Det er også noteringsboom på Oslo Børs. Både startups og etablerte selskaper flokker til Euronext Growth og hovedlisten. Alle vil være med på moroa. I løpet av året blir hele 68 bedrifter notert på markedsplassen.

Et av dem er det norske teknologiselskapet Huddly.

Bak selskapet står gründer Stein Ove Eriksen. Han og resten av teamet har utviklet kameraer som bruker kunstig intelligens og er spesielt egnet for videokonferanser og videosamtaler i møterom.

– Siden vi startet Huddly for ti år siden har vi beholdt det teknologiske forspranget i videkonferansemarkedet gjennom bruk av AI-teknologi, forteller Eriksen i en e-post.

– Det mest spennende vi har gjort så langt er utviklingen og lanseringen av Huddly Crew, et AI-drevet flerkamerasystem som regisserer møtene som om de var en TV-sending. Det gjør at det blir mye mer effektivt og mindre slitsomt å samarbeide over video og det øker dermed produktiviteten hos kundene våre, utdyper gründeren.

Før den varslede børsnoteringen ble Huddly priset til tre milliarder kroner. Like etter noteringen gikk kursen opp i 23 kroner pr. aksje. På topp hadde gründeren en børsformue på over 180 millioner kroner.

Men det var 2021. Mye har skjedd siden den gang. 

Før jul 2021 overlot gründeren sjefsstolen til Alexander Woxen, og i 2023 gikk stafettpinnen videre til Graham Williams. Eriksen har rollen som produktdirektør i selskapet. I dag finner vi både Rasmussengruppen, Trond Riiber Knudsen og Jakob Hatteland på eiersiden. Investoren Jon Øyvind Eriksen kom også inn på eiersiden i januar i år, gjennom investeringsselskapet Sonstad AS.

Siden 2021 har aksjekursen falt som en sten. Majoriteten av papirverdiene toppsjefen hadde for tre år siden er borte.

– Nå bruker jeg tiden på videreutvikling av Huddly Crew-teknologien, og er ikke spesielt opptatt av hva aksjekursen var i går eller blir i morgen, sier Eriksen.

I dag har han aksjer i Huddly til en verdi av kun 15,1 millioner kroner. Kursen er nede i 60 øre – og hele selskapet har en børsverdi på 336 millioner kroner.

I november i fjor gjennomførte Huddly en rettet emisjon og Eriksens selskap, SOM Holding AS, investerte åtte millioner kroner i bedriften. Det førte til at gründeren gikk fra en eierandel på omtrent 3,7 prosent til 5,03 prosent.

Men Huddly og gründer Stein Ove Eriksen er langt ifra alene. Den siste tiden har markedet begynt å se konsekvensene av noteringsboomen og kurstoppene i 2021. Det er gått noen år siden børsnoteringene, og mange av de høye ambisjonene du hørte om for noen år siden er lagt på is. Løfter er brutt. Nå må selskapene rapportere ferske tall, og for mange er resultatene dårlige. Det har fått konsekvenser.

En halv milliard er nesten borte

For snart fire år siden hentet solselskapet Ocean Sun 100 millioner kroner og gikk på børs. Forventningene til startupen var store. Veksten hadde skutt fart. Og like etterpå ble bedriften nominert til Future Unicorn Award, som kårer Europas mest lovende vekstselskaper, og endte med en andreplass i den internasjonale konkurransen.

Ocean Sun utvikler teknologi for flytende solparker. Adm. direktør og medgründer Børge Bjørneklett etablerte selskapet i 2016. Solparkene de utvikler kan minne om oppdrettsanlegg på havet, men i vannoverflaten ligger det en stor membran med solcellepaneler. Gründeren hadde erfaring fra blant annet Hydro, REC Solar og Aker Solutions før han etablerte solenergiselskapet.

Siden børsdebuten på Euronext Growth i 2020, har toppsjefen sittet stille i båten uten å selge noen aksjer. Ved notering hadde han 9,4 millioner aksjer. Da var de verdt litt over 150 millioner kroner. Så steg kursen. Plutselig var aksjene til Bjørneklett verdt over 500 millioner kroner.

Men siden den gang har det gått nedover. Aksjekursen har svingt kraftig gjennom de siste årene. Siden toppen i begynnelsen av 2021 har kursen gått fra nærmere 60 kroner per aksje til fire kroner i skrivende stund.

– Kursen i OSUN har ikke korrelert særlig med utviklingen av teknologien i selskapet og den sterkt økende interessen for flytende solenergi, skriver Bjørneklett i en e-post til Finansavisen.

I dag er markedsverdien på selskapet på kun 179 millioner kroner, og papirtapet til gründeren har vært stort. Nå er aksjene til Bjørneklett kun verdt 37,5 millioner kroner.

– Selskapet har god balanse, og personlig har jeg ingen planer om å selge aksjer. Derfor er jeg upåvirket av svingningene, fortsetter gründeren.

Torsdag denne uken ble det kjent at Bjørneklett forlater Ocean Sun som toppsjef, og Kristian Tørvold tar over med umiddelbar virkning. 

Gründernes papirformuer nesten borte

De to gründerne bak Atlantic Sapphire hadde aksjer for 1,5 milliarder kroner på det meste. Nå er verdiene nesten borte.

Det norske oppdrettsselskapet gikk på børs i 2018 med store planer om å drive oppdrett på land, med anlegg i USA. Aksjen nådde toppen i februar 2021. Da var kursen på nærmere 150 kroner pr. aksje. Gründerne Johan E. Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik satt på aksjer for 1,5 milliarder kroner gjennom investeringsselskapet Alsco.

– Vi var de første som startet med økologisk oppdrett av laks, vi var de første som satset på landbasert oppdrett i markedet i kommersiell størrelse og vi skal være blant de første som bidrar til at lukket produksjon i sjø også blir en suksess, forteller Løvik via e-post.

Men i løpet av de siste årene har aksjekursen torpedert. Nå er aksjekursen nede i 1,7 kroner, og hele selskapet har en børsverdi på 1,38 milliarder kroner.

– For meg og Johan har Atlantic Sapphire vært å skape store papirverdier, for så å tape store papirverdier. Derimot har formuesskatten vi har måtte betale vært et reelt større tap for oss som gründere, fortsetter Løvik.

Et økende kapitalbehov har også gjort medgründerne til minoritetsaksjonærer. Da selskapet gikk på børs eide Alsco 15,1 prosent av aksjene. I dag er eierandelen på 1,31 prosent, og gründernes ti millioner aksjer er bare verdt 18 millioner kroner. Andreassen eier i tillegg 1,1 millioner aksjer gjennom Jea Invest, som har en verdi på 1,9 millioner kroner.

– Men vi ser fremover og tenker langsiktig. Vi ønsker ikke å selge, men å skape, utvikle og drive. Det vi bryr oss om er å produsere laks på en mer miljøvennlig måte og med bedre fiskevelferd enn det vi gjør i dag. Det betyr å jobbe med produksjonsmetoder som er mer bærekraftige enn dagens åpen merd-teknologi, utdyper Løvik.

I fjor trakk Andreassen seg først som styreleder, og deretter som toppsjef.

Fra 250 millioner til 18 millioner

I begynnelsen av februar skrev Finansavisen om papirverdiene til gründer og toppsjef Andreas Thorsheim i Otovo. På få år har aksjene hans gått fra å være verdt 250 millioner kroner til under 20 millioner kroner.

For tre år siden ble solcelleselskapet Otovo notert på Euronext Growth. Andreas Thorsheim startet bedriften fem år tidligere. Gründeren hadde gjort karriere i Opera Software og tidligere i mediebransjen.

Ved børsnoteringen ble selskapet verdsatt til 1,8 milliarder kroner. Deretter steg kursen, og bare ti måneder senere var markedsverdien steget til over tre milliarder kroner. På topp var Thorsheims aksjer verdt hele 250 millioner kroner. Han har sittet på 8,6 millioner aksjer siden før noteringen.

Men de siste årene har aksjen falt kraftig, og Thorsheim har mistet det meste av den urealiserte gevinsten. Høsten 2022 var kursen på mellom 20 og 30 kroner per aksje. I dag er aksjekursen på 2,1 kroner, og selskapet har en markedsverdi på lunkne 585 millioner kroner. Det betyr at Thorsheims aksjer kun har en verdi på 18,1 millioner kroner.

Milliardverdier forsvant

Ladeselskapet Easee startet opp etter at gründer Jonas Helmikstøl gikk fra konkurrenten Zaptec for å starte noe eget. I begynnelsen vokste bedriften i rakettfart. I 2021 omsatte elbilladeselskapet for 1,4 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 496 millioner. Dermed kom den ferske gründeren inn på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, med en formue på 1,6 milliarder. I 2022 anslo Kapital at formuen var økt til 2,3 milliarder for Helmikstøls eierandel i Easee på 26 prosent.

Men så begynte problemene å dukke opp, og Easee fikk salgsforbud av det svenske Elsäkerhetsverket. Bakgrunnen var at blant annet jordfeilbryterløsningen i laderne ikke oppfylte standardkravene. Salgsforbudet ble etter hvert gjeldende i Norge også.

Utfordringene førte til at Helmikstøl begynte å snakke om et stort kapitalbehov og nye emisjoner. I fjor sommer gjorde Finansavisen beregninger som viste at Helmikstøls papirverdier hadde gått fra 2,3 milliarder kroner til rundt 26 millioner på litt over et halvt år.

Har ingen planer om å selge aksjer

Øyvind Birkenes har over 20 års erfaring fra industri i både inn- og utland. Han kom inn som øverste leder av børsnoterte Airthings for snart ti år siden. Selskapet, som opprinnelig het Corentium, ble startet opp i 2008. Først utviklet de radonmålere. Etter hvert har de satset mer og mer på annen teknologi og andre luftkvalitetsmålere, som for eksempel kan måle mugg eller luftfuktighet, eller løsninger som skal drifte bygg smartere med lavere energibruk.

– Vi har en langsiktig strategi og bygger selskapet rundt den. Vi ser at flere og flere får øynene opp for hvor viktig det er for helse og velvære med god luftkvalitet, samt hvor mye energi man kan spare ved å gjøre eksisterende bygg smartere med våre løsninger, sier Birkenes i en e-post.

Høsten 2020 ble selskapet børsnotert på Euronext Growth, da kalt Merkur Market, og i 2022 gikk det over til hovedlisten til Oslo Børs. For noen år siden fortalte Birkenes at målet var å nå en milliard kroner i omsetning innen 2024. Men i løpet av sommeren 2021 måtte toppsjefen innrømme til Finansavisen at det ble vanskelig å nå 100 millioner dollar allerede i 2024. Nylig kom teknologiselskapet med ferske tall for 2023. De omsatte for totalt 36,6 millioner dollar, eller omtrent 390 millioner kroner, i løpet av fjoråret.

– Airthings vokser raskere enn våre konkurrenter, og har topplinjevekst med sterke bruttomarginer selv under utfordrende markedsforhold. I fjerde kvartal i fjor var vi opp ni prosent i omsetning, deler Birkenes.

I november i fjor trakk han seg som toppsjef, og i mars skal han fratre stillingen. Både investor Geir Førre og tidligere alpinstjerne Aksel Lund Svindal er å finne på eiersiden. Birkenes har også hatt aksjer i selskapet siden børsnoteringen. Lenge hadde han 2,8 millioner aksjer, som var verdt cirka 40 millioner kroner på topp. I likhet med flere andre vekstaksjer, nådde aksjen til Airthings toppen i februar 2021. Da var kursen på 15 kroner pr. aksje.

Men deretter gikk det nedover også for Airthings. Sommeren 2022 hadde Birkenes fortsatt 2,8 millioner aksjer, men papirverdiene hadde falt til 14,5 millioner kroner.

Siden den gang har aksjekursen falt enda mer. I dag er aksjekursen på tre kroner og aksjeverdiene til den tidligere toppsjefen er nede i 9,5 millioner kroner for 3,1 millioner aksjer.

– Dette markedet er i en tidlig fase med ekstremt stort potensial over de kommende årene. Jeg har investert langsiktig i Airthings, og har ingen planer om å selge aksjer.

500 millioner har nesten forduftet

Tidligere denne uken skrev Finansavisen om børsnoterte Norsk Renewables, tidligere kalt Norsk Solar. Siden børsnoteringen på Euronext Growth for knappe tre år siden, er 96 prosent av papirverdiene blitt borte. Aksjen åpnet på 10,90 kroner under børsdebuten, og kurstoppen kom tre uker senere med en prislapp på 13,58 kroner pr. aksje. Det ga selskapet en markedsverdi på én milliard kroner.

Norsk Renewables ble startet opp i 2017 av Petter Berge, Øyvind Vesterdal, Are Selstad, Murshid Ali og Lars Helge Helvig. Sistnevne er selskapets største aksjonær med 53,1 prosent av aksjene, som han eier gjennom investeringsselskapet Valinor. Han har bakgrunn fra vindkraftbransjen. I tillegg til gründerne finner vi også Svein Harald Øygard og Finn Magnus Torall på aksjonærlistene.

Helvig har ikke solgt en eneste aksje i løpet av de siste syv årene. Under kurstoppen i 2021 hadde han aksjer verdt en halv milliard kroner. Men etter et kraftig kursfall gjennom de siste årene er aksjekursen i dag på magre 46 øre. Det betyr at Helvigs papirverdier har gått fra en halv milliard til 18,5 millioner kroner på få år.

Bedriften gjennomfører for øyeblikket en emisjon. Først var planen å hente 30 millioner kroner, men tirsdag denne uken ble kapitalbehovet utvidet ytterligere til mellom 30 og 45 millioner kroner. Emisjonskursen er på 0,30 kroner pr. aksje, langt lavere enn dagens aksjekurs. Også Helvig har tegnet seg i den nye emisjonen – med 30 millioner kroner.