyn både til realøkonomien og til prisveksten.
Lønnsvekst avgjør
Den viktigste innenlandske X-faktoren i Norges Banks vurderinger ser ut til å være årets lønnsvekst. Lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor er uvanlig høy, og det tilsier høy lønnsvekst i industrien, som igjen danner malen for resten av arbeidslivet.
Norges Bank vokter seg for å «blande seg inn» i lønnsoppgjøret, men peker tydelig på at høy lønnsvekst kan stå i veien for rentekutt, og til og med potensielt gi flere rentehevinger.
– Det er helt opp til partene å forhandle om lønn, så det har ikke Norges Bank eller jeg noe syn på. Vi er selvfølgelig opptatt av lønnsveksten, fordi den har betydning for prisveksten, men vi har ingen råd eller formaning til partene, understreker Bache.
Den andre viktige faktoren Norges Bank peker på, er kronekursen. Rentehevingen i desember overrasket markedene, og Norges Bank ventet derfor en sterkere krone. Bache bekreftet torsdag at kronen styrket seg mer enn ventet, men understreker at det ikke holder med en kortere periode med sterkere krone:
– Det er kronekursutviklingen over tid som har betydning for prisutsiktene, og vi har sett at kronekursen kan svinge mye. Den markerte svekkelsen vi så gjennom fjoråret vil bidra til å holde inflasjonen oppe også fremover, sier Bache.
– Vi ventet at kronen ville styrke seg etter vår beslutning i desember, men kronen har vært noe sterkere enn anslått, og skulle det vedvare, så kan det helt isolert sett tilsi at prisveksten avtar raskere, og at det blir riktigere å sette renten ned tidligere. I en sånn vurdering må vi også ta hensyn til hvilken virkning en eventuelt lavere rente har på kronekursen. Og så vil vi selvfølgelig ta inn over oss alle andre forhold som har betydning for prisveksten.
