Det er langt ned til Norges største arbeidsgivere, som Norsk Hydro, Equinor og Telenor. Disse har fra 36.000 ansatte og nedover.

Skal man ha lederutfordringer på dette nivået må man ut av Norge.

Og akkurat denne våren har det vært et lite rush. Etter påske går Trond Westlie inn som finansdirektør i den danske vindkraftgigaten Ørsted. Pål Kildemo annonserte nylig at han slutter i Hydro for å bli finansdirektør i selskapet Emirates Global Aluminium. Legg til at Anders Røed i fjor sluttet som Ringnes-sjef for å bli toppsjef i Kronenbourg i Frankrike. Og så må vi ikke glemme Bjørn Gulden, som ble toppsjef i Adidas i fjor.

Konstant reise

For to og et halvt år siden ble Carl-Fredrik Bjor utnevnt til CEO for ISS i hele Nord-Europa. Siden har han også fått ansvar for Storbritannia og Irland. Dette er det største området i ISS, med 100.000 ansatte. ISS globalt har mer enn 350.000 ansatte. Landsjefer i 14 land rapporterer til Bjor.

– Jeg så nyheten om Morten Wierød og ABB. Han har et par tusen flere ansatte, så her skal jeg ta opp kampen, spøker Carl-Fredrik Bjor.

Han er slett ingen A-kjendis i norsk næringsliv, til tross for at han har omtrent ti ganger så mange ansatte som for eksempel Kjerstin Braathen i DNB, og har stått på scenen under NHO-konferansen og presentert fremtidens servicetjenester.

Kjendisstatusen er en helt annen når Bjor besøker landene han er leder for.

– Står det svarte limousiner og venter på deg rundt omkring i verden?

– Det har vel skjedd. Da har jeg vært tydelig på at det ikke er vår stil. Vi er stolte av å være markedsleder i majoriteten av våre land, hvor vi leverer sterke resultater i en industri preget av stor konkurranse, og da må alle ledere gå foran med tydelig resultatfokus. Vi er et selskap av og for mennesker, så målet er å møte flest mulig av dem. Da står effektivitet i høysetet. Ledelsen i landene jeg besøker vil også vise seg fra sin beste side, så det er sjelden jeg må stå i taxikø.

Et landbesøk kan for eksempel bestå av to og en halv dag i London.

– Ofte flyr jeg inn på kvelden og har en middag med ledergruppen i landet. Dette er viktig for å bygge den sterke koblingen til ledelsen i de ulike landene. Dagen etter er det gjerne flere møter med nøkkelpersoner. Dette er viktig for å forbedre virksomheten, men også å anerkjenne de fremskrittene som er gjort. Vi har en annerkjennelseskultur i ISS, det er uhyre viktig å trekke frem og feire de gode prestasjonene.

– Deretter har vi møter som jeg kaller town hall-møter, der jeg gjerne snakker til noen hundre ledere som jobber ved hovedkontoret om hva vi har oppnådd og hvor veien går videre.

Senere går turen gjerne videre til besøk hos noen store kunder.

– Vi har jo virkelig noen betydelige kunder der ute. For eksempel er vi den største FM-leverandøren til banker i verden, forteller Bjor. FM er forkortelse for facility management.

– Kan du navnet på alle 100.000?

– Jeg skal ikke si at jeg kjenner ansikt og navn på alle, men jeg legger ekstremt mye fokus på å komme meg ut og hilse på så mange som mulig.

– Eksporterer du en norsk lederkultur?

– Jeg er nok litt unorsk. Jeg er veldig utadvendt, og snakker mye og rett frem. Også i min rolle som medlem av den globale konsernledelsen har jeg nok en sterk stemme. Dette er kanskje ikke typisk norsk. Samtidig har jeg med meg noen veldig sterke norske verdier, som likeverd og mangfold.

– Jeg bruker å si at i ISS er det plass til alle og man må evne å snakke med alt fra servicemedarbeidere til toppledere.

Han mener det bokstavelig.

– Å ta high-five med renholderen, og deretter ta heisen til toppetasjen for å diskutere strategiplaner fem år frem i tid. Så tilbake til å diskutere et konkret problem ved en liten avdeling i Indre Arna. Du må orke dette taktskiftet og det tempoet

– Det jeg står for er et klart og tydelig lederskap med fokus på mennesker og utvikling, uten at vi glemmer det kommersielle, samt et tydelig finansielt fokus.

Ble hjemme

Cato Backer, partner i BackerSkeie, jakter hoder til nye toppjobber og følger dette markedet tett.

– Talentmarkedet er blitt mer internasjonalt. Utenlandske selskap søker ledertalenter i Norge, og norske selskap søker ledertalenter i utlandet mer enn før. 30 prosent av oppdragene i BackerSkeie har en internasjonal dimensjon, der kandidat, lokasjon eller klient er basert utenfor Norge. Teams, Linkedin, remote working og stadig flere ledere med internasjonal erfaring gjør internasjonalt rekruttering lettere og mer naturlig enn før, sier Backer.

– Kan kronekursen eller beskatning ha en effekt? Er det blitt mer attraktivt for nordmenn å tenke på en karriere utenlands?

– Vi opplever at flere av våre aller beste styre- og ledertalenter prioriterer en karriere utenfor Norge oftere enn før. Det er meget lukrativt for norske ledere å arbeide i utlandet. BackerSkeie ser at norske ledere og styremedlemmer i Norge er noen av de dårligst betalte i Europa. Økt skatt, ugunstig lovgivning rundt aksjer og en lav kronekurs gjør det enda gunstigere for norske toppledere å flytte ut. Det er heller ikke lett å få utenlandske styre- og ledertalenter til Norge pga betingelser, skatt og kronekurs, sier Backer.

Carl-Fredrik Bjor ønsket på sin side å beholde sitt kontor i Norge. Han har dermed hovedkontor hos ISS Norge, i Kværnerbyen i Oslo. Annenhver uke er reiseuke, og da er det tettpakket møtevirksomhet.

De siste tolv månedene har han notert seg for 84 flighter.

– Vi har 526 ansatte på Gardermoen. Jeg får ofte muligheten til å starte dagen med å si hei til dem.

– Du velger det norske skattenivået?

– Det var helt klart en del av vurderingen. Danmark har veldig gode skatteordninger for expats, så her kunne jeg kommet ut med en skatteprosent på rundt 20 prosent. Mot et betydelig høyere nivå her i Norge. Men jeg synes fortsatt fordelene med Norge i all sin prakt og den norske velferdsstaten veier tyngre.

– Jeg bruker uansett mer tid ute enn hjemme, og det er ikke vesentlig bedre flyforbindelser fra København enn fra Oslo.

Bjor er ikke mer unorsk enn at han setter hytta på Sjusjøen høyt. Ukedagene går det non-stop, men helgen er viktig.

– Det slutter aldri. Vi har virksomhet verden rundt. Det kan være teamsmøter kl 3 eller 5 om natten hvis jeg skal snakke med mennesker på andre siden av kloden. Norge er min base, og kommer til å forbli det så lenge det ikke går ut over rollen min.

Stjernestatus

Norske ledere i utlandet er relativt anonyme her hjemme.

– Selv om folk som er opptatt av dette snakker om det, er temaet sjelden oppe i den store diskusjonen. At Paal Kibsgaard ble sjef i Schlumberger var veldig imponerende og utrolig stort. Det er viktig med sånne forbilder, som kan vise Norge at norsk lederskap kan ha verdensklasse.

Å ha et par langrennsstjerner er ikke det samme.

– Jeg er interessert i langrenn. Når jeg kommer ut i verden og small-talker om norske bragder i langrennssporet, er det ikke alltid de forstår helt hva jeg snakker om. Det er gøy å vinne i langrenn, men kanskje ikke like stort ute i verden.

Trappetrinn

For mange nordmenn går veien til lederjobben i utenlandske konsern via mastergrader på prestisjeuniversiteter i utlandet. Etter endt utdannelse i Norge, startet Bjor sin karriere lokalt.

I Sarpsborg, der han vokste opp, gikk han gradene hos den lokale bedriften Norcool hvor han raskt ble produksjonssjef. Senere ble han regionssjef i Adecco, og etter noen år i Carlsberg som salgssjef, gikk han videre til Kelly Services. Og her kom gjennombruddet. I 2007 ble han adm. direktør i Kelly Services Norge.

– Jeg var 34 år. Når jeg ser tilbake på dette så var det tidlig, jeg var nok ikke helt tørr bak ørene. Men jeg fikk muligheten og grep sjansen, forteller han.

Fra 2013 til 2017 var han konsernsjef i Nordiske Personalhuset. Senere ble han sjef for ISS i Norge, og deretter bar det videre til lederjobben han har nå. 

– Hva sier du til dem som er i starten av karrieren og har høye ambisjoner?

– To råd: Jeg har aldri gått inn i en jobb med tanke på den neste. Konsentrer deg om å bli den beste i den jobben du er. Det neste rådet er å velge et selskap som gir muligheter for å avansere. Det er slett ikke alle selskaper som byr på karrieremuligheter.

– Og skal du lykkes, kan du ikke være mørkeredd. Det kommer kriser. Bare se på finanskrisen, oljekrisen og pandemien. Det kommer tøffe dager, da må du være bygget for å tåle dem.