Økte skatterabatt på gårder enda mer

Gårdeiere i Norge har 90-100 prosent skatterabatt. Fra nyttår økte Trygve Slagsvold Vedum skatterabatten enda mer. – Bør granske bøndenes alle mulige skattefordeler, sier Jan Petter Sissener.

Publisert 19. feb. 2024 17:24
Article lead
ENDA STØRRE RABATT: Landbrukseiendommer har hatt 90-100 prosent skatterabatt sammenlignet med virkelig verdi. Ved nyttår økte finansminister Trygve Slagsvold Vedum skatterabatten for de som kjøper gårder med ytterligere 6,7 prosent. Foto: Fredrik Varfjell

«Kjemper for skatten han aldri har betalt selv», skrev Finansavisen 15. februar. Artikkelen viste at finansminister Trygve Slagsvold Vedum aldri hadde betalt formuesskatt til tross for at han er eneste eier av en stor gård i Stange med to store eneboliger, gigantisk låve og en rekke andre bygninger.

Trygve Slagsvold Vedum er imidlertid ikke alene. 16. februar viste Finansavisen en oversikt over 20 av de dyreste landbrukseiendommene til salgs på Finn, og deres respektive formuesverdier. Rabattene var mellom 95 og 100 prosent.

Blant disse var Henning Solbergs eiendom i Spydeberg med prisantydning på 12 millioner og formuesverdi på 755.000 kroner. Nylig kjøpte Fearnley-partner Knut Georg Barth storgården Vøyen i Vormsund for 28,75 millioner. Formuesverdien var 1,39 millioner.

PEN RABATT: Henning Solbergs gård i Spydeberg er på tvangssalg for 12 millioner. Kjøperen vil få en formuesrabatt på 11,25 millioner. Foto: Ioannis Lelakis - EFKT

Ytterligere formueskutt

Det stopper imidlertid ikke der. For Finansdepartementet, ledet av Trygve Slagsvold Vedum, har nettopp kuttet formuesverdien enda mer. Fra 1. januar 2024 ble nemlig verdien av jordbrukseiendom med inntektsgivende aktivitet satt til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. Det fremgår av takseringsreglene fra Skatteetaten.

I de samme takseringsreglene ett år tidligere fremgikk det at verdien skulle settes til 75 prosent av skattemessig formuesverdi. 

I reglene som trådte i kraft fra 1. januar 2024 fremgikk det ganske riktig at endringen innebar en nedjustering av formuesverdiene med 6,7 prosent.

Full verdi på bolig og næring

I snart 20 år har norske skattemyndigheter arbeidet for at virkelig skal være utgangspunkt for verdsettelse av eiendeler når det kommer til formuesskatt. Lov av 12. desember 2008, nr. 99 var utgangspunktet for en ny metode for fastsettelse av formuesverdi på næringseiendom.

SSBs modeller ble benyttet både ved verdsettelse av næringseiendom og boligeiendom. Men for dem som bor på gårder er det fortsatt en historisk verdi som er utgangspunktet, kun justert med en prosentsats.

Landbruksmegler Ketil Koppang uttalte fredag til Finansavisen at flere enn Vedum har jaktet lav formuesskatt gjennom kjøp av landbrukseiendom.

«Rikskjendiser har bedt meg skaffe dem skog og utmark for ikke å bli drept av formuesskatt», uttalte han, og sa at verdsettelsen av skog og jord var helt symbolsk.

– Granske skattefordeler

Finansmannen Jan Petter Sissener har reagert på den gunstige skattleggingen av landbrukseiendommer.

– Regjeringen burde umiddelbart sette ned et utvalg, noe de jo er så gode på, for å granske bøndenes alle mulige skattefordeler, og få ryddet opp i noe som fremstår veldig skjevt og urimelig, sier han.

KREVER GRANSKNING: Jan Petter Sissener vil at skattefordelene tilknyttet landbruket blir gransket. Foto: Ivan Kverme

– Vedum er tro mot sine egne. Hvorfor bøndenes driftsmidler skal ha en verdsettelse som avviker fra alle andre er ytterligere skjulte subsidier. Skulle vært interessant å se hva landbruket virkelig koster i form av subsidier om vi inkluderer alt, sier Sissener.

– Norske bønder opptrer som en stat i staten. De overøses med fellesskapets midler og snor seg unna skatt.