Du vet, man lærer alltid noe, sier 13 år gamle Harald Espedal med overraskende mørk og selvsikker røst, idet han tar av seg jakken, legger walkman-en på bordet så Casio-klokken kommer til syne, og setter seg ned foran kamera.

Året er 1985. Den veslevoksne 7. klassingen er nettopp ferdig på skolen, og blir intervjuet av selveste statskanalen om sin interesse – og teft – for aksjehandel, som har blitt til jobb etter skoletid.

Spol 39 år frem i tid, og Espedal stiller opp på et nytt intervju i hjembyen Stavanger. Også denne gangen handler det om hans interesse og teft for aksjehandel. Men i dag sitter siddisen i en ganske annen posisjon – på sitt eget kontor, med utsikt mot Domkirken i sentrum, med betydelig mer erfaring og en formue estimert av Kapital i fjor til å være på 1,3 milliarder kroner.

– Hvor kom interessen for aksjemarkedet fra?

– Jeg hadde ingen venner som var interessert i aksjemarkedet. Det var ikke vanlig på 80-tallet, sier Espedal, og tenker seg litt om. – Det beste svaret jeg kan gi er at jeg alltid har likt tall, og det må ha hatt noe med det å gjøre. Det er lettere å se i ettertid at interessen for tall og samfunnsengasjement har vært lett å kombinere. Aksjemarkedet reflekterer det meste som skjer i samfunnet, fortsetter Espedal, som er født og oppvokst på Hinna.

Som yngst av fire søsken var Espedal det han selv kaller “attpåklatt”, og måtte ofte bli med mor og far på jobb: far i oljebransjen, som CFO og en av Statoils første ansatte, mens mor var farmasøyt og drev apotek. Et stykke Lykkeland her altså (om du tar referansen til den populære NRK-serien om oljebransjens pionertid i Norge).

– Jeg var på juletrefest i Statoil den gang da alle de ansattes barn kunne gå rundt et juletre. Da skjønner du hvor lenge siden det er, humrer Espedal. I dag har som kjent Equinor over 23.000 ansatte.

Espedals barndom var preget av at både mor og far jobbet mye. Kanskje litt utradisjonelt til 70-tallet å være?

– Jeg var ofte med far på kontoret om kvelden, eller mor på apoteket. Der jobbet jeg også etter hvert, på kvelder og i helgene.

Etter å ha tilbragt såpass mye tid på foreldrenes arbeidsplasser skulle man kanskje tro at guttungen ville få aversjon mot å jobbe, men slik ble det ikke.

– Jeg er veldig glad i å jobbe. Arbeidsglede er en viktig glede i livet, sier 52-åringen.

Norsk Hydro-aksje til 300 kroner

Av sine foreldre lærte han viktigheten av hardt arbeid, respekt for andre og å skille person og prestasjon. Det siste mener Espedal gjør det lettere å gi klare tilbakemeldinger og opprettholde en rettferdig behandling av ansatte.

– Disse verdiene har formet meg og vært nyttige i arbeidslivet, spesielt som leder. Faren min lærte meg også nøyaktighet. Som investor er grundighet viktig. Å sette seg godt inn i selskaper og markedet er avgjørende. Lesing har vært min beste kilde til informasjon, og jeg bruker mye tid på det, forklarer investoren.

Interessen for aksjemarkedet utviklet Espedal på egen hånd, og de første verdipapirene kjøpte han allerede som 11-åring. To år senere ble han aksjeanalytiker i det lokale meglerhuset Stafonds i hjembyen, der han jobbet etter skoletid. Det var dette som ble fanget opp av NRK-programmet Norge Rundt.

– Den første aksjen jeg kjøpte var i Norsk Hydro til 300 kroner. På 80-tallet var aksjemarkedet i Norge erklært dødt, så det var ikke vanlig å drive med aksjer. Nå er det annerledes. Jeg får henvendelser fra unge som er interessert i aksjer, noe som ikke var tilfellet den gangen.

Fjortis og blant Norges beste aksjespekulanter

Å figurere i Kapital for sin aksjeteft er heller ikke ukjent for Espedal. Allerede i januar 1987 gikk 14 år gamle Espedal til topps i Aksje-NM, og fikk omtale i Trygve Hegnars økonomiske tidsskrift.

“Dette er mannen, eller skulle vi si gutten, som har gjort seg kjent som markedets yngste spekulant, landskjent som trettenåring”, stod det i Kapital den gang.

Da var det blant annet en stor oppside i Norske Skog-aksjen som bisto i tenåringens solide avkastning.

– Jeg startet et selskap tidlig, men det var egentlig en naturlig utvikling av min interesse for aksjer. Jeg har alltid vært samfunnsinteressert, og det er spennende at det meste som skjer i samfunnet påvirker aksjemarkedet, sier Espedal, som er statsautorisert revisor fra NHH.

Ifølge hans nære venn og tidligere nabo Bjørn Maaseide er han “irriterende intelligent”. Ikke rart studiene gikk uten de store utfordringene.

– Skolearbeidet har alltid gått greit for meg, selv om det har krevd endel innsats, spesielt på høyere revisjonsstudium. Struktur og dedikasjon har vært viktig.

I Unge Høyre med Bent Høie

I ungdomstiden var Espedal også politisk engasjert, og gjennom Unge Høyre møtte han blant andre tidligere helseminister Bent Høie, men kanskje viktigst av alt, kona Anne.

Sammen har de to barn. Eldstedatteren Kjersti går foreløpig i fars fotspor ved å studere på NHH, mens sønnen går siste året på videregående skole.

– Kjersti bestemte seg for å gå på NHH helt uten påvirkning fra meg, men det er det ingen som tror meg på, humrer Espedal. – Mads er russ nå, så han tenker vel å ta en pause og finne ut hva han vil.

Espedal sier han respekterer barnas valg, selv om de ikke ønsker å tre inn i familiebedriften, der både mor og far i dag er involvert. Men selv kunne han ikke tenkt seg å gjøre noe annet.

– Jeg trives utrolig godt med det jeg gjør. Interesser og jobb stemmer godt overens, og jeg har stor grad av frihet til å styre min egen tid. Jeg våkner stort sett opp hver dag og gleder meg til å dra på jobb. Nøkkelen til suksess er å ha en genuin lidenskap og engasjement for det man gjør.

For 52-åringen er det essensielt med god balanse mellom arbeidsliv, familieliv og sosialt liv, men er det egentlig mulig å oppnå i hans posisjon?

– Ja, det har blitt lettere etter at jeg forlot Skagen, da jeg fikk mer kontroll over egen tid. Det var ikke like enkelt i den perioden, spesielt siden vi hadde kontorer i fem land og mye reiseaktivitet.

Espedal jobbet også som finanssjef i SpareBank 1 SR-Bank, investeringsdirektør i Vesta Forsikring og kontorsjef for Arthur Andersen i Stavanger før karrieren gjorde et hopp da han ble hentet inn som toppsjef i Skagenfondene i 2002. Der var Espedal med på å bygge opp forvaltningsselskapet til å bli Norges største med 128 milliarder kroner under forvaltning, med svært god avkastning.

– Tiden i Skagenfondene var en transformerende periode hvor jeg lærte utrolig mye og utviklet meg både faglig og personlig.

Steinrik etter Skagen

I 2014 sluttet Espedal som Skagen-sjef og begynte å forvalte egne penger. Siden den gang har forvaltningskapitalen til Skagenfondene stupt, samtidig som Espedals private pengebinge har vokst. Investeringsstrategien til Espedal, som er å sitte langsiktig med en relativt bred portefølje, ser ut til å fungere. Siddisen har også bygget seg opp innenfor eiendom, og forvalter vennefondet Salt Value.

Etter å ha fulgt aksjemarkedet i 40 år, og jobbet profesjonelt med det i over 25 år, har investoren lært seg noen triks for å takle stress og bekymringer knyttet til investeringer.

– Jeg har alltid sovet godt om natten, og selv om investeringer krever grundig tenkning, prøver jeg å opprettholde en viss avstand til det som skjer i markedet. Å ikke la meg rive med av kortsiktige hendelser har vært nøkkelen til suksess i mine investeringer.

– Hva er viktig for å bli en god investor?

– Investeringene bør speile viktige deler av personligheten din. Men i bunn må du like tall. Samtidig bør du helst like å lese, og være interessert i hvor samfunnet er på vei, samt ha et realistisk perspektiv på hvordan en organisasjon jobber. Da vet du for eksempel at man ikke klarer å forandre en organisasjon nevneverdig i løpet av 6–18 måneder.

Han mener det samme prinsippet gjelder for mennesker som for organisasjoner vedrørende evnen til endring.

– For eksempel, hadde jeg sagt til vennene mine at jeg ville ta en doktorgrad i matematikk, ville de sagt ja, det kan du klare Harald, hvis du bruker enormt mye tid og konsentrasjon. Men hadde jeg sagt at jeg ville bli veldig god til å spille fiolin, hadde de ledd av meg. Dette perspektivet mangler vi ofte når vi ser på organisasjoner. Vi tror at bedrifter klarer å transformere seg veldig mye. Men det er lettere å utvikle de sterke sidene, enn å bli en helt annen bedrift.

The Warren Buffett Way

Selv bruker Espedal mye tid på å lese og forstå selskapenes strategi, evaluere troverdigheten i rapporteringer og analysere kontantstrøm, kapitalbinding og resultat-redegjørelser.

– Etter å ha fått innsikt i disse elementene går jeg videre til å lese referater av samtaler mellom selskapet og investeringsanalytikere.

Espedals investeringer har minst en fem års horisont.

– Vellykkede investorer har en fellesnevner – konsistens. En konsistent tilnærming og filosofi som samsvarer med deres personlighet er avgjørende.

Hans egen investeringsfilosofi ble ytterligere forsterket da han, som student i Canada på midten av 1990-tallet, kom over boken The Warren Buffett Way.

– Buffett var ikke like anerkjent i Europa og Norge på den tiden, men boken hjalp meg å forstå hvordan være konsistent.

Langsiktighet gir, ifølge investoren, to fordeler: færre konkurrenter i markedet, da de fleste investorer har en kortsiktig tilnærming, og bedre samsvar mellom selskapets utvikling og aksjekursutviklingen over tid.

– Jeg fokuserer derfor på å forstå selskapets operasjonelle historikk, med vekt på selskaper som har vist kontinuerlig suksess. Dette reduserer risikoen for å investere basert på illusjoner og gir en bedre forståelse av bedriftens konsistens mellom ord og handling.

Espedal sprer også investeringene over ulike bransjer for å redusere risikoen.

– Akkurat nå er banksektoren størst, med god inntjening og lav pris. Frykten for økonomiske nedturer har vært overdrevet. Nokia og Ericsson har vært de akkumulert dårligste, på grunn av mindre vekst i 5G-investeringene enn forventet.

Men fjoråret ble i sum et bra investeringsår for Espedal, med en avkastning i Salt Value-porteføljen på 19,2 prosent.

– Jeg kan ikke kommentere spesifikt på året så langt, men det har startet bra.

– Hvilke mørke skyer truer i horisonten nå?

– Det har skjedd mye i verden det siste halvåret, men det har vært lite svingninger i aksjemarkedet. Det er ikke naturlig med så lav volatilitet. Alt fra renter, inflasjon og makro til geopolitikk kan skape svingninger i større grad enn de har gjort til nå. At det kommer større svingninger i markedet er jeg ganske sikker på. Det har vært for stabilt nå, spår Espedal.

Satser på Sverige

Men hvordan finner egentlig aksjemilliardæren selskaper som er verdt å satse på?

– Det kan være tilfeldig, basert på tidligere erfaringer eller kvantitative analyser av gunstige nøkkeltall, og lignende. En annen tilnærming er hypotesebasert. Det henger ofte sammen med at gruppetenkning er utbredt i aksjemarkedet. Vi prøver å utnytte det. Det har vært mye gruppetenkning rundt de høye rentene. Endel selskaper har blitt kraftig nedjustert, med god grunn. Men det er også selskaper som er økonomisk solide og har klart seg bra tidligere, selv om det nå er vanskelig på grunn av rentene.

Investoren peker på at rentene vil svinge opp og ned i et femårs perspektiv, og situasjonen vil dermed endre seg.

– Vi utnytter det faktum at vi har et lengre perspektiv.

Espedal har eksempelvis satset på det svenske boligmarkedet gjennom boligbyggeren JM til tross for høye renter. Nyboligsalget har gått ned, men JM har en stor tomtebank som gir dem et godt grunnlag, mener investoren. Selv om aksjekursene har falt dramatisk, er Espedal optimistisk basert på befolkningsvekst og urbaniseringstrendene i storbyene i Sverige. Han tror på langsiktig avkastning, til tross for usikkerheten.

– Du får ofte bare gode selskaper på billigsalg hvis ting ser virkelig dystre ut, sier milliardæren.

– Norge må passe seg for “hollandsk syke”

Den tidligere Høyre-mannen har ingen flytteplaner til Sveits, men håper det er politisk vilje i Norge til å støtte et sterkt privat næringsliv, som også innebærer norsk eierskap.

– For å ha et sterkt privat næringsliv i Norge er det positivt med et betydelig innslag av utenlandsk eierskap, samtidig som det er viktig å opprettholde et bredt norsk eierskap. Oljefondet har vært en velsignelse, og det har vært klokt politisk å håndtere både leting og utnyttelse av oljeressurser. Men når en betydelig del av statsbudsjettet finansieres med uttak fra Oljefondet, kan det føre til en uheldig avhengighet og redusert fokus på sammenhengen mellom verdiskapning og velferd.

Espedal mener Norge ikke må bevege seg i retning av hva “hollandsk syke” illustrerer.

– Det kan være fristende å finansiere for mye velferd gjennom Oljefondet. Dette kan imidlertid føre til manglende fokus på verdiskapning.

For å styrke politikernes forståelse av dette er det nødvendig for dem å ha et bredt perspektiv, med representanter fra både privat næringsliv og offentlig sektor, mener Espedal.

Påvirker utenfor politikken

Selv om han ikke lenger er politisk engasjert selv, prøver Espedal å bidra til samfunnet gjennom sine engasjementer. 

Han er blant annet styreleder i Lyse, og sitter i styret ved Handelshøyskolen, Stavanger konserthus, samt i representantskapet i Norges Bank.

– Det er en viktig investering for meg personlig, selv om det ikke gir høy økonomisk avkastning.

Også gjennom investeringer prøver han å påvirke samfunnet.

– Norge er en betydelig del av porteføljen vår på grunn av nærhet til våre forretningsaktiviteter, analytiske fordeler, historisk kjennskap og sterke selskaper på Oslo Børs. Samtidig ser vi at sammensetningen av investeringsmuligheter på Oslo Børs er begrenset, dominert av sektorer som fisk, shipping, olje og gass. Energiomstillingen er viktig i våre investeringsbeslutninger, så for å få en mer balansert portefølje og støtte denne omstillingen ser vi også utenfor Norges grenser mot industribedrifter i utlandet.

Stod midt i solstormen

I vinter stod Espedal, som styreleder i Solstad Offshore, midt i stormen mellom milliardærene Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas.

– Hvordan taklet du det?

– Når det gjelder situasjonen med Solstad, krever det tid og konsentrasjon. Erfaring fra tidligere stormer i Skagen har vært nyttig, og medietrening har hjulpet med å håndtere press.

“Solstormen” Kapital refererer til er den mye omdiskuterte redningsplanen for et gjeldstynget Solstad Offshore i regi Aker og Røkke, som ble annonsert i høst og gjennomført i januar. 

Kistefos-sjef Christen Sveaas raste mot refinansieringen, og har blant annet kalt den “en av de mest grisete transaksjonene på Oslo Børs”. Kistefos eide på det tidspunktet rundt 15 prosent av selskapet, og mente aksjonærene ikke ble behandlet likt i prosessen. 

På tampen av fjoråret krevde Kistefos ekstraordinær generalforsamling for å vurdere et søksmål mot blant andre Solstad Offshore-styret, men etter at refinansieringen gikk igjennom i år har stormen stilnet.

Styrelederen ønsker ikke å kommentere noe mer på “slaget om Solstad” overfor Kapital.

– Tenker ikke forbi arbeidslivet

Både Røkkes og Sveaas’ foretrukne måter å bruke penger på privat er vel kjent, men hva med Espedal, hva bruker han pengebingen sin på?

– Jeg lever materielt godt. Det meste av formuen min er investert i selskapet mitt, som brukes til eiendoms- og aksjeinvesteringer. Når jeg bruker penger, går det gjerne til ferier og opplevelser. Vi har egentlig ikke endret så mye på vår livsstil de siste 10-15 årene.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Naturen, fysisk aktivitet, familieliv og vennskap spiller alle en rolle her. Jeg finner mest glede i uventede øyeblikk, spesielt når jeg er i en annen setting, som på ferier eller utflukter. Aktiviteter som langrenn, slalåm og båtliv gir meg muligheten til å være fysisk aktiv, samtidig som jeg kobler av mentalt.

Selv om 52-åringen har økonomi til å pensjonere seg, stikke til Spania og leve livets glade dager, inngår ikke det i planen til hinnabuen.

– Jeg tenker faktisk overhodet ikke forbi arbeidslivet. Jeg har ingen pensjonistdrømmer eller store ambisjoner. Jeg trives godt med balansen jeg har i livet nå, og det viktigste er å opprettholde god helse og ha det bra med familien.