BIRKELAND, AGDER: – Vi er veldig glade for at eieren vår satser på oss med en investering på 200 millioner. Det er helt fantastisk, og sikrer fabrikkens videre eksistens her i fremtiden, sier Frantz Johan Agerbo, assisterende daglig leder ved 3B-Fibreglass Norway.
Selskapet ble grunnlagt i 1970, og produserer glassfiber for videre prosessering til ulike plast- og komposittmaterialer, med vindturbiner som det viktigste sluttproduktet. 99 prosent av omsetningen går til eksport, med Tyskland som det største markedet.
3B-Fibreglass Norway AS
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 640,4 | 513,5 |
| Driftsresultat | 3,8 | −3,6 |
| Resultat før skatt | −3,5 | −4,3 |
| Årsresultat | −2,4 | −3,4 |
Eier: Goenka-familien.
– Helt fantastisk
Fabrikken ble etablert i 1970 i et samarbeid mellom Christiania Spigerverk og amerikanske Owens Corning.
Senere har Owens Corning, amerikanske Platinum Equity og indiske Binani Industries vært eiere av Birkelands største private arbeidsgiver. Også dagens eiere, Goenka-familen, er fra India.
Styreleder i 3B-Fibreglass heter Vishal Goenka. Han har vært to ganger på Birkeland, og beskrives av Agerbo som en industriell eier.
Investeringen dekker nye smelteovner, som vil øke graden av elektrisk fyring. Samtidig reduseres propanforbruket, og dermed CO2-utslippet med 4.000 tonn pr. år. I samme slengen økes produksjonskapasiteten med nesten 20 prosent.
Prosjektet innbefatter også to måneders produksjonsstans der smelteovnene vil bli murt opp på nytt. Stansen er planlagt i starten av august. I slutten av september starter alt opp igjen.
– Enda bedre er det når vi vet grunnen til at han gjør det. Eieren vår ser at fabrikken i mange år har vist seg å være omstillingsdyktig. I 1974 produserte vi 6.000 tonn i året, nå produserer vi ti ganger så mye med samme antall ansatte og innenfor samme bygningsmasse.
– I tillegg har vår eier uttrykt begeistring for våre dyktige ansatte og det gode samarbeidet med fagforeningene, sier Agerbo.
– Ikke øverst på listen
– I utgangspunktet står ikke Norge øverst på eierens liste over attraktive land å investere i. Hadde han bygget opp kapasitet i USA, ville myndighetene ha stått klare med subsidier. Også i India, der vår eier utvider den eksisterende fabrikken, er det tilgjengelige subsidier i mye større grad enn i Norge.
– Så utbyggingen av fabrikken kommer ikke på grunn av, men på tross av regjeringens politikk, sier Agerbo.
Selv er Agerbo utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder. Han hadde sin første arbeidsdag ved fabrikken som ferievikar i 2001.
– Vil ta markedet
Ut fra fabrikken går det daglig lastebiler med fibertråd. 70 prosent av leveransene går til internasjonal vindkraftindustri, nærmere bestemt til veverier som i sin tur leverer til produsentene av turbinblader.
– Hvordan er vindmøllemarkedet nå?
– Det er OK, men priskonkurransen er skarp. Kinesiske produsenter har en langsiktig plan om å ta markedet, og har bygget opp stor kapasitet i Egypt. Når de dumper store mengder materiale i Europa, er det naturlig at prisen går ned.
Det ble negative resultater i 2020, 2021 og 2022. Fjoråret ble det Agerbo betegner som godt, med rekord-EBITDA og det nest høyeste netto resultatet i bedriftens historie.
– Etterspørselen i Europa var høy, og kineserne slet med å levere som følge av Suez-krisen. Vi trenger flere slike kapteiner, sier han.
Agerbo sikter til «Ever Givens» grunnstøting i mars 2021. Det førte til stengning av kanalen og påfølgende forstyrrelse av internasjonale forsyningskjeder.
– I en periode var kundene opptatt av leveransesikkerhet, og de skrøt av hvor fint det er med glassfiberfabrikk i Norge. Men så går det fire måneder, og alt er glemt, og vi er tilbake til pris, pris, pris, sier Agerbo.
– Kostnadsmessig er det utfordrende å drive i Norge, men målt mot andre europeiske konkurrenter har den svake kronen gjort oss mer attraktive siden lønnskostnaden målt mot bedrifter i eurosonen er gått betydelig ned, legger han til.
– Kontinuerlig kamp
– Er det spesielle rammebetingelser dere sliter med?
– Det er jo vanskelig å si at en sliter, i og med at vi hadde et godt år i fjor, men realiteten er at bransjen vi driver i, er ekstremt tøff. Det er en kontinuerlig kamp for å holde hodet over vann.
– Vi faller for eksempel ikke inn under kraftgarantiordningen der vi kan gå inn og forhandle direkte med strømprodusentene, slik de de store kraftkonsumentene kan, legger han til.
Agerbo nevner også mangler ved CO2-kompensasjonsordningen.
– Norske og europeiske politikere må i større grad kjenne på sitt ansvar for å hindre at vi blir helt avhengige av kinesiske produsenter, sier Agerbo.
