– For at jeg skal betale én million med formueskatt må jeg ta ut 1,5 millioner i utbytte. Det slipper utenlandske eiere. Det skaper en konkurransevridning der utenlandsk eierskap blir belønnet, sier Trond Simarud, daglig leder og gründer i Simarud Electronic.
Det er en familiebedrift som Simarud har drevet i 52 år. Forretningsideen er ombygging av kjøretøyer til politi, brannvesen, kommuner og forsvar.
Inn til lokalene på Langhus kommer kjøretøyer som er ferdige fra fabrikk, men ikke tilrettelagt for sluttbrukerens behov. Ut fra verkstedet sørøst for Oslo triller biler som har fått både sirener, blålys, foliering, dekor og sikkerhetsutstyr.
– Vi bygget den første bilen til politiet som ble vist på Olsenbanden-filmene. Fra 1974 og frem til 2014 har bedriften bygget over 5.000 politibiler, sier Simarud.
Simarud Electronic
| (Mill. kr) | 2023 (anslag) | 2022 |
| Driftsinntekter | 20 | 19,4 |
| Driftsresultat | - | 1,3 |
| Resultat før skatt | 3 | 2,1 |
| Årsresultat | - | 1,6 |
Eier: Trond Roy Simarud.
– Vi taper anbud
Én konkurrent er Volvo Cars. Selskapet er børsnotert i Sverige med kinesisk hovedeier, og bilkonsernet har et datterselskap for å utstyre spesialkjøretøyer.
Den andre konkurrenten er Moss-baserte Handicare, som i rundt ti år svenske Nordic Capital som største eier. I fjor ble imidlertid bedriften kjøpt av Sandefjord-baserte Cognia.
Simarud forteller at han har planlagt å øke kapasiteten for å styrke seg mot konkurrentene.
– Men formuesskatten og uforutsigbar skattepolitikk gjør at vi taper anbud. Derfor har vi valgt å skrinlegge en planlagt ekspansjon, sier Simarud.
– Regnestykket gikk ikke opp
I 2001 bygget bedriften et nytt industribygg på Langhus i Nordre Follo Kommune. 15 år senere ønsket Simarud å ekspandere sin virksomhet og kjøpte en tilleggstomt av kommunen.
Tanken med ekspansjonen var å komme tilbake i politibilmarkedet og i tillegg satse på eksport til Sverige.
Planer om enda et nytt industribygg startet tidlig, og prosjektplaner for dette bygget ble ferdigstilt i 2020. Men skattesjokk fra Jonas Gahr Støres regjering til la planene på is i 2022.
– Hvorfor kom formuesskatten som en overraskelse på deg?
– Overraskelsen var at de økte både formuesskatten og utbytteskatten. Siden jeg må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, klarer jeg ikke å få regnestykket til å gå opp, svarer han.
Han opplyser at han betalte 600.000 kroner i formuesskatt for rundt to år siden, og at han nå betaler rundt 800.000 kroner.
– Pengene til formues- og utbytteskatt må tas fra bedriften og dermed tappes bedriften for egenkapital. Regnestykket gikk ikke opp, sier Simarud.
Industribygget var budsjettert til 35 millioner kroner. I tillegg vurderte Simarud å satse ytterligere 10 millioner på automatisering og nye maskiner, totalt 45 millioner
Det var også planlagt 10 nye arbeidsplasser dersom prosjektet industribygg var blitt realisert. Bemanningen i bedriften har imidlertid vært helt jevn de seneste årene.
.
– Ønsker gjennomgang
Forrige uke hadde Simarud besøk av en delegasjon fra Fremskrittspartiet. I spissen sto nestleder og finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi og stortingsrepresentant Roy Steffensen.
Limi og Steffensen er ikke avvisende til bedriftseierens forslag om å fjerne formueskatten ved å øke firmaskatten.
– Det viktigste er at utenlandske og norske eiere har like vilkår. FrP ønsker en fullstendig gjennomgang av skattesystemet for å sikre at norsk næringsliv og eiere ikke har dårligere vilkår enn skatteparadiser som kjøper seg opp i norske selskaper, sier Limi.
– Jeg kan ikke flytte til Sveits fordi jeg må være her for å drive bedriften. Mitt alternativ er ikke å flytte, det er å selge. Grasrota i norsk industri begynner nå å murre. Norge blir solgt bit for bit, sier Simarud.
Han foreslår i stedet å øke bedriftsbeskatningen fra 22 til 25 prosent, og beholde utbytteskatten.
– Dette vil generere like mye som formueskatten gjør i dag, og både norske og utenlandske eiere vil operere under like forhold. Med en slik ordning vil både norske og utenlandske eiere betale 25 prosent i skatt, sier han, sier han.
