«Det er ikke norske forhold eller Norges Bank som forklarer hvorfor kronen har svekket seg mye igjen i år, men amerikanske forhold og Fed». Budskapet har vært omtrent det samme fra seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets, sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets, sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank og valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets i Finansavisen den siste tiden.
Mye tyder på at de har rett. Dollaren har styrket seg mye mot nær sagt alle andre valutaer i år.
– Det er en ekstra utfordring, men ikke et problem, for Norges Bank at USA er så dominerende i finansmarkedene, og at rentene i USA trolig vil holde seg høyere enn man så for seg for ett år siden. Det gir Norges Bank en ekstra avveining i styringen av pengepolitikken, blant annet gjennom kronekurskanalen, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Kraftig dollar-styrking
– Men det er også bra for norsk økonomi at det går godt i andre land. Det øker etterspørselen etter det vi produserer, og det reduserer sannsynligheten for en bredere nedtur i Norge, understreker han.
Amerikanske vekst- og ledighetstall holder seg på den sterke siden, mens det er tegn til at fallet i inflasjonen flater ut. Det har svekket markedets tro på at Fed vil kutte renten tidlig og mye i år.
Blant de større valutaene har yen svekket seg mest, rundt 7,5 prosent, og det selv om Bank of Japan har forlatt nullrentepolitikken og i mars hevet renten for første gang siden 2007.
Tyrkiske lira var allerede i fritt fall, men har svekket seg med nye 8,3 prosent i år, selv om styringsrenten ble hevet til 45 prosent i januar.
People’s Bank of China lar ikke akkurat renminbi-kursen svinge fritt, men har likevel måttet tåle at kursen er svekket med 1,7 prosent.
Den samme historien gjelder svenske og norske kroner, med 3-5 prosent svekkelse mot dollaren i år.
– Gruppetenking
– Markedet er veldig sensitivt for indikasjoner om sentralbankene er komfortable med rentekutt, sier Martinsen om de store valutakurssvingningene den siste tiden.
– Og det er en divergens mellom ESB og Riksbanken på den ene siden, og Fed og Norges Bank på den andre siden, som nok ser for seg en mer gradvis rentereduksjon. Hoveddivergensen går på antall rentekutt i år. Nå priser markedene inn litt over tre kutt fra ESB og litt under tre fra Fed i år.
– Får dollar-styrkingen også realøkonomiske utslag for andre land?
– Ja. Svensk eksport til USA har økt veldig kraftig. Det er også elementer av at eksport fra øvrige Europa til USA øker, sier Martinsen.
– I tillegg kan svekkelsen mot dollar gi senere rentekutt i Europa, særlig fra Norges Bank, men også i noen grad fra ESB, tror han.
– Det er en viss gruppetenking, ved at sentralbankene vil se at alle er i samme rentekuttsyklus før man starter ballet.
Svenskene først?
– Riksbanken varslet i påsken at rentekuttet kan komme allerede i mai?
– Ja, men de føler seg frem. Vi er i april, og de sier fortsatt «kanskje mai eller juni». De tester om markedet liker at de hinter om et tidlig rentekutt. Og det ser ut som svenskekronen tåler det, selv om den har svekket seg også mot norske kroner og euro den siste tiden.
– Ville norske kroner tålt et hint fra Norges Bank om et rentekutt allerede i juni?
– Markedet og analytikerne, også jeg, tenker nok at Norges Bank er Midt-Atlantisk, og i tid ligger mellom ESB og Fed. Et varsel om et tidlig rentekutt kunne slått ut i sentimentet, og hvis kronen svekket seg for mye, kunne vi til og med fått en renteheving.
Martinsen tror at både ESB og Fed kutter i juni, men venter flere kutt deretter fra ESB enn fra Fed.
