I sistnevnte gate ble det i fjor høst avertert en 401 kvadratmeter stor tomannsbolig i nummer 9. Prislappen på det halve huset ble i september i fjor satt til 48 millioner kroner. Etter to måneder i markedet uten napp ble deretter prisen barbert med én million kroner. Heller ikke det var nok til å friste interessentene.

Men boligen, som er tegnet av den kjente byarkitekten Harald Hals, og oppført i 1912, ble til slutt solgt for 42,5 millioner. Det viser en fersk tinglysning fra begynnelsen av juni. Det gjør den til den 18. dyreste boligen i år.

Kjøpt for 19 mill.

Selgeren, Petter Steffen Henrichsen, kjøpte boligen for “kun” 19 millioner kroner tilbake i 2019. Dermed har han doblet pengene på knappe fem år. Riktignok er boligen betydelig oppusset i eierperioden, men det er ikke utenkelig at han likevel sitter igjen med en pen gevinst.

Henrichsen står oppført som daglig leder og eneeier av rørleggerbedriften Henrichsen Rørlegger Service. Eiendomsmegler Dag-Rune Kristiansen i Belèven bistod Henrichsen med salget. Han ønsker ikke å kommentere transaksjonen.

Tomannsboligen, eller townhouset – som eiendomsmeglere liker å kalle det, er nærmeste nabo med den tyrkiske ambassaden på den ene siden, og investor og eiendomsutvikler Christian Saure på den andre.

Ikledd en teglstenfasade med høyt mansardtak ble boligen opprinnelig oppført for Herr Rittmester Sommerfelt, i nordisk nybarokk stil. Bygget ligger omkranset av en frodig villahage, med garasje bygd i terrenget. Takhøyden i første etasje beløper seg til over tre meter, og boligen inneholder flere originale detaljer.

Fikk nei til å bygge i hagen

Henrichsen har i nyere tid søkt om, og fått godkjent, en omgjøring av deler av kjelleren fra tilleggsdel til hoveddel. Det er også etablert en kjellertrapp ved den nordvestlige fasaden. Det bruksendrede arealet utgjør om lag 82 kvadratmeter.

Verre var det dog å få godkjent byggeplanene han hadde i hagen. Her ønsket han å oppføre en enebolig over tre etasjer, samt en parkeringskjeller, men møtte sterk motstand fra naboene. Én av dem var Helge Mørck, som selv bor i den andre halvparten av tomannsboligen.

Han påpekte på vegne av naboene at avkjøringsveien allerede var meget smal og sterkt belastet, og at den trafikkerte veien utenfor førte til farlige trafikksituasjoner mellom avkjøringsveien og Halvdan Svartes gate. Også verneverdigheten av Halvdan Svartes gate 9 og det faktum at denne boligen ville blitt “innestengt” av en ny bolig ble trukket frem. Den negative påvirkningen på flere av naboeiendommenes solforhold ble også fremhevet som et argument for å avslå byggesøknaden. Også en såkalt negativ byggeservitutt på eiendommen, som i utgangspunktet stiller seg negativ til utbyggingsplaner, ble presentert.

I sitt tilsvar påpekte Henrichsen at Mørck selv tidligere hadde fått tillatelse til å oppføre et boligbygg hvor deler av egen tomt ble utskilt.

Byggesaken ble satt i bero for to år siden, og status er fortsatt den samme. Dette kom som en følge av at Plan- og bygningsetaten hadde kommet frem til at Kristinelund-området bør undergis ny planlegging og regulering, og det ble derfor innført et midlertidig forbud mot tiltak i området.

Henrichsen forsøkte også å få oppført en underjordisk garasje under tomannsboligen som nå er solgt. Den skulle etter planen ha plass til tre biler, men etter to år og mye frem og tilbake med både Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren ble søknaden til slutt trukket.

Han står i dag ikke oppført som eier av noen primærbolig i Norge.