De amerikanske sysselsettingstallene fredag ettermiddag er igjen den store makrobegivenheten markedene forbereder seg på.
For en måned siden ble sysselsettingsveksten dobbelt så sterk som ventet, 353.000 personer, og månedene før ble kraftig oppjustert. Nå venter konsensus mer normale 200.000 nye stillinger, og en halvering av månedsveksten i lønningene.
Men selv dette indikerer et fortsatt veldig sterkt arbeidsmarked, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Sysselsettingsveksten er fremdeles betydelig høyere enn før pandemien. Vi er godt over nivået der arbeidsmarkedet ikke lenger bidrar til inflasjonspresset, understreker han.
– Jubler over svake tall
Han tror, i likhet med konsensus, på et betydelig lavere tall fredag.
– Jeg blir ikke overrasket om vi får et veldig lavt tall, som en motreaksjon på de to sterke månedene bak oss. Ofte ser vi at slike tall går fra grøft til grøft. Derfor er det viktig å se på lengre gjennomsnitt, og de tyder ikke på at sysselsettingsveksten er svak.
Men det er nettopp det markedene nå håper på, klare tegn på at det går dårligere:
– Man venter på en bekreftelse på at rentehevingene biter, på at økonomien er blitt kjøligere, sier Martinsen.
– Det samme gjelder for Norge; vi ville jublet over svakere lønnsvekst. Da er det noe som er baklengs. Vanligvis ville man jublet over tegn på at økonomien går godt. Men når sentralbankene har strammet mer til, jo bedre økonomiene går, så er dårlige nyheter blitt gode nyheter.
– Lagarde skuffet markedene
Torsdag var både ESB-sjef Christine Lagarde og Fed-sjef Jerome Powell ute med det markedene oppfatter som duete signaler. Rentefallet i eurosonen var imidlertid ganske kortvarig.
– Markedet hadde håpet på en tydeligere guiding på et rentekutt i juni, og ble kanskje skuffet utover i pressekonferansen.
Martinsen peker på at ESB har bitt seg fast i utviklingen i veldig trege indikatorer.
– De ser særlig på lønnsveksten, kostnad pr. produsert enhet og produktivitetsveksten, størrelser som endrer seg langt ute i syklusen. Det gjør de fordi de er redde for å kutte renten for tidlig, slik at de kan bli tvunget til å slå kontra.
Han mener akkurat det samme gjelder for Norges Bank nå:
– De ser hvilken vei det går, men er kjemperedd for at kronekursen går feil vei.
Etter torsdagens signaler fra de store sentralbankene, priser markedene igjen inn litt større sannsynlighet for rentekutt i juni, og noe flere rentekutt i løpet av året.
Juni-kutt på banen
ESB-sjef Christine Lagardes viktigste budskap torsdag var at ESB «vet litt mer i april, men mye mer i juni», og at det ikke er nødvendig at lønnsveksten videre faller for at renten kan kuttes.
Fredag viste nye tall at lønnsveksten avtok fra 5,3 til 4,7 prosent i eurosonen fra tredje til fjerde kvartal 2023. Også bedriftenes marginer ble redusert dette kvartalet. Begge deler er nøkkelfaktorer ESB følger nøye med, og de nye tallene bidrar til å forsterke troen på et juni-kutt.
Etter ESBs pressekonferanse torsdag fulgte Frankrikes sentralbanksjef Francois Villeroy de Galhau opp med:
«Det er veldig sannsynlig at første rentekutt kommer i vår. Våren strekker seg fra april til 21. juni», sa Villeroy de Galhau ifølge Bloomberg.
Fed-sjef Jerome Powell sa under sin høring for kongressen at Fed «ikke var langt unna» tryggheten om at utviklingen går riktig vei som må være på plass for at renten kan kuttes.
«Når vi når den tryggheten, og vi er ikke langt unna, vil det være riktig å begynne å ta ned nivået av innstrammende pengepolitikk», sa Powell.
