Inflasjonen i eurosonen økte uventet mye i mai. Ifølge flash-estimatene økte total inflasjon fra 2,4 til 2,6 prosent for total inflasjon og kjerneinflasjonen fra 2,7 til 2,9 prosent, begge deler 0,1 prosentpoeng mer enn ventet.
Dette slo umiddelbart ut i en svakere krone, ettersom markedene raskt senket troen på rentekutt i eurosonen.
Fortsatt er et rentekutt neste uke priset inn med rundt 95 prosent sannsynlighet, men for hvert av de påfølgende rentemøtene har markedet senket sannsynligheten for kutt med 10-20 prosentpoeng. Det betyr at det ikke lenger er priset inn et «sikkert» rentekutt nummer to innen oktober, men først innen desember.
– Who cares, spør sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
– Det skal veldig mye til for at Den europeiske sentralbanken ikke kutter renten neste uke, slår han fast.
– Men ut fra tallene den siste tiden er det slett ikke like klart at renten burde senkes.
– På 3-tallet
Andreassen viser til at månedsveksten i inflasjonstallene nå tilsvarer en årsvekst på rundt 2,4 prosent, altså godt over inflasjonsmålet på 2,0 prosent. Den europeiske sentralbankens (ESB) eget mål på underliggende, sesongjustert månedsvekst i prisene økte til hele 0,35 prosent, skyhøyt over hva som måtte til for å gi en årsvekst på 2,0 prosent.
– Også andre underliggende mål, som snittet over de siste tre eller seks månedene, viser en årsvekst godt opp på 3-tallet. Disse viste under 2,0 prosent før jul. Og det stopper ikke der, sier Andreassen.
– Prisveksten på tjenester er 0,4-0,5 prosent hver måned. Avtalt lønnsvekst og bedriftenes lønnskostnader stiger nå med 5,5-6,5 prosent og ledigheten er nede i 6,4 prosent, den laveste på tiår.
Andreassen viser også til sterkere PMI-målinger.
– Når konjunkturene bedrer seg, ledigheten faller og kostnads- og prisveksten stiger, hva skal sentralbanken gjøre da?
– Høyere nøytralrente
Nylig var ESBs sentralbanksjef Philip Lane ute med et klart varsel om lavere renter, fordi det ikke lenger er riktig med så innstrammende rentenivå som ESB har nå.
– Det er ikke nok at sentralbankene sier at rentene er innstrammende. Vi må se det i praksis også, kontrer Andreassen.
– Jeg mener at to kriterier må være oppfylt for at vi skal få rentekutt i flertall. For det første må inflasjonen være i ferd med å bli for lav og for det andre må økonomien være altfor svak. Ingen av disse kriteriene er nå oppfylt.
Den store diskusjonen om sentralbankenes styringsrenter for tiden er om den nøytrale renten har steget, slik at en høyere rente ikke virker så innstrammende som sentralbankene tror.
– Nøytralrenten kan ikke observeres, og den kan ikke anslås nøyaktig. Men det er tydelig at markedene tror at nøytralrenten har steget. Langsiktige rentenivåer prises nå langt over nivåene sentralbankene anslår nøytralrenten til.
Julikutt ute av bildet?
– Er du sikker på at økningen i inflasjonen i eurosonen ikke er et blaff?
– Det er betydelig risiko for at dette ikke er et blaff, sier Andreassen, og viser blant annet til utviklingen i lønnsveksten og de sterke konjunkturutsiktene.
Oxford Economics peker i en analyse på at oppgangen eurosonens inflasjon likevel kan være et blaff, fordi økningen i stor grad skyldes baseeffekter, altså at inflasjonen på samme tid i fjor var uvanlig lav.
Likevel peker også Oxford-økonomene på at et rentekutt i juli, etter kuttet kommende uke, nå er lite sannsynlig.
