I oktober 2019 markerte den færøyske oppdretteren Bakkafrost sitt inntog i Skottland gjennom oppkjøpet av The Scottish Salmon Company. 

Ved oppkjøpstidpunktet hadde den skotske virksomheten i lenger tid vært blant oppdrettsselskapene med dårligst lønnsomhet. Til tross for at Bakkafrost de siste fire årene har varslet om en snuoperasjon i Skottland, har ikke historien endret seg. 

I 2023 fikk den skotske virksomheten et operasjonelt driftsresultat på minus 155,1 millioner danske kroner. 

Slår man sammen det operasjonelle driftsresultatet siden oppstart i 2019, tilsvarer det et tap på 708,1 millioner danske kroner, omtrent 993 millioner norske kroner basert på gjennomsnittlige valutakursen de fire siste årene.

På Færøyene har Bakkafrost derimot en mye mer lønnsom drift, der de har akkumulert et operasjonelt driftsresultat i samme periode på 4,9 milliarder danske kroner, omtrent 6,8 milliarder norske. 

– Sett i ettertid har Skottland vært «bad business» til nå, men vi har ikke sett Skottland ferdig utviklet, sier Arctic Securities-analytiker Christian Nordby.

– Så langt har Bakkafrost hatt mye dårlig smolt fra eksterne leverandører. Nå får de både større og høyere kvalitet på smolten som burde gi bedre resultater snart.

Venter lønnsomhet

Sjømatanalytiker i Carnegie, Philip Scrase, forteller at meglerhuset forventer at Bakkafrost vil nærme seg break even på driften i Skottland i 2024. 

Dette begrunner han med at segmentet vil selge omtrent 70 prosent av fullårsvolumet i første halvår der prisene er høyest, samtidig som at de unngår å ha for mye biomasse i sjø i andre halvår der risikoen for dødelighet er økende. 

– Selv om vi forventer lønnsomhet i 2025, er det først i 2026 at selskapet virkelig vil kunne bevise den nye driftsmodellen med storsmolt, som vi forventer vil gi tryggere biologi og bedre resultater i Skottland, sier han.

– I mellomtiden er risikoen fortsatt ganske høy, selv om grepene som Bakkafrost tar i 2025 og 2026, hvor de tar ut mer fisk før sommeren, bør være risikoreduserende.

BURDE FOKUSERT PÅ FÆRØYENE: – Sett i ettertid hadde nok selskapet vært bedre tjent med å fokusere på virksomheten på Færøyene enn å gå inn i Skottland, sier sjømatanalytiker i Carnegie, Philip Scrase. Foto: Thomas Bjørnflaten

Ifølge analytikeren gjenstår det derimot å se om selskapet kan drifte trygt med sunn biologi i Skottland. 

– Utgangspunktet har vært svært krevende, og forholdene i Skottland er nok blitt tøffere over tid med høye sjøtemperaturer som har gitt grobunn for gjelleproblemer og bakterielle sykdommer. Videre har selskapet en del grunne lokaliteter med dårlige forhold for oppdrett, og det tar tid å få godkjent søknader om å flytte på lokaliteter, noe vi mener er nødvendig for å lykkes i Skottland over tid, sier han.

– Det har krevd store investeringer og mye tid å bygge en ny verdikjede. Sett i ettertid hadde nok selskapet vært bedre tjent med å fokusere på virksomheten på Færøyene enn å gå inn i Skottland.

Les også

Milliardene som gikk i vasken: – Ingen planer om å selge aksjer

De ble kalt vekstraketter og gullgruver. Men så snudde det for børsfavorittene. Gründere, investorer og toppsjefer har mistet papirverdier for flere milliarder. – Jeg har investert langsiktig og har ingen planer om å selge aksjer, sier Øyvind Birkenes. 

Slår ned på aksjekursen

1. november 2019 ble Bakkafrost-aksjen handlet for 572 kroner, og bikket to år senere all-time high på 790 kroner pr. aksje. Aksjen begynte å flørte med en lignende kurs i april i fjor da den var oppe på 776 kroner pr. aksje. 

I dag handles aksjen derimot til 592 kroner, ned 23 prosent siden i fjor, og 24 prosent siden toppen. 

Skal man tro Arctic Securities-analytiker Christian Nordby kunne aksjekursen vært mye høyere.

– Hva tror du aksjekursen ville vært dersom Bakkafrost aldri hadde gått inn i Skottland?

– 850 kroner er et greit estimat, sier Norby, som tilsvarer en forskjell på nær 44 prosent fra dagens kurs.

Sjømatanalytiker i Carnegie, Philip Scrase, mener det er vanskelig å spekulere, men påpeker at dersom man ser på opprinnelig kjøpesum, samlede investeringer i en oppgradert verdikjede, samt akkumulert underskudd utgjør det omtrent 10 milliarder kroner. 

– Basert på vår verdsettelse av virksomheten i dag, utgjør det en negativ delta på i størrelsesorden 150 kroner pr. aksje før man eventuelt regner inn alternativkostnaden av at kapitalen kunne vært investert for eksempel på Færøyene, sier Scrase. 

Optimistisk

I tirsdagens rapport mener Norby at selskapet gir positive signaler til utviklingen i Skottland, der de ser slaktevekter på mellom 4,5 til 5 kilo inn i første kvartal, samtidig som at mye fisk blir tatt ut før andre halvår. 

– Virker som de har noe bedre kontroll, sier han. 

Les også

– Den desidert billigste lakseaksjen

Aksjekommentator Karl Johan Molnes mener Bakkafrost ikke lenger fortjener premium-prising, og foretrekker mye heller Mowi.

På konsernbasis hadde Bakkafrost et fall i operasjonelt driftsresultat i fjerde kvartal til 365 millioner danske kroner, mot 376 millioner samme periode i fjor. 

Når det gjelder omsetningen landet den på 1.562 millioner danske kroner i kvartalet, ned fra 1.940 millioner i fjerde kvartal 2022. 

Oppdretteren hadde et slaktevolum på 17,1 tonn i kvartalet, og beholder guidingen for 2024, der de venter et totalt slaktevolum på 91.000 tonn, fordelt på 66.000 tonn fra Færøyene og 25.000 tonn fra Skottland.

Norby venter nå at første kvartal 2024 kommer til å bli et godt kvartal for Bakkafrost. 

– Det er på grunn av en god biologi og store slaktevekter. Det er en høy storfiskpremie i markedet for tiden ettersom Norge har mye nedklasset fisk. Bakkafrost kan derfor kapitalisere på dette, sier han.