Stein Erik Hagen trues med byggenekt:Flere hundre millioner på spill
Oslo kommune gjør alt de kan for å stoppe Stein Erik Hagens planer om 3.200 kvadratmeter bolig i Holmenkollåsen. Det kan koste milliardæren dyrt.


I fjor vår søkte Stein Erik Hagen Oslo kommune om å få bygge fire tomannsboliger og to eneboliger på en tomt han eier rett ved sin egen luksusvilla i Holmenkollen. Det førte til enorme protester fra flere naboer, skrev Finansavisen. Nå setter også Oslo kommune seg på bakbeina. Nylig sendte Plan- og bygningsetaten ut et varsel om midlertidig byggeforbud på eiendommen. Det kan bety spikeren i kisten for milliardærens storstilte utbyggingsplaner.
– En utvikler kan få store problemer når kommunen vedtar midlertidig forbud mot byggetiltak, sier senioradvokat Caroline Waller Gusland i Tenden Advokatfirma.
Utbyggingen kunne blitt god butikk for Hagen. Kvadratmeterprisen for arkitekttegnede hus med eksklusive materialer, populær beliggenhet og rå utsikt er svært høy. Nå går han mest sannsynlig glipp av flere hundre millioner kroner i salgsinntekter.
Stort potensial
Orkla-eieren har de siste 20 årene bodd i en praktfull bolig på 1.500 kvadratmeter i Holmenkollen. For 14 år siden sikret han seg også nabotomten. Den kjøpte han av investor og motekonge Ola Mæle for 34,5 millioner kroner. Mæle planla selv å bygge en ny gigantisk generasjonsbolig her til rundt 100 millioner kroner, men planene strandet.
Nå ønsker Hagen selv å realisere potensialet på den nesten 14 mål store tomten.
De fire tomannsboligene er planlagt å bli på 380 kvadratmeter hver, mens de to eneboligene er tegnet til 340 kvadratmeter. Bak prosjektet står Sweco Architects. Arkitektkontoret skriver i rammesøknaden at de seks paviljongaktige husene vil bli skånsomt fordelt på eiendommen, slik at bebyggelsen inngår som en integrert helhet i omgivelsene.
Redd for trærne
Det holder ikke for Oslo kommune, som nå altså setter foten ned. I brevet, sendt til både arkitektkontoret og tiltakshaver, skriver Plan- og bygningsetaten at Hagens eiendom er regulert etter en plan som ble vedtatt for mer enn 30 år siden. Blant argumentene for at kommunen nå ønsker midlertidig byggeforbud nevnes at eiendommen i dag er dekket av skog, samt at den ligger eksponert mot skianlegget i Holmenkollen. I tillegg påpekes det at både sosial og teknisk infrastruktur er mangelfullt utbygget i området.
Også at i alt 116 trær må felles er problematisk, ifølge kommunen. Dette fordi gjeldende reguleringsplan ikke har et sterkt nok vern av større trær.
– Midlertidig forbud mot tiltak er en slags sikkerhetsventil for å hindre endringer som ikke er ønskelig for den videre planleggingen av eiendommen, forklarer kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i Plan- og bygningsetaten i Oslo.
Hissige naboer
Det er mye som tyder på at Oslo kommune har lyttet til protestene fra Hagens naboer. I fjor sommer kunne Finansavisen avsløre at det var kommet inn flere klager. Blant annet mente noen av naboene at naturen burde bli bevart, de var engstelige for økt trafikk, store inngrep på tomten og at deres egen bolig ville falle i verdi. En av naboene skrev blant annet:
“Denne planen kan ikke godkjennes av oss da det fremkommer av tegning at disse boligene blir sjenerende for vår utsikt og vil forringe verdien på vår bolig betraktelig.”
Enkelte av naboene protesterte også på høyden på husene som ligger øverst nærmest veien. De trakk blant annet frem alle de store trærne som måtte felles, og at det ville påvirke Holmenkollbakkens kulturhistoriske verdi og dyrelivet.
Kjøper seg tid
Larsen i Plan- og bygningsetaten forteller at man i dette tilfellet har foreslått et forbud fordi man ønsker å vurdere om tiltaket er i tråd med ønsket utvikling i området.
– Hvis forbudet blir vedtatt, betyr dette at vi har anledning til å utsette alle former for tiltak, også tiltak som ikke er søknadspliktige. Med tiltak menes oppføring, riving, endring, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg. Et tiltak kan også innebære terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, sier kommunikasjonsrådgiveren.
Et midlertidig forbud mot tiltak varer i inntil fire år, men kan i særlige tilfeller forlenges. I løpet av disse fire årene må kommunen vedta en ny plan for området, hvis ikke faller forbudet bort.
– Konsekvensen for innsendt søknad blir at den blir stilt i bero til planspørsmålet er avklart, sier Larsen.
Vanskelig å vinne frem
For Hagen personlig kan imidlertid konsekvensene bli langt større. Ifølge advokat Caroline Waller Gusland har kommunen nokså vid adgang til å vedta midlertidig forbud mot tiltak der de vurderer at det er behov for ny regulering, samt at endring av eiendommer og byggetiltak vil kunne vanskeliggjøre og undergrave dette planarbeidet.
Tiltakshaver skal imidlertid gis mulighet til å uttale seg til kommunens foreløpige vurdering.
– Uttalelsen tas med i vurderingen av om det midlertidige forbudet skal vedtas eller ikke, sier advokaten.
– Kan Stein Erik Hagen ha rett på erstatning?
– Jeg kjenner ikke denne konkrete saken. Dessuten er det nok litt for tidlig å si. På mer generelt grunnlag kan jeg likevel si at det er høy terskel for å vinne frem med et erstatningskrav som følge av et midlertidig forbud mot tiltak, forutsatt at det er vedtatt på riktig grunnlag.
Det er Scandinavian Development som står som tiltakshaver på prosjektet. Selskapet er eid av Hagens venn Erik Bøhler, og driver med eiendomsutvikling for utbyggere og investorer.
Stein Erik Hagen skriver til Kapital at han ikke ønsker å kommentere saken.


