Mens regjeringen ønsker å satse stort på batteriproduksjon, vindturbiner og annen tradisjonell industrivirksomhet, havner vi langt bakpå i det digitale kappløpet, mener professor Tor W. Andreassen, som leder innovasjonssenteret Digital Innovation for Sustainable Growth (DIG) ved Norges Handelshøyskole (NHH).
I et innlegg i Finansavisen i dag advarer han om at næringsminister Jan Christian Vestres (Ap) vekststrategi kan føre til tapte muligheter for Norge.
– Jeg var på CES-messen i Las Vegas, og da møtte jeg bare ett norsk foretak. Ellers var det nesten bare asiatiske og amerikanske selskaper. Noen dager senere lanserte Vestre «Made in Norway»-etiketten, som er et tiltak for å nå det selvpålagte målet om 50 prosent vekst i eksporten av annet enn tømmer, olje og gass innen 2030. Og han kommer aldri til å nå det, sier Andreassen til Finansavisen.
Du ser det i Hurdalsplattformen; det er industriarbeiderne, det er fabrikkhallene, det er røyken fra smelteovneneTor W. Andreassen, NHH
CES – Consumer Electronics Show – er verdens største messe for forbrukerelektronikk, med rundt 135.000 deltagere og over 4.000 utstillere.
– Det er en ironi i hele innovasjonstenkningen vår – den tradisjonelle bunaden og slike ting får større oppmerksomhet enn å være der hvor fremtiden er. Det synes jeg er et paradoks.
Mye juling å få
Professoren mener regjeringens utgangspunkt er feil – at den står fast i et tankesett rundt eksisterende industri fremfor å tenke nytt om fremtidige vinnernæringer.
– En gruppe mennesker har flydd land og strand rundt for å lytte til hva næringslivet har lyst til å gjøre. De endte da opp med en rekke næringer som man vil satse på, deriblant vindmøller, batteriproduksjon, reiseliv og havbruk – typisk grønt og noe vi har tradisjon for.
– Så har Vestre fått juling for vindmøllene og juling for batteriene. Og reiseliv har sitt å stri med, siden det er en næring som spiser opp sitt eget næringsgrunnlag, med forurensning og overturisme. Jeg har spilt inn til Vestre at fremtiden er digital. Digitale tjenester kan du eksportere på et nanosekund med null fotavtrykk, uten økning i forurensning. Men det er et argument som ikke går inn, sier Andreassen.
Mener LO lurer i kulissene
– Ministeren kommer jo selv fra næringslivet, familien eier en tradisjonell produksjonsbedrift. Mener du næringspolitikken er for preget av hans bakgrunn?
– Jeg mener han er et offer for tradisjonell tenkning fra LO. Metaforene i språkdrakten er knyttet til den blå kjeledressen. Du ser det i Hurdalsplattformen; det er industriarbeiderne, det er fabrikkhallene, det er røyken fra smelteovnene. Men det er mye mer joggedresser enn kjeledresser i norsk næringsliv nå.
Hva betyr generiske varer? Blod, snørr og tårer for marginene. Så hele logikken er feilTor W. Andreassen, NHH
– Hva betyr det? Jo, det betyr at man må slippe inn en annen type bilde av arbeideren. Det er hodearbeideren, ikke kroppsarbeideren. Det tror jeg LO sliter med. Denne 4+1-dagersuken er ikke fordi du er sliten i kroppen fra å ha stått ved sveiseovnen, det er fordi du er sliten i hodet og vil gå ut i skogen sammen med ungene dine og gjøre noe helt annet. Det er en helt annen logikk som jeg tror Arbeiderpartiet sliter med – at verdiskapningen i den moderne økonomien er helt annerledes enn i den tradisjonelle industriøkonomien, sier Andreassen.
Ingen tro på batterier
Professoren viser til Finansdepartementets perspektivmelding, som viser at 80 prosent av BNP i Fastlands-Norge utgjøres av tjenesteytende sektor. Frem mot 2060 vil det bli 90 prosent.
– Og i mellomtiden jager vi vindmøller og batteriproduksjon. Det håndfaste. Og batteriproduksjon – det har jeg sagt offentlig – er død ved ankomst. Vi ligger så langt etter i å komme inn i det markedet sammenlignet med våre venner i Asia. Da tenker jeg på Kina, Japan og Sør-Korea, som har 90 prosents markedsandel og bygger ut kapasitet for å speile økt etterspørsel. Den vil komme fra Asia og Nord-Amerika. Og det er langt fra Arendal til Nord-Amerika og Asia, sier Andreassen, med henvisning til Morrows nye fabrikk i sørlandsbyen.
Nå er bergenseren i ferd med å ryke en sikring.
– Det er ingenting som tilsier at vi vil lykkes med batteriproduksjon i Norge. Strømmen er en knapphetsvare, som vi nå velger å lede inn i noe som vil gi et marginalt bidrag i noe som tenderer til å bli en generisk vare. Og hva betyr generiske varer? Blod, snørr og tårer for marginene. Så hele logikken er feil.
– Nå ser vi også at det ene private selskapet etter det andre trekker seg ut av vindmølleproduksjon, de legger det på is. Det må jo være en grunn til det.
Jeg opplever at Vestre leter desperat etter noe, og så kommer da denne «Made in Norway»-etiketten som han skal feste på etablerte næringerTor W. Andreassen, NHH
Andreassen presiserer at man ikke nødvendigvis bare trenger å satse på digitale tjenester, men:
– Det er mye mer å hente om man titter i den retningen, enn å gjøre gamle, analoge næringer mer eksportorienterte.
Nærings- og fiskeridepartementet svarer
Finansavisen oversendte uttalelsene fra Tor W. Andreassen til næringsminister Jan Christian Vestre. Nærings- og fiskeridepartementet ber oss sitere statssekretær Tore Sandvik på følgende:
«Fremtiden er digital. Der er jeg enig med Andreassen. Denne digitaliseringen har stor betydning for næringslivet. Potensialet for endring og verdiskaping er stort, men det kan også være konsekvenser som vi kanskje ikke ser i dag. Derfor jobber vi nå med et veikart for teknologi som vi skal legge frem før sommeren. Teknologien favner digitalisering, men også grensesprengende teknologier som KI. Veikartet skal beskrive terrenget og hvordan vi kan finne de gode veiene fremover i en digital fremtid hvor vi nasjonalt henger med teknologisk. Selv om næringsministeren og jeg er opptatt av grønn omstilling, nye næringer og fornybar energi, så er ikke det noen motsetning til digitaliseringen. Tvert imot er omstillingen helt avhengig av det teknologiskiftet som skjer nå. Vi vil ikke stå igjen på perrongen. Derfor lager vi dette veikartet slik at vi kommer oss riktig og godt avgårde mot den digitale fremtiden.»
– Mikke Mus-bevilgning
Merkeordningen «Made in Norway», som ble lansert av næringsministeren for «bærekraftige norske produkter og løsninger», synes Andreassen egentlig er en god idé. Ifølge Næringsdepartementet skal det være «et kvalitetsmerke for norske produkter og gi økt betalingsvilje for disse».
– Denne ideen om «Country of Origin» er veldig god. Det utløser en preferanse og kanskje en betalingsvilje, sier professoren.
Byråkratene led ihvertfall ikke av ressursmangel da konseptet ble utarbeidet. Ifølge departementet er ordningen «utviklet og tilpasset etter dybdeintervjuer og kvantitative tester med 200 norske bedrifter på tvers av sektorer».
Men heller ikke her slipper næringsministeren helt unna.
– Jeg opplever at Vestre leter desperat etter noe, og så kommer da denne «Made in Norway»-etiketten som han skal feste på etablerte næringer. Laks kan få den. Stål kan få den, sier Andreassen.
– Men så kommer rosinen i pølsen: De bevilger 14 millioner kroner til dette prosjektet. 14 millioner! Det er Mikke Mus! Hadde det vært 1,4 milliarder eller 14 milliarder – kanskje vi heller bare skal la være, la oss drikke opp pengene og ha det gøy i stedet.
