– Det har vært en økt interesse for Bergman, hennes periode og kvinnelige kunstnere hos samlere de siste årene, sier Blomqvist-sjef Elisabeth Vik Forsberg.

På pressevisningen til utstillingen på Nasjonalmuseet påpekte seniorkurator Wenche Volle Bergmans etter hvert så kjente former, som har en tidløs appell.

Kapital har skrevet om interessen flere ganger de siste de årene. “Prisene på Anna-Eva Bergmans kunst tar av”, var f.eks. overskriften på en større artikkel for to år siden. Da ble viktige bilder omsatt for mellom 200.000 og 1,5 millioner kroner. Siden den gang er det satt flere nye prisrekorder. Er det enda mer å gå på, eller er det stopp nå?

Tidlig internasjonal

Anna-Eva Bergman ble født i Stockholm i 1909 med norsk mor og svensk far. Hun flyttet til Norge da foreldrene skilte seg. Bergman studerte kunst i både Norge, Wien og Paris. Hun ble tidlig internasjonal, og regnes som en del av den såkalte Pariserskolen.

Et besøk i Nord-Norge i 1950 ble skjellsettende for kunstnerskapet hennes og videre motivvalg. I 1956 hadde hun sin første av syv utstillinger hos Galerie de France i Paris. Det ble et springbrett i karrieren. Hun bosatte seg etter hvert i Antibes i Frankrike. Kunsten hennes er kjøpt inn av en rekke store museer og samlere, se boks. 

– Begynte i 2018

– Anna-Eva Bergman har hatt en bemerkelsesverdig prisutvikling, spesielt de siste fire årene, forteller Hans Richard Elgheim hos auksjonshuset Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA). 

– Det begynte i 2018. Da satte vi en prisrekord med tilslag på 880.000 kroner pluss omkostninger, noe som var et helt nytt nivå. 

Bildet “No1-1957, Fjell” var vurdert til 300.000–400.000 kroner. Etter det Kapital vet, var det investor Christen Sveaas som måtte ha dette bildet for seks år siden. Han har mange bilder av Bergman . Det har også oljefondsjef Nicolai Tangen.

– I de senere årene har en rekke verker av høy kvalitet kommet på markedet og til stadig høyere priser, fortsetter Elgheim.

– Gjeldende rekord ble satt i Paris før jul da “No8-1955, 4 formes” ble solgt for 250.000 euro pluss omkostninger, dvs. nesten tre millioner kroner, sier han. 

– Anna-Eva Bergman er en av få norske kunstnere med et internasjonalt marked, hvilket vi i høy grad merker når vi har hennes verker med på våre auksjoner. Interessen er fortsatt stor, mener Elgheim. 

– Økt interesse 

Hos konkurrenten Blomqvist opplever man det samme positive markedet for Bergmans kunst.

– Vi selger både grafikk og originaler meget bra, og prisene er stabile og gode, sier Vik Forsberg. 

Før jul i fjor solgte Blomqvist et maleri på auksjon for 1,2 millioner kroner pluss omkostninger. Det var mer enn det dobbelte av vurderingen.

– Bergman var en ledende stjerne innen abstrakt maleri. Interessen for kunst fra 1950-, 1960- og 1970-tallet har økt betydelig i det siste. Det er først og fremst nordmenn og franskmenn som kjøper kunsten hennes.

– Vil prisene fortsette å stige?

– Ja, definitivt, mener Vik Forsberg.

Grafikk opptil 30.000 

Bergmans grafikk er solgt for opptil rundt 30.000 kroner på auksjon i utlandet. I Norge ligger rekordtilslag på drøye 20.000 kroner pluss omkostninger. En mappe har riktignok blitt omsatt for en langt høyere sum, men det er snakk om flere arbeider og er ikke sammenlignbart. 

I 2022 skrev Kapital at grafikken anslagsvis lå på mellom 5.000 og 20.000 kroner. Dette er nok noe høyere nå. Idet denne artikkelen skrives, har eksempelvis GWPA solgt tre grafiske verker til for mellom 12.000 og 20.000 kroner pluss omkostninger. Ett bilde forble usolgt. 

Mer prisdifferensiering

Den erfarne kunsthandleren Morten Zondag nyanserer prisbildet for Bergman mer enn sine konkurrenter i auksjonshusene. 

– Jeg tror prisene kommer til å holde seg, men det man kanskje glemmer, er at Bergman nok har en mer omfattende produksjon enn man ofte tenker. Inntil nylig var det ganske sjelden at det dukket opp arbeider

 av henne for salg, sier Zondag.

– På sikt tror jeg nok at prisene vil differensiere seg mer enn de har gjort nå. Det er i hvert fall slik jeg ser det, sier han.

Bergmans kunstnerskap forvaltes av den franskbaserte stiftelsen Fondation Hartung-Bergman, som også holder i ektemannens kunstnerskap. De har lånt ut mye til Nasjonalmuseets utstilling. Det arbeides med å lage en verkskatalog i regi av stiftelsen.

– Det blir veldig nyttig. Bergman produserte jevnt og trutt. Fordi hun har stilt ut utrolig mange steder og i utrolig mange land, er det få som har den fulle oversikt. Det har for eksempel dukket opp fine bilder i Tyskland. Det er naturlig at det kommer frem mye bra når verkene hennes oppnår vesentlig høye priser nå enn for noen år tilbake.

Mest interessante perioden

I de fleste kunstnerskap snakker man om gode og mindre gode perioder. 

– For Bergmans del er det litt som med Jakob Weidemann. For hans del regner man at 1947 til 1965 er den beste perioden. Men Weidemann kan være utrolig god etter 1965 også og svak i den første perioden, poengterer den erfarne kunsthandleren.

– Jeg synes bildene hennes fra 1950-tallet er de mest interessante, sier han. 

Zondag trekker også paralleller mellom Bergman og den amerikanske kunstneren Mark Rothko.

– Bildene er nonfigurative med assosiasjoner til landskap, sier han.

Vegg i vegg på Nasjonalmuseet kan man også nå se en utstilling med nettopp Rothko. De to kunstnerne har tidligere stilt ut sammen mens de levde. Det skjedde på den tyske toneangivende kunstmøstringen Documenta i Tyskland på 1950-tallet.

– Jo mer kjent Bergman blir, jo mer vil interessen øke. Kunstnerskapet hennes var ikke så kjent for ti år siden. Da var det mer en engere krets som var innviet i kunsten hennes. Dronningen har blant annet fem bilder av henne, sier han.

– Skulle det komme et knallbilde fra riktig periode, god stand og i stort museumsformat, kan det bli interessant å se hva prisen ender på, sier Zondag.

Usolgt

Men det er viktig å merke seg at ikke all Bergman-kunst blir solgt eller er noe man kan gjøre “klipp” på.

Nylig skiftet et bittelite (10,5 x 14 cm) Bergman-arbeid i teknikken olje og metallfolie på plate eier for 83.000 kroner hos GWPA. Etter det Kapital erfarer, ble samme bilde klubbet for 86.000 kroner hos GWPA på tampen av 2020. Inkludert omkostninger måtte kjøper i 2020 ut med over 100.000 kroner. Nå måtte vedkommende også betale litt for at GWPA skulle selge bildet. 

Det er vanskelig å tjene penger i kunstmarkedet, fordi transaksjonskostnadene er så høye. Stort sett 25 prosent når man kjøper og opptil ti prosent når man selger.

En kjøper av et tilsvarende lite motiv i 2020 betalte 260.000 kroner pluss salær hos Blomqvist i 2020. Det bildet ble forsøkt solgt hos GWPA nå, med en vurdering på 150.000–200.000 kroner. Ingen ville ha det.

En fugl hvisket Kapital i øret at noen av Bergmans arbeider mangler det kunstneriske, de blir kun dekorative. Det gjelder å skille klinten fra hveten – eller “skitt fra kanel”, som kunstsamler og hifi-gründer Erling Neby sa til Kapital en gang.