Markedsverdien til den populære sektoren hadde tredoblet seg siden nyttår. Pandemien som gjorde sitt inntog i mars samme år, ga sektoren et realt dytt. 

Men mye har skjedd de siste fire årene. 

For et knapt år siden kunne vi melde om helt andre tilstander enn i 2020. I fjor vår skrev vi at aksjene til bioteknologiselskapene hadde stupt. 24 milliarder kroner i papirverdier var tapt. Den negative trenden har fortsatt for mange av selskapene. 

Torsdag 7. mars kollapset aksjen til Ultimovacs etter nedslående nyheter. Den aller mest lovende studien til selskapet gikk ikke som planlagt. Både investorer og analytikere hadde hatt stor tro på hudkreftstudien, men resultatet var at vaksinen Ultimovacs har utviklet ikke hadde noen effekt.

Konsekvensen ble at aksjen falt over 90 prosent.

Den samme dagen som Ultimovacs-aksjen kollapset, kom nyheten om at Hubro Therapeutics gikk konkurs. De hadde hatt problemer i flere måneder, og måtte til slutt kaste inn håndkleet. Selskapet jobbet med en kreftvaksine til forebygging og behandling av arvelige krefttyper. 

Stein Erik Hagens Canica og statlige Investinor var to av de største eierne før konkursen. Med tiden gikk de likevel tom for penger og manglet finansiering til videre utvikling av selskapet – og i begynnelsen av mars sa det stopp.

Børsboom for biotech

I 2020 og 2021 ble haugevis med biotechselskaper ble notert både på Oslo Børs og globalt, til skyhøye prisinger.

– Folk kastet penger etter slike vekstcaser. Mange ble notert i svært tidlig fase, flere allerede i preklinisk fase til gode verdivurderinger. Det hadde tidligere vært uhørt å børsnotere selskaper med kun data fra dyreforsøk. Som kjent gikk det meste ned i mars 2020, men de neste tre kvartalene var helt fantastiske for biotech globalt og i begynnelsen av 2021 var det all-time high, sier Geir Hiller Holom, analytiker i DNB Markets.

Han trekker frem flere årsaker til børsboomen vi så for tre-fire år siden.

– Vi så flere gjennombrudd i bransjen. For eksempel innen mRNA-teknologi, som coronavaksiner. Det ga en sterk tro på biotechsektoren. Dessuten var regulatoriske myndigheter mer løsningsorienterte med tanke på å godkjenne medisiner. Bare tenk på hvor raskt det gikk med coronavaksinene. Noe som selvfølgelig også er sentralt var at rentene var lave, og det gjorde at techaksjer og vekstaksjer med usikre inntekter langt frem i tid var attraktive, utdyper analytikeren.

Men så skjedde det noe. Pilene begynte å peke nedover. Verdier ble barbert bort og entusiasmen forsvant.

– Inflasjonsspøkelset kom og økte prisen på kapital. Det ble vanskeligere å hente penger og plutselig sto vi med altfor mange listede selskaper i forhold til tilgjengelig kapital. Tidligere hadde investorer lagt stor verdi på fremtidig potensial, men i det nye bildet ser investorer mer etter hvilke resultater selskapene faktisk har oppnådd. Alt dette kombinert har gjort at biotech har falt to år på rad, forklarer Holom.

– Hva skal til for å endre den negative trenden nå?

– Hittil i år har den amerikanske biotech-indeksen tikket oppover. Utsiktene sier at rentene etter hvert skal ned og derfor har det helt klart vært positive tegn i USA på starten av året. Helsesektoren er den sektoren som har hatt mest IPO-aktivitet hittil i år og det har vært flere eksempler på svært vellykkede biotech-noteringer.

Det er med andre ord tegn til positivitet, men analytikeren tror det fortsatt vil være tøft for mange av bedriftene innenfor biotech.

– Mange selskaper har utsatt å hente kapital i håp om bedre tider. Av de som har forsøkt er det mange som ikke har lykkes og som har måttet nedskalere alle eller deler av programmene sine, andre igjen har hentet penger med ekstremt store rabatter. Selv om det begynner å se lysere ut, betyr ikke det at alle norske biotechselskaper vil gjøre det bedre. En del prosjekter som fikk hentet kapital for et par år siden hadde ikke klart det i dag, og har trolig ikke livets rett.

Fra favoritt til taperaksje

To børsnoterte selskaper Holom ikke har troen på er BerGenBio og Ultimovacs.

– BerGenBio er et selskap som har holdt på lenge, men hittil har ikke teknologien deres vist overbevisende kliniske resultater etter vårt syn. De har de siste årene gjort en del endringer i strategien som gjorde at selskapet for en tid tilbake måtte begynne det kliniske løpet litt på nytt. Da blir beste utfall av studiet at legemiddelet er trygt, samt tidlige effektsignaler på relativt få pasienter. Vi tror dessverre ikke disse dataene vil skape veldig mye investorinteresse før de igjen trenger å fylle på kassen.

Ultimovacs har tidligere vært et av selskapene der analytikeren har sett stort potensial. Men etter nyhetene som kom i forrige uke kalte han situasjonen i Ultimovacs for “en krise for selskapet”. Fredag for en uke siden kuttet han kursmålet fra 200 til 4 kroner, og gikk fra en kjøps- til salgsanbefaling på aksjen.

– Er det ingen vei tilbake for Ultimovacs?

– Studien som kom med resultater nå i mars var hovedstudien deres. Det var den vi og markedet hadde klart mest forventninger til. Når den ikke har lykkes, så blir vi veldig bekymret for den kliniske nytten til vaksinen på tvers av studiene og spørsmålstegnene man hadde etter mesoteliom-studien vi fikk resultater fra i fjor blir følgelig større. På toppen av det har både flere styremedlemmer og nøkkelinvestorer solgt seg helt ut.

Før aksjen kollapset 7. mars var aksjekursen oppe i 118,80 kroner. Etter nyhetene om den siste studien falt kursen til 8,70 kroner pr. aksje. Børsverdien gikk fra 4,1 milliarder kroner før børsåpning, til 439 millioner kroner.

– Aller først må jeg si at vi er veldig skuffet, og ikke minst overrasket, sier Carlos de Sousa, adm. direktør i Ultimovacs.

Den som har hatt det største papirtapet er Bjørn Rune Gjelsten. Han gikk tungt inn i selskapet etter at hans egen far ble kreftsyk. I flere år har Gjelsten vært største eier av bioteknologiselskapet. Han har enn så lenge ikke solgt noen aksjer etter kollapsen. Før kursfallet 7. mars satt Gjelsten på aksjer i Ultimovacs verdt 772 millioner kroner, men så gikk papirverdier for 703 millioner kroner opp i røyk.

– Innen bioteknologi er studiene de største årsakene til aksjens stigning eller fall. Investorene reagerer selvfølgelig, sier Sousa.

Stein Erik Hagen har vært nest største eier i Ultimovacs, gjennom investeringsselskapet Canica. Men i løpet av de siste dagene har investoren solgt seg helt ut av selskapet. Aksjonærlistene viser også at tidligere alpinist Kjetil Jansrud hadde kastet kortene i Ultimovacs.

Har penger til ut året

Hudkreftstudien til Ultimovacs skal nå legges til side. I stedet må selskapet jobbe videre med de andre studiene de har startet på.

– Det har vært en strategisk beslutning i selskapet å jobbe med flere studier samtidig. Videre prøver vi å se på dataene fra denne studien og lære av dem. Samtidig er fokuset vårt nå på de andre studiene vi har, selv om vi har en mørk sky hengende over oss for øyeblikket.

Nå er det hovedsakelig to andre studier de satser på: NIPU-studien på lungehinnekreft og FOCUS-studien på hode- og hals kreft.

– Vi forventer resultatene i tredje kvartal i år. De ulike studiene våre utforsker effekten av vaksinen i helt forskjellige krefttyper, med ulike kombinasjoner av medikamenter på ulike typer pasienter.

Enn så lenge har Ultimovacs penger til å overleve ut året.

– Men vi ser på ulike måter å forlenge varigheten av pengene vi har til utover i 2025.

En av analytikerens favoritter

DNB-analytikeren har dekket aksjen til Nykode Therapeutics de siste tre årene. Torsdag morgen denne uken slaktet han aksjen og tok ned kursmålet med 70 prosent, fra 102 til 32 kroner. Men han beholder kjøpsanbefalingen.

– Da jeg tok opp dekning av selskapet i 2021 dreide investordiskusjonene seg i hovedsak rundt teknologiens potensial og dette ble også i langt større grad priset inn. Vi ser fortsatt like stort potensial, men i dag dreier investordiskusjonene seg i større grad om hvilke data selskapet faktisk kan vise til, forklarer Holom.

– De har absolutt lovende data, men de fleste utviklingsløpene er fortsatt i en relativt tidlig fase med mange år igjen før de potensielt kan nå markedet. Når jeg ikke lenger kan argumentere for at aksjen skal opp i 100 om et år, er jeg nødt til å kutte kursmålet. Men jeg mener selskapet ser bedre ut enn noen gang. Jeg har et fundamentalt uendret syn på aksjen og vi tror også på et veldig spennende 2024. Denne aksjen er fortsatt mitt top-pick, fortsetter han.

Har kjente investorer på eiersiden

Nykode Therapeutics har falt med 40 prosent det siste året, og i løpet av de siste seks månedene har kursen falt over 45 prosent. I dag er aksjen nede i 14,18 kroner.

– Jeg forstår godt at den allmenne investor synes det er komplisert med biotech i disse dager, sier Michael Engsig, adm. direktør i Nykode Therapeutics.

I begynnelsen jobbet de mest med å utvikle vaksiner mot kreft. Men etter hvert begynte de å sikte seg inn mot infeksjonssykdommer og autoimmune sykdommer også. I oktober i fjor hentet bioteknologiselskapet 505 millioner kroner i ny kapital til en kurs på 17,10 kroner. En av de nye investorene som kom inn var amerikanske Capital Group.

– Vi har fått noen av verdens mest anerkjente investorer på laget. Denne eksterne valideringen er med på å redusere risikoen for de som vil investere hos oss. Vår plattform-teknologi gjør at vi raskt kan utvikle nye produkter og derfor er vi ikke et one product company, forteller Engsig.

I fjor omsatte selskapet for totalt 13 millioner dollar, eller omtrent 136 millioner kroner. Underskuddet ble på 35 millioner dollar, eller cirka 366 millioner kroner.

På eiersiden finner vi både Jan Haudemann-Andersen og et kobbel av kjente investorer. Både Jan Petter Sissener, Grunde Eriksen, Arne Blystad, Rasmussen-familien, Runar Vatne og Ketil Skorstad har investert i selskapet.

– Siden biotech er en komplisert sektor å investere i for folk flest, hjelper det når kjente og store investorer går inn i selskapet. Vi blir naturligvis påvirket av de dramatiske begivenhetene som har skjedd i biotech rundt oss i Norge. Negative nyheter i sektoren har automatisk en effekt på investorer, men jeg tror det er en forbigående effekt, utdyper Engsig.

Har falt over 90 prosent

En annen aksje Holom i DNB Markets har troen på i tiden fremover er Circio, tidligere kalt Targovax. Høsten 2016 ble selskapet børsnotert. Ambisjonene var store for selskapet som jobbet med immunterapi mot ulike kreftformer. Etter hvert gikk aksjekursen i været, og våren 2017 lå kursen på over 20 kroner pr. aksje.

Men så snudde det.

I løpet av de siste fem årene har aksjen falt 97,23 prosent. Analytikeren er likevel positiv.

– De har endret fokus de siste årene og gjort om strategien til å fokusere på preklinisk utvikling av sirkulært RNA. Vi synes det er en veldig spennende teknologi. Innenfor dette området er det gjort noen store avtaler og Circio har tung ekspertise innenfor dette området. Problemet på kort sikt er at de har et konvertibelt lån som holder aksjen tilbake i det korte bildet. Men vi tror selskapet har en stor potensiell oppside på litt lengre sikt, utdyper han.

I dag er markedsverdien på magre 45,97 millioner kroner og aksjekursen nede i 5,9 kroner.

– For oss har det vært en svært krevende periode, forklarer Erik Digman Wiklund, adm. direktør i Circio.

På eiersiden finner vi blant annet seriegründer og milliardær Jakob Hatteland. Han har 35.333 aksjer, verdt 200.000 kroner. For Circio har inntektene uteblitt enn så lenge. Selskapet har ikke kommet med tall for fjerde kvartal 2023 eller hele 2023, men halvårsrapporten fra i fjor viste et underskudd på 76 millioner kroner før skatt.

– Da jeg tok over selskapet var det flere utfordringer med de kliniske programmene. Vi var avhengige av å hente 500 millioner kroner. Det viste seg å være umulig, fortsetter han.

Wiklund tok over som toppsjef for under tre år siden. Med en stor del av markedsverdien barbert bort, har selskapet vært nødt til å skifte fokus. I løpet av det siste året har bedriften både gjort et lederbytte, byttet navn og begynt å satse på en ny teknologiplattform innenfor sirkulært RNA.

– Nå har vi flere viktige patenter på plass, og jobber med å dokumentere effekten av dette i museforsøk.

Selv om Circio opprinnelig er et norsk selskap som er børsnotert i Norge, har Wiklund valgt å flytte mye av aktiviteten over svenskegrensen.

– I Sverige er det både lettere å rekruttere folk og det er langt mer risikokapital tilgjengelig. Det er en mye mer moden bransje i Sverige og Danmark. I Norge er økosystemet innen legemiddelutvikling mye mindre og tilgangen på spesialistinvestorer begrenset, mener Wiklund.

Verdiene er borte for PCI Biotech

PCI Biotech har også hatt en tøff reise gjennom årene. I juni 2020 sto aksjekursen i all-time high på 86 kroner. Men så gikk det nedover. For to år siden kalte Investtech aksjen for en høyrisikoaksje. 2022 startet hardt da selskapet avviklet en klinisk studie. Det gikk utover aksjekursen. Et halvt år senere skjedde det samme igjen, ved at selskapet ikke fikk finansiert en studie. Aksjekursen kollapset. Konsekvensen ble at de måtte nedbemanne hele det kliniske teamet.

– Tiden under pandemien var tøff for oss. Vi måtte gjennom en hel restrukturering i 2022 og tilpasse oss de nye omgivelsene med tilgang på mindre kapital, sier Ronny Skuggedal, adm. direktør i PCI Biotech.

Aksjen har falt over 90 prosent de siste fem årene, og over 20 prosent det siste året. I dag er kursen nede i 1,5 kroner pr. aksje og markedsverdien på kun 57 millioner kroner.

Nå satser de for fullt på effektivisering av genterapiproduksjon. I oktober i fjor inngikk selskapet et forskningssamarbeid med en internasjonal partner for utprøving av teknologien.

– Genterapi er en potensielt livreddende behandling og effektivisering av produksjonen er veldig etterspurt i industrien.

Som for flere bioteknologiselskaper som ikke har kommersialisert produktene enda, er det ikke store inntekter i PCI Biotech enda. I fjor hadde selskapet et tap på 20,3 millioner kroner, mot et underskudd på 55,1 millioner året før.

– Nå skal vi oppskalere teknologien vår. Vi har ikke hentet kapital siden 2018. Den kapitalen jobber vi fortsatt med, sier Skuggedal.