Inflasjonen i USA vil falle, men ikke før i 2025, tror Citi.
I januar sank total inflasjon (CPI) fra 3,4 til 3,1 prosent, men nivået er i praksis uendret siden juni-juli i fjor. Kjerne-CPI har falt bare 0,2 prosentpoeng siden september, og banker fortsatt oppunder 4 prosent.
Situasjonen er litt lysere, om man ser på Personal Consumption Expenditure-indeksen (PCE), som Federal Reserve foretrekker fremfor CPI. Likevel er kjerne-PCE fortsatt 2,9 prosent.
Og enten man ser på den ordinære konsumprisindeksen (CPI), kjerne-CPI, eller Personal Consumption Expenditure-indeksen, vil prisveksten holde seg omtrent uendret ut 2024, hvis Citi får rett.
Men så, fra slutten av 2024 til slutten av 2025, faller de ulike indikatorene omtrent et prosentpoeng til tett over 2 prosent.
Høye bokostnader
En viktig grunn til at inflasjonen ventes å holde seg tilnærmet stabil i år er bokostnadene. I målingen av inflasjonstakten legges det nå større vekt på småhus og eneboliger enn tidligere, og her har prisveksten holdt seg høyere enn for leiligheter, skriver Citi i en kommentar.
Dette tilsier en vekst på 0,35–0,5 prosent hver måned ut året i husleiekomponenten, og med størst fare på oppsiden.
I tillegg ligger det an til et større bidrag til inflasjonstallene fra helse- og legeutgifter, ikke minst fordi kuttet i Medicare-ytelsene fra januar ligger an til å bli reversert.
Høy lønnsvekst
Også om man ser bort fra slike enkeltelementer i inflasjonsmålingene, er det underliggende prispresset i USA høyt.
I januar var tolvmånedersveksten i lønningene 5,7 prosent, og dermed omtrent som i fjor sommer. Torsdag ventes imidlertid data som viser at produktivitetsveksten har holdt seg høy, ifølge Yardeni Research.
«Både inflasjons- og aktivitetsdata har vært solide i det siste, og selv om arbeidsmarkedet skulle bremse noe, vil Fed forbli bekymret over den vedvarende inflasjonen og trolig ikke signalisere noe snarlig rentekutt, som heller kommer i juni, slik markedet priser inn,» skriver valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets i en ukesoppsummering.
