Nordic Mining vil deponere mindre i Førdefjorden
Nordic Mining har tillatelse til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. Tirsdag presenterte gruveselskapet flere prosjekter som kan redusere avfallet.


Staten vant nylig rettssaken der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom hadde saksøkt staten for å ha gitt utslippstillatelse til Nordic Mining på feil grunnlag. Tirsdag la gruveselskapet frem kvartalstall, og på presentasjonen kom det frem at anlegget i Engebøfjellet nå er halvferdig.
– Vår plan er at vi kommer i produksjon i løpet av året. Vi har ikke regnet med inntekter i år, men vi styrer mot en første skipning før årsskiftet, sier konsernsjef Ivar S. Fossum i Nordic Mining.
Under presentasjonen nevnte Fossum dessuten flere tiltak som kan redusere gruvedriftens fotavtrykk, slik at minst mulig mineraler blir deponert på havbunnen.
Nordic Mining
| (Mill. kr) | 4. kv./23 | 4. kv./22 |
| Driftsinntekter | 0,0 | 0,0 |
| Driftsresultat | −9,6 | −8,0 |
| Resultat før skatt | 19,3 | −40,8 |
| Resultat etter skatt | 19,3 | −40,8 |
– Vi har en lang produksjonsperiode foran oss, der vi skal bruke energi og prosesser på å ta mineraler fra hverandre. Hvis vi kan finne gode anvendelsesområder for flere av disse mineralene, er dette noe vi selvfølgelig vil undersøke videre. Det kan selvfølgelig også være av økonomisk interesse, sier Fossum.
Jobber med vindkraft
Nordic Mining har blant annet inngått en samarbeidsavtale med Stavanger-selskapet Saferock.
– Saferock planlegger å produsere sement på en litt annerledes måte for å kutte CO2-utslippene, og nå undersøker vi om våre restmineraler kan brukes i denne prosessen.
Ifølge konsernsjefen ser de også muligheten for å lage et jernsulfat som kan ha flere kommersielle muligheter. I tillegg er Nordic Mining i dialog med vindkraftssektoren.
– Vindkraftinstallasjoner offshore trenger mye ballast for å skape stabilitet. Vi har restmineraler som er tunge og som derfor kan komme til nytte i disse prosjektene. I tillegg har vi gråberg som produseres i dagbruddsfasen, som er en ressurs som vi over tid vil selge som pukk og ballaststein, sier Fossum.
– Hvor store inntekter kan disse prosjektene generere?
– Nok til at det er interessant å se på det for oss.
– Vi ønsker imidlertid å være tydelige på at dette aldri vil eliminere behovet for en trygg deponeringsløsning. Vi er edruelige på at dette kan gjelde for deler av reststrømmene, men neppe hele, sier Fossum.
Delte markeder
Går alt som planlagt, vil Nordic Minings første inntektsstrømmer fra mineralene rutil og granat komme i starten av neste år. Dette er to vidt forskjellige mineraler. Mens granat brukes til vannjetskjæring, sandblåsing og slipeformål, er rutil kjemisk sammensatt av titan og oksygen.
Rutil er det best egnede råstoffet til produksjon av titanmetall, som nå er definert som et kritisk metall i EU. Det brukes også til å fremstille ren titandioksid, som er et hvitt fargepigment til bruk i alt fra maling til iskrem.
– Hvordan er markedene nå?
– Det er et delt marked for rutil. Pigmentmarkedet beveger seg sideveis fordi eiendomsmarkedet i Europa, Kina og USA er flatt eller nedadgående. Vi ser imidlertid litt lysere prognoser fremover. Pigmentprodusentene har lave lagre, så med litt høyere etterspørsel vil markedet begynne å røre på seg igjen.
– For titanmetall er imidlertid markedet sterkt. Det henger sammen med at den sivile luftfartsindustrien er på vei tilbake etter pandemien. Det betyr store ordrer til flyprodusentene. I tillegg har vi en militær sektor som også er i sterk vekst.
Når det gjelder granatmarkedet, hevder Fossum at USA-markedet opplevde en liten nedgang mot slutten av fjoråret, blant annet som følge av værproblemer som igjen påvirket logistikk og transport.
– Det er mye granat som skipes fra Kina til Europa og USA. Vi ser nå at krisen i Rødehavet påvirker markedsbildet, sier Nordic Mining-sjefen.