CANNES, FRANKRIKE: Høye boligpriser og strenge kapitalkrav gjør døren trang for førstegangskjøpere i Oslo og andre byer. Obos, USBL og Fredensborg Bolig er blant utbyggerne som prøver seg på «leie for eie» for å få boligkjøpere på kroken. Enkelt forklart innebærer konseptet at man kjøper en andel i boligen og leier resten, inntil man har skaffet nok penger til å kjøpe hele.
Nå prøver også oppstartsselskapet Address å komme seg inn på markedet.
«Ikke klar til å kjøpe bolig ennå? Vi kjøper boligen du ønsker, slik at du kan leie den mens du sparer til egenkapitalen. Vårt leie til eie program er laget for å gjøre deg til boligeier innen fem år,» heter det på hjemmesiden.
Address vil hente inn kapital til et boligfond som skal kjøpe leiligheter fra utbyggere som sliter med å selge, for så å leie dem helt eller delvis ut til beboerne.
Som «sluttbruker» betaler man et etableringsgebyr på 1 prosent av boligverdien. Da får man en rett – men ikke plikt – til å kjøpe ut boligen etter en viss tid, for en pris tilsvarende indeksert boligprisutvikling i området.
I mellomtiden får Address markedsleie for andelen, i tillegg til et forvaltningshonorar fra investorene.
Et Klarna for boliger
– Våre sluttkunder er priset ut av boligmarkedet. Det er et problem vi tror kommer til å vokse. Visjonen er å bygge opp et slags Klarna for boliger, sier medgründer og daglig leder Nedim Mavric.
Jeg vil si at en milliard ikke egentlig er så mye. Det blir kanskje 200 boligerAlexander Palmqvist, Address
Finansavisen møter ham og kollegaen Alexander Palmqvist under eiendomsmessen Mipim i Cannes, der de forsøker å hente inn penger til fondet.
– Initial closing er 200 millioner kroner. Målet er en milliard, sier Mavric.
– Det er mye penger?
– Vi har store ambisjoner og høy etterspørsel. Vi har fått inn søknader fra sluttbrukere tilsvarende 1,7 milliarder kroner. Det kommer inn nye søknader hele tiden.
– Jeg vil si at en milliard ikke egentlig er så mye. Det blir kanskje 200 boliger. Vi må ha en viss størrelse for at organisasjonen skal bli effektiv. Så en milliard skal vi løse, det skal vi få til, supplerer Palmqvist, som er bosatt i Stockholm og har bakgrunn fra svensk og tysk eiendomsbransje.
Gründerne vil ikke kommentere hvor mye de har fått tilsagn på hittil.
– Vi har primært snakket med norske investorer, men nå er vi her for å treffe internasjonale investorer også, sier Mavric, som tidligere har jobbet med derivater og equity finance i Nordea.
Kjente investorer er med
Mavric er hovedaksjonær i Address, og står oppført med drøyt 43 prosent av aksjene. Men lenger ned på listen dukker også Øystein Stray Spetalen opp. Investoren eier rundt 3 prosent via et oppstartsfond. Odd Rune Austgulen er også registrert med en mindre aksjepost.
– Fondet løser ikke bare et problem for sluttbrukere, men også et kapitalbindingsproblem for utviklere. De får satt i gang flere prosjekter tidligere, sier Mavric.
– Når vi snakker med utviklere, er det mange som sitter med volumer de ikke kan håndtere. Vi kan ta hånd om et større volum, vi kan kjøpe 20 enheter i én handel, sier Palmqvist.
– At utbyggere sliter med å selge boliger kan endre seg?
– Ja, men vi kan inngå rammeavtaler og partnerskap med utviklere, og slik bli en foretrukket partner.
Venteliste
Gründerne anslår at Address til nå har brukt 5 millioner kroner på utviklingen – et arbeid som har tatt et par år. Men ennå er ingen boliger kjøpt.
– Vi har brukt mye tid på strukturen og det juridiske. Vi har fått godkjennelse fra Finanstilsynet som et alternativt investeringsfond, og har fått fantastisk feedback så langt.
– Feedback fra hvem – dere har jo ennå ingen kunder?
– Søknader kommer inn via hjemmesiden vår. Folk ringer oss og vi møter dem. Ventelisten er lang, sier Mavric, som sier han er i dialog med flere eiendomsselskaper om pilottransaksjoner.
Selv kom han til Norge fra krigsherjingene i Bosnia tidlig på 1990-tallet.
– Jeg har opplevd hvordan det er å starte med nesten ingenting på boligmarkedet. Det driver meg og oss til å få til ting.
