Med utsikter til at inflasjonsfallet kan flate ut, var fredagens sysselsettingstall omfattet med minst samme spenning som hver måned.
I februar sjokkerte sysselsettingsveksten igjen, med hele 275.000. Samtidig ble imidlertid månedene forut kraftig nedjustert, så totalbildet ble ikke voldsomt endret.
Fredag viste også marstallet en totalt uventet økning, til hele 303.000 stillinger. Samtidig ble lønnsveksten i februar oppjustert og den økte videre i mars.
– Jeg ble forbløffet, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
– Dette vil absolutt fyre oppunder spekulasjonene om at Fed vil avvente sitt rentekutt, og lengre enn vi tidligere har trodd, slår hun fast.
– Allerede før disse «payrolls»-tallene priset markedet fullt inn første rentekutt først i juli, og dette trekker i den retningen.
Høyere markedsrenter
Dollar steg umiddelbart etter tallene, mens to- og tiårige statsrenter økte markant, med 7 og 10 basispunkter.
– Dette vil få rentene til å stige, slår Haugland fast.
– Når både korte og lange renter stiger, er det også isolert sett en dårlig nyhet for børsene. Dermed er det også en dårlig nyhet for norske kroner.
Haugland peker også på at det er godt nytt i seg selv at flere får jobb.
– Og aksjemarkedet nå har jo en tendens til å tolke alle nyheter positivt.
Nettopp dette slo til utover fredagen. Amerikanske aksjeindekser steg på indikasjonen på at aktiviteten øker, heller enn å fall på utsiktene til et muligens forsinket rentekutt.
Tror fortsatt på kutt
Torsdag indikerte Fed-representant Neel Kashkari at det kanskje ikke blir noe Fed-kutt i år i det hele tatt, selv om Fed ved forrige rentemøte indikerte at det trolig blir tre kutt.
– Hvis Kashkari får rett, skal jo langrentene mye opp fra dagens nivå. Om tre kutt blir til null, gir det i seg selv en innstramming av økonomien gjennom langrentene.
Haugland tror likevel at det fortsatt kommer Fed-kutt i år.
– Jeg tror ikke kuttene blir avblåst. Det er mer risiko for at de kommer senere enn i juni. Årsveksten i inflasjonen faller jo fortsatt.
– What's the rush?
Haugland understreker at det først og fremst er utviklingen i inflasjonen som avgjør for Fed:
– Men nå går økonomien så sterkt at vi spør som Fed-direktør Waller «what's the rush?».
Haugland viser til at også Fed-sjef Jerome Powell på langfredag understreket at et for tidlig rentekutt øker faren for at Fed senere må ta hardere i.
– Powell har samtidig argumentert med at arbeidsmarkedet fungerer så bra nå, med så stor tilstrømming, at det ikke er like problematisk med høy sysselsettingsvekst som tidligere. Har han rett?
– Det er skummelt å bare lene seg på den forklaringen. En sentralbank kan ikke bare se på det scenarioet de tror mest på, men må også foreta en risikovurdering. Jeg tviler derfor på om Powell bare lener seg på denne holdningen, sier Haugland.
ESB og Norges Bank
Kommende uke har ESB rentemøte, men Haugland tror vurderingene der er upåvirket av amerikanske nøkkeltall og spekulasjoner om når Fed kutter renten.
– Det har ESB-sjef Christine Lagarde indikert klart.
– Hvis Fed utsetter sitt kutt, betyr det også at det ikke blir kutt fra Norges Bank i september?
– Det går i den retningen, men for Norges Bank er det viktigere hva ESB gjør enn hva Fed gjør. Men alle sentralbanker som kutter i mellomtiden vil støtte oppunder en mulighet for Norges Bank til å kutte renten.
Langt over ventet
For mars ventet konsens ifølge TradingEconomics 200.000 nye stillinger, at ledighetsraten ville synke fra 3,9 til 3,9 prosent og at timelønnsveksten ville øke fra 0,1 til 0,3 prosent. Det ville i så fall indikere at arbeidsmarkedet fortsatt er i strammeste laget til å gi et rentekutt i juni.
DNB Markets ventet noe sterkere sysselsettingsvekst enn konsensus, 225.000, men i likhet med Bloomberg-økonomene en lønnsvekst på 0,2 prosent og en uendret ledighetsrate på 3,9 prosent. Fredagens tall viste en lønnsvekst på 0,3 prosent og et fall i ledigheten til 3,8 prosent.
