Mandag morgen var begeret fullt for konkursdommer Linda Chan i Hong Kong High Court. Eiendomsgiganten China Evergrande Group, som har vaklet i flere år, blir tvangsoppløst. Dermed er verdenshistoriens nest største konkurs et faktum; bare konkursen i Lehman Brothers under finanskrisen i 2008 var større.

Evergrande er verdens mest forgjeldede eiendomsselskap, med en gjeld på nærmere 3,5 billioner kroner. Selskapet søkte konkursbeskyttelse i New York allerede i august i fjor – ikke under Chapter 11-bestemmelsen, men den mer ukjente Chapter 15, der den amerikanske konkursdomstolen ikke har full juridisk råderett over boet, men deler den med en utenlandsk domstol.

Det er ikke så mye som tyder på at så mange utlendinger har kommet seg inn i denne suppa her

Thomas Eitzen, SEB

Enorm gjeld til tross, kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB tror ikke konkursen vil smitte direkte over til vestlig økonomi.

– At det skulle gå galt med Evergrande er veldig kald kaffe, sier han, og mener markedet for lengst har diskontert en konkurs.

STORSKALAULEMPE: Selv Løren og Ensjø blekner ved synet av nye boligområder i Kina. Her fra et Evergrande-prosjekt i Beijing i 2022. Foto: Bloomberg

Kun et nasjonalt problem?

«Nok er nok» sa konkursdommer Chan da nyheten om tvangsoppløsningen kom.

– Prinsippet er at domstolen forsøker å finne en løsning, men for hvert minutt som går, ødelegges verdier for kreditorene, sier Eitzen.

– Står flere selskaper for tur, og vil det kunne skape en systemkrise?

– Da dette begynte å spille seg ordentlig ut høsten 2021, var spørsmålet «hvor mange utlendinger sitter på denne gjelden». Det viste seg at det ikke var så store volumer, at det i første omgang var et kinesisk problem. Det er ikke så mye som tyder på at så mange utlendinger har kommet seg inn i denne suppa her.

Les også

Krakk i kinesisk kjempe etter gigantkonkurs

Gjeldstyngede Evergrande slås konkurs. På Asia-børsene er det blandet stemning.

– Og om det er noen, er det nok folk som vil ta risiko nok til å spille. Så i første runde vil nok dette ha svært begrenset effekt for folk utenfor Kina, mener Eitzen.

Veksten dabber av

Men at snøballen ikke ruller i vestlig retning med det første, betyr ikke at den står stille. Det kinesiske eiendomsmarkedet har vært i krise siden 2020, da boblen sprakk etter mange år med boligbygging i en skala verden aldri før har sett maken til.

Eiendomsmarkedet utgjør ifølge BBC omtrent en fjerdedel av kinesisk økonomi.

– Kinesiske regioner og «kommuner» – for å bruke det ordet – har finansiert store deler av sine budsjetter ved å selge eiendom. Pengene blir lånt opp i lokale banker eller i skyggebanksystemet. Når eiendomsutviklingen stopper opp, får ikke kommunene solgt flere tomter, og bankene i regionen har også et problem, sier Eitzen.

Les også

Må refinansiere med skyhøye renter og tøffe krav

Med fallende eiendomsverdier og økt egenkapitalkrav, må mange finne mellomfinansiering med rente over 15 prosent og løpetid på 12–18 måneder. Innfris ikke lånet, mister aksjonærene alt.

Og problemene sprer seg. Ifølge det statlige kinesiske statistikkbyrået, referert av Statista, vokste kinesisk økonomi med 5,2 prosent i fjor, men Det internasjonale pengefondet (IMF) tror veksten faller til 4,16 prosent i år. Prognosene for de kommende årene tilsier et en hellende vekstkurve ned mot 3,38 prosent i 2028.

Det ville vært mer enn godkjent i Europa, men er langt unna vekstratene Kina pleide å ha: I årene 2012–2015 var den årlige BNP-veksten på over 7 prosent.

– Spørsmålet er om når sentralmyndighetene skal gå inn og baile ut de lokale enhetene. Jeg tror dette dreier seg vesentlig mer om kinesisk innenrikspolitikk. I dette politiske spillet ender man med noe som er økonomisk vanskelig, og Kina går enda tregere, sier Eitzen.

– Så en tvangsavvikling kan være litt som å rive av plasteret?

– Ja, det kan hende. Men det tror jeg ingen i Vesten egentlig har peiling på.