De siste månedene har amerikanske statsrenter lagt seg lavere enn toppen i fjor høst. Tiårig statsrente er ikke lenger 5 prosent, som på det høyeste, men rett under 4,3 prosent. Det har bidratt til at frykten for den høye og raskt voksende statsgjelden i USA har avtatt, mener obligasjonsforvalterne i Pimco.
Og noen av driverne bak den høye veksten i statsgjelden i fjor er på retur. Det er imidlertid en falsk trygghet, for nå vil andre, og mer varige, drivere ta over. Ikke minst ligger det an til klar vekst i utgiftene i Medicare og trygdeutgiftene.
– Brattere rentekurve
«Hvis vi ikke får endring enten i de regelstyrte utgiftene eller i skattene, noe som ikke virker sannsynlig de kommende årene, vil markedet trolig kreve, og få, økte premier for å holde lang statsgjeld. Dette vil gi en brattere yield-kurve», skriver sjeføkonom Richard Clarida og Libby Cantrill, sjef for den politiske analysen i Pimco, i et notat.
«Men selv om den langsiktige gjeldsutviklingen er problematisk, tror vi ikke at det vil bli en statsfinansiell krise i USA på lenge, og vi tror fortsatt at amerikansk statsgjeld er en viktig del av aktivaallokeringsstrategier», understreker de.
Enorme renteutgifter
Fjoråret ga uansett økte gjeldsbekymringer. Clarida og Cantrill kaller året for «en perfekt storm».
Budsjettunderskuddet nådde nesten 2.000 milliarder dollar (eller 2 billioner dollar). Dette tilsvarer 7,5 prosent av BNP. Dette er mer enn dobbelt så høyt underskudd som det 50-årige gjennomsnittet på 3,7 prosent. Bak underskuddet lå et provenyfall på 9 prosent og 11 prosent økning i utgiftene, ifølge det partipolitisk nøytrale Congressional Budget Office (CBO).
Noe av underskuddet skyldes engangseffekter og forbigående forhold, ikke minst redningsaksjonen som fulgte etter kollapsen i Silicon Valley Bank og en engangsjustering av trygdeytelser.
Samtidig kostet rentene alene 700 milliarder dollar. Dette er nesten like mye som USA bruker på forsvaret, og tilsvarer 2,9 prosent av BNP.
Helse og trygder tynger
Ved utgangen av 2023 var føderal gjeld 98 prosent av BNP. Dette vil nær dobles til 172 prosent av BNP innen 2054, anslår CBO. Dette vil løfte statlige renteutgifter til 6,5 prosent av BNP.
CBO anslår dessuten at utgiftene til trygder og Medicare alene vil nå to tredjedeler av statsbudsjettet utenom renteutgiftene, opp fra rundt 50 prosent nå.
Kongressen er tilsynelatende blitt mer opptatt av gjeldsveksten og underskuddet, men bare tilsynelatende, mener Clarida og Cantrill. Kranglene rundt budsjettunderskuddene og gjeldstaket har bare dreid seg om de diskresjonære utgiftene, og ikke de rettighetsstyrte utgiftene. Dette utgjør mindre enn en fjerdedel av statsbudsjettet (og andelen vil synke i takt med økte helse- og trygdeutgifter).
Biden og Trump viderefører
«Dessuten har begge partienes antatte presidentkandidater lovet å ikke røre hverken Medicare eller trygderettighetene, selv ikke for fremtidige mottakere av slike ytelser», understreker Pimco-toppene.
De to antatte kandidatene har til og med indikert at de trolig vil forlenge midlertidige skattekutt til ut 2025.
«Dette kan beløpe seg til nye 3–4 billioner dollar i økt statsgjeld over ti år», anslår Pimco.
Alle disse faktorene trekker i samme retning: Rentekurven vil bli brattere. Investorer vil kreve økte premier for å sitte på lange obligasjoner, slår Pimco fast uten forbehold.
Fordi dollar også i fremtiden må antas å være verdens dominerende valuta, vil det være en grense for hvor høyt lange renter vil nå, mener Clarida og Cantrill.
«Amerikansk statsgjeld forblir “den reneste skitne skjorten” i det globale statsgjeldsmarkedet».
