– Jeg bommet på matpriser, som steg med 1,4 prosent, men det kommer i februar, ingen tvil, sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
Han ventet et større fall i inflasjonen enn SSB-tallene for januar viser, til 4,7 prosent for total inflasjon og til 5,3 prosent for kjerneinflasjonen. Men til tross for at matprisene falt mindre enn ventet, bidro de mindre opp på inflasjonen enn i januar i fjor.
– Likevel sank kjerneinflasjonen mer enn Norges Bank ventet. Det taler for at februar vil ligge enda mye lavere enn Norges Bank har forventet, når fallet i matprisene kommer i de tallene, mener han.
Årets første norske inflasjonstall var ventet å vise klar nedgang fra desembertallene. Konsensusestimatet var også at både total inflasjon og kjerneinflasjonen ville komme ut lavere enn Norges Banks anslag.
September-kutt
– På marginen betyr KPI som starter året litt lavere litt raskere rentekutt, men dette vil ta tid. Og inflasjonen er fortsatt kjempehøy. Dette er ikke noe stort fall, mener Cekov.
– Dette er grovt sett som Norges Bank ventet. Men desember vil skille seg mer ut, og åpne for rentekutt i september.
– Dette er helt rentenøytralt, og trekker ikke rentebanen i noen retning, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Han tror det uansett drøyer før Norges Banks første rentekutt, også fordi forventningene til kutt fra de store sentralbankene ute er skjøvet ut i tid.
– Markedene ser ut til å reagere lite på disse tallene. Det er også verdt å merke seg at det i markedet nå ikke er fullt ut priset inn et rentekutt fra Norges Bank før i august.
Under Norges Bank
I desember viste KPI en tolvmånedersvekst på 4,8 prosent, uendret fra måneden før, mens KPI-JAE sank fra 5,8 til 5,5 prosent. Begge deler var lavere enn Norges Bank ventet.
For januar ventet konsensus et fall i KPI til 4,6 prosent og i KPI-JAE til 5,3 prosent. Norges Banks prognose var henholdsvis 4,8 og 5,4 prosent.
Januartallet viser et mindre fall enn ventet, til 4,7 prosent for KPI, men større for kjerneinflasjonen, til 5,3 prosent. Begge deler er altså 0,1 prosentpoeng lavere enn Norges Bank ventet.
Sterkere krone
Det meste av tiden etter at Norges Bank utarbeidet sine prognoser har kronen vært 2–3 prosent sterkere enn ventet. Det vil slå ut i inflasjonstallene, men neppe før nærmere sommeren.
I stedet kan prisfrys-kampanjer på matvarer etter hvert påvirke tallene. Fra starten av året har de ulike kjedene innført ulike former for «prisfrys» og «garantier», men stikkprøver tilsier at dette neppe burde slå mye ut på helt kort sikt.
Derimot har den langvarige priskrigen på elbiler nå slått synlig ut i inflasjonstallene. Prisene på biler falt med 1,4 prosent fra desember til januar 2024.
– Importerte priser faller veldig raskt, konstaterer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
– Men det betyr at innenlandske priser holder seg høye. Det skyldes lønnsveksten, mener han.
– Det er et poeng å la importert prisvekst falle raskt, men da er vi avhengig av at kronen ikke svekker seg videre. Det betyr at alle argumenter for Norges Bank for å drøye første rentekutt står seg, mener Hov.
Priskampanjer
Gjennom høsten har fraktprisene og internasjonale markedspriser på både mat og flere råvarer sunket. Dette slår ikke bare ut i lavere matvarepriser, men gir også grunnlag for prisreduksjoner på andre områder. Denne uken varslet IKEA priskutt på ytterligere 1.200 varer, etter at 800 priser ble senket før jul. Begge kuttene gjennomføres uten at andre priser heves.
I tillegg er kraftprisene nå vesentlig lavere enn i januar i fjor. Det trekker KPI-veksten ned, selv om mye av prissvingningene nulles ut gjennom strømstøtten.
