Torsdag morgen, da Norges Bank rentebeslutning ble kjent, lå kronekursen nær 11,50 mot euro og 10,55 mot dollar. Meldingen om at renten først kuttes mot slutten av året ga først en liten styrking mot euro, men, paradoksalt nok, en liten svekkelse mot dollar.
Så, utover dagen forsvant gulvet under kronekursen. Tirsdag morgen er kursene 11,61 og 10,74.
Det første utslaget kom samtidig med at sentralbanksjef Ida Wolden Bache under pressekonferansen i klartekst sa at planen var å kutte i september. Dette var ikke langt unna forventningen som var priset inn i rentemarkedet, men der var sannsynligheten for et septemberkutt likevel ikke høyere enn rundt 70 prosent.
Blant analytikerne har de fleste analytikere helt fra desember i fjor tolket rentebanen som et varsel om at Norges Bank siktet mot å kutte i desember. Kun et fåtall har trodd at Norges Bank ville kutte så tidlig som september.
– Kontraintuitivt
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets mener likevel det er helt andre grunner som forklarer kronekursutslagene det siste døgnet:
– Dette handler mest om det som har skjedd internasjonalt. PMI-ene for Europa var svake. Onsdag kveld var Fed riktignok duete, men det stimulerte aksjemarkedene mye. I valutamarkedet har man nå ikke særlig gode alternativer til dollar, mener Østnor.
– Det kan virke kontraintuitivt, medgir han.
– Vanligvis tenker vi jo at et sterkere aksjemarked er bra for kronen, men det vi ser nå er en bred dollar-basert styrking. Amerikansk økonomi fremstår som nærmest utilnærmelig. Og dette baserer jeg også på hva vi hører investorer snakke om, understreker Østnor.
– Så storyen er «USA står, alle andre faller»?
– Ja, et stykke på vei. Vi har snakket om hard eller myk landing for USA lenge. Nå er spørsmålet om USA i det hele tatt går inn for landing, sier Østnor.
– Tryggere på datering
– Hadde Norges Banks datering av første kutt ingen effekt?
– Jeg er usikker. Markedet har en stund priset inn et sannsynlig kutt i september. Derfor tror jeg ikke det var en veldig stor overraskelse at Ida Wolden Bache pekte på september. Men man blir jo selvsagt tryggere på tidspunktet når hun var så eksplisitt, mener Østnor.
Heller ikke sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank tror Ida Wolden Bache bidro merkbart til kronesvekkelsen torsdag og fredag.
– Svenske kroner, polske zloty og flere andre valutaer svekket seg helt samtidig torsdag. Jeg tror jo ikke at Ida Wolden Bache har særlig påvirkning på pengepolitikken i Sverige eller Polen, sier han.
– Så kan man selvsagt tolke rundt at Norges Bank er såpass tydelig, når Fed og ESB ikke snakker tydelig om kutt i juni. Derfor kan det skape en holdningsendring når Norges Bank er så tydelig, og rentene falt noen punkter.
– Mest opptatt av USA
I likhet med Østnor peker likevel Martinsen primært på amerikansk økonomi for å forklare valutakursutslagene:
– Torsdag kom nye, sterke nøkkeltall, med nedgang i dagpengesøkerne, en sterkere Philly Fed-måling, oppgang for «leading index» og sterke boligtall. Og de siste månedene har markedene vært mer opptatt av amerikansk økonomi enn alle andre økonomier, mener Martinsen.
– Det så vi på det lille kronekursutslaget da norsk inflasjon ble langt lavere enn ventet, og det store utslaget da amerikansk inflasjon overrasket med bare et tidels prosentpoeng.
– Kan ha bidratt
– Det kan være at uttalelsen fra sentralbanksjefen bidro til svekkelsen da hun klart sa «september», mener derimot rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets.
– OK, det er sannsynlighetsovervekt for et kutt i september om du kun ser på rentebanen, men et så tidlig kutt er langt fra sikkert, om man kun ser på rentebanen. Derfor hjalp det nok ikke på kronekursen at Bache var så tydelig på september, mener han.
Mouland tror ikke at Norges Bank er så bestemt på å kutte allerede i september som uttalelsen kunne tyde på.
– Det Norges Bank ønsker, er jo at Fed og ESB kutter først. Så vil de la det gå en stund, for å la kronen styrke seg, før de selv kutter. Derfor er jo signalet om et sannsynlig kutt i september betinget på at de andre kutter i juni, mener han.
