ESB står ved sine signaler, og kutter renten senest i juni, mens Fed holder renten i ro til september. Det er konklusjonen fra seniorstrateg Dane Cekov og hans Nordea Markets-kolleger Jan von Gerich og Lars Mouland i en ny analyse.
Om noe, kutter ESB renten allerede ved neste ukes rentemøte, heller enn å vente utover juni. Cekov viser til at ESB enkelte ganger tidligere har overrasket med slike uventede renteendringer, men tror ikke mye på det.
– I markedet er det priset inn mer enn 100 prosent sannsynlighet for et kutt innen juni, og 12 prosent sannsynlighet for et kutt allerede i april. Men der usikkerheten og uenigheten blant analytikerne er stor, er først og fremst hvor raske kutt ESB kommer med etter dette første kuttet, mener han.
Nordea Markets venter ett kutt hvert kvartal ut resten av 2024 og gjennom 2025.
– Risken er at ESB skyver litt på dette, slik at det samlet sett blir færre kutt det neste halvannet året.
– Haster ikke veldig
Onsdag viste flash-tall for eurosoneinflasjonen uventet stor nedgang, fra 2,6 til 2,4 prosent og fra 3,1 til 2,9 prosent for kjerneinflasjonen. Heller ikke dette vil gjøre et aprilkutt mye mer sannsynlig, mener Cekov:
– Lagarde er avhengig av konsensus innad i ESB før det kommer kutt. En kjerneinflasjon fortsatt i nærheten av 3 prosent er et godt stykke over inflasjonsmålet på 2 prosent. Og om ESB kommer med kutt neste uke eller i juni endrer ikke stort. Det går bedre også i eurosonen nå, så det haster ikke veldig med et kutt.
Nordea Markets tror samtidig at Fed nøyer seg med to rentekutt i år, det første i september og det neste i desember. Også i markedet prises det nå inn litt mindre enn de tre kuttene Fed signaliserte like før påske.
– Men risken er heller at Fed fremskynder første kutt til juni enn at de utsetter til etter september.
Situasjonen er uansett at de mange varslene om at amerikansk økonomi ville få en klar oppbremsing ikke har slått til.
– Powell en due
– Men siste rentemøte viste tydelig at Fed-sjef Jerome Powell er en due, som ønsker å kutte renten. Han åpnet til og med for at det kan bli rentekutt selv om inflasjonen holder seg høy, om det også kommer klare tegn til et svakere arbeidsmarked.
Cekov viser til hvordan Fed har et todelt mandat, og skal ta hensyn både til inflasjonen og arbeidsmarkedet, mens ESB kun ser på inflasjonen.
– Hvis ESB kutter senest i juni, mens Fed venter til september, vil ikke det slå ut i en sterkere dollar?
– Den siste tiden har EURUSD holdt seg ganske flat, og det har vært toneangivende for yen og andre mer risikoeksponerte valutaer. Hvis kuttene kommer henholdsvis i juni og september, kan vi få en sterkere dollar. Jeg blir ikke overrasket om EURUSD går til 1,05. Og jeg blir heller ikke overrasket om kronen svekker seg til 12 mot euro. Det siste året har vi flere ganger fått en kronesvekkelse på rundt 70 øre på få dager.
Avhengig av Fed-kutt
– Så for kronen holder det ikke om ESB kutter, men vi må også få kutt fra Fed før det blir en styrking?
– Isolert sett vil et ESB-kutt hjelpe, men korrelasjonen mellom europeiske og amerikanske renter har vært ekstremt høy en periode, og dollar dominerer markedet. For at risikoutsatte valutaer skal styrke seg, må du først få amerikanske renter ned og en svakere dollar, sier Cekov.
– Dette handler både om absolutte og relative termer. Hvis ESB kutter, mens Fed holder renten i ro, vil det bli fortsatt lønne seg å gå i dollar. Hvorfor skulle man kjøpe kroner da, spør Cekov.
– For å komme tilbake til kursnivåene fra før pandemien, må Fed kutte mye, og det er det vanskelig å se for seg de neste par årene. Derfor venter vi en svak krone lenge.
