– Selv om staten har mye kapital, kan vi ikke drive å kaste gode penger etter dårlige prosjekter. Da blir vi fort en fattig nasjon, sier næringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant i FrP, Sivert Bjørnstad, til Finansavisen.
Statens klimafond Nysnø har en forvaltningskapital på 5,4 milliarder kroner, og kan investere i både enkeltselskaper og fond.
Et av fondets største investeringer er solcelleselskapet Otovo, som utvikler en markedsplass for solceller på hustak. I 2021 gikk det på børs. Nysnø har ennå ikke solgt én eneste aksje og i fjor registrerte Nysnø et papirtap på 181 millioner kroner knyttet til solselskapet. Avkastningen på investert kapital samme år var på minus 7,2 prosent.
– Det er på tide å sette foten ned og stoppe skattebetalernes tap, sier han og legger til:
– Vi har allerede i dag virkemidler som Argentum og Investinor, som kan investere både fond i fond og i enkeltselskaper. Er grønne selskaper gode nok kan Argentum eller Investinor investere i dem. Det gir liten mening å ha Nysnø der i tillegg, særlig når man ikke klarer å tjene penger, samtidig som man delvis investerer i modne selskaper hvor det ikke er markedssvikt. Da er det ikke lenger noen god begrunnelse for at selskapet skal eksistere, hevder Bjørnstad.
Styremedlem gikk i protest
– Jeg er ukomfortabel med utviklingen i selskapet, sa rektor ved Universitetet i Stavanger og tidligere styremedlem i Nysnø, Klaus Mohn, til Finansavisen fredag morgen. Han oppga to hovedårsaker: Fondet ønsker å investere i utlandet, og det investerer nå i selskaper som ikke lenger er i oppstartsfasen.
Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo vil ikke avvikle fondet, men støtter noe av kritikken. Han påpeker at fondet har investert i svært få unoterte vekstselskaper, til tross for sitt tydelige mandat.
– Det fremstår for meg som merkelig når fondet har et så klart mål. Samtidig investerer det i mer modne selskaper, sier Bjørlo til Finansavisen.
«Selskapet investerer i unoterte selskaper og fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringsuniverset er selskaper i tidlige faser og investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering», heter det på regjeringens hjemmesider.
Åpen for endringer
Bjørlo er enig i kritikken dersom fondets mål var å maksimere avkastningen, men påpeker at det ikke står i stil med mandatet.
– Dette er et fond hvor staten har satt av betydelige midler til tapsavsetninger. Det er ment å ta risiko, og burde kanskje til og med ta enda mer i unoterte selskaper.
Han er imidlertid klar på at fondet ikke skal investere i utlandet, men er åpen for å endre strategien. Fondet har mulighet til å investere direkte i selskaper eller i andre grønne fond.
– Vi er åpen for å diskutere en fond-i-fond-løsning slik som Argentum, men vi trenger råd og innspill fra de som sitter tett på.
Statlige Argentum investerer kun i andre fond. Siden oppstarten i 2001 har det gitt en årlig avkastning på 14,2 prosent.
Må bruke kruttet
Av forvaltningskapitalen i Nysnø er rundt 1,8 milliarder tilgjengelig for nye investeringer.
– Jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes nok tidligfaseselskaper rettet mot ny grønn teknologi i Norge, sier Bjørlo, og legger til at statlig risiko er nødvendig for å fremme teknologiutvikling.
– Dette er en rolle staten må ta for å få fart på utviklingen.
Bjørlo understreker viktigheten av å bruke tilgjengelige midler effektivt og nevner at en balanse mellom statlige og private investeringer er avgjørende.
– Derfor er en mer næringsvennlig skattepolitikk som øker de private investeringene i norsk næringsliv, herunder å kutte formuesskatten på arbeidende kapital, det aller viktigste næringspolitiske grepet akkurat nå, sier Bjørlo.
