Satser skattekroner på Uganda-hydrogen
En kunstgjødselfabrikk til 4 milliarder er på beddingen i Øst-Afrika. Sentralt i prosjektet er to norske investorer.


– Vi ser et enormt potensial i å øke avlingene til bøndene i regionen og dermed gi økte inntekter og matsikkerhet uten å øke klimagassutslippene, sier Tellef Thorleifsson, adm.dir. i Norfund.
Thorleifsson kunngjorde 16. februar et grønt hydrogenprosjekt i Uganda. Anlegget er i milliardskala, og norske investorer er sentrale, med Stavanger-baserte Westgass og Norfund i front.
Den ene er Westgass, med Kam Group som hovedeier. Kam Group ble startet i 2020, har 21 millioner kroner i egenkapital, og har i sin tur Jarle Clemmet Molstad, Arne Åkerlund og Kinar Kent som eiere.
Den andre er Norfund. Det er statens investeringsfond for utviklingsland, som ved årsskiftet hadde en portefølje på 36,2 milliarder kroner i komittert kapital. Thorleifsson kom til Norfund i 2018 etter å jobbet mer enn 20 år med tidligfaseinvesteringer i Northzone.
Bruker lokal vannkraft
I Uganda er det planen å lage grønt hydrogen til lokal produksjon av kunstgjødsel i et av verdens fattigste land. Målet er å produsere 200.000 tonn gjødsel pr. år.
Hydrogenet kombineres med nitrogen for å produsere grønn ammoniakk, som i sin tur vil inngå i sluttproduktet. Energikilden er et lokalt vannkraftverk som skal levere 100 megawatt fornybar energi.
Westgass har fått med seg selskapet Industrial Promotion Services (IPS), og partene har skaffet en felles utviklingsavtale med Ugandas regjering.
IPS er industri- og infrastrukturutviklingsdelen av Aga Khan Fund for Economic Development, som har 60 års erfaring med industri- og infrastruktur i Afrika.
400 millioner dollar
Norfund delfinansierer prosjektet, som også har fått tilskudd fra Norad.
– Westgass og Norfund er sammen i Westgass International, som vil sette opp et felles prosjektfinansieringsselskap sammen med IPS. Dette vil eie prosjektselskapet som finansieres opp med inntil 400 millioner dollar for investering, opplyser Per Kristian Sbertoli, leder for samfunnskontakt i Norfund.
Beløpet tilsvarer 4,2 milliarder kroner.
Norfund har i denne omgang gitt et konvertibelt lån på 2 millioner amerikanske dollar, tilsvarende 21 millioner kroner. Norfund ser imidlertid mulighet for større investeringer etter hvert som prosjektet utvikles.
– I tråd med mandatet
Siden oppstart har Norfund levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 5,1 prosent i investeringsvaluta. Kapitalen blir overført fra staten over bistandsbudsjettet.
– Hvorfor går norske skattepenger til dette formålet?
– Prosjektet er i tråd med mandatet Norfund har om å gjøre investeringer som bidrar til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland, svarer Sbertoli.
Lånet kommer fra Norfunds Frontier Facility. Det er en egen bevilgning Norfund forvalter for prosjekter med høyere risiko enn i Norfunds kjerneportefølje.
Sbertoli er sparsom med ytterligere detaljer om lånet.
– Lånet er gitt på markedsmessige betingelser, og ved en eventuell konvertering vil det skje basert på en markedsbasert, uavhengig vurdering, opplyser han.
Transaksjonen kom i stand ved at Norfund ble invitert inn av Westgass.
– Når skal dette prosjektet levere avkastning? Og hva er sjansen for at det faktisk vil skje?
– Norfund er satt opp for å ta risiko, og når vi gjør denne investeringen gjennom Frontier Facility, er det uttrykk for at vi anser investeringen som mer risikabel enn prosjektene i vår kjerneportefølje, svarer Sbertoli.
– Prosjektet er imidlertid godt utredet av anerkjente aktører, og det er et partnerskap av sterke industrielle aktører. Vi tror det vil kunne levere avkastning på sikt, men det vil kreve langsiktighet og tålmodig kapital, legger han til.
Planen er å forberede fullfinansiering av anlegget i løpet av halvannet år, og deretter bruke rundt tre år på bygging.
