I forrige uke kom den overraskende meldingen om at Freyr-sjef Birger Steen gir seg etter bare 10 måneder, og at gründer og styreleder, Tom Einar Jensen, går tilbake til jobben som konsernsjef. I tillegg ble finansdirektør Oscar Brown også byttet ut etter rundt to år i stillingen.
Freyr-ledelsen ville samme dag som organisasjonsendringen skjedde ikke uttale seg til media, og viste til det som kom frem i børsmeldingen. Nå åpner imidlertid Jensen opp om endringen.
– La meg først si at det er ikke noe drama i dette, ut over at selskapet føler et behov for at de opprinnelige gründerne og eierne i selskapet er 100 prosent samstemte, sier han.
Han viser til at batterimarkedet er «ekstremt dynamisk», med Kina som den største aktøren. For at Freyr skal lykkes i et slikt marked, mente styret at det var best å gå tilbake til røttene, hevder Jensen.
– Kina har bygget veldig mye kapasitet de seneste årene. For at vestlige batteriaktører skal lykkes i dette markedet, ser vi nå at vi må være mer entreprenørskapende, slik Freyr var i tidlig fase.
– Vi er veldig godt fornøyd med den jobben Steen og Brown har gjort med å strømlinjeforme selskapet, og å få i gang produksjon i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo, men nå var styrets vurdering at det beste for selskapet er å gå tilbake til det som skapte Freyr in the first place, sier Jensen.
Ligger 15–20 år foran
– Hva er det du og den nye ledelsen kan gjøre annerledes enn Birger Steen og Oscar Brown?
– Jeg er medgründer og har vært med i Freyr fra starten av. Jeg kjenner derfor selskapets kunder, partnere og investorer godt, og bedre enn de aller fleste. Derfor mener styret at jeg er den rette mannen til å koordinere selskapet raskest mulig mot oppstart av kommersiell batteriproduksjon, sier Jensen.
Han mener selskapet har utviklet seg i positiv retning den seneste tiden. For noen få uker siden meldte Freyr at arbeidet med å ta i bruk 24Ms teknologi går fremover. Denne teknologien skal være kostnadsbesparende og gjøre produksjonen i kundekvalifiseringsfabrikken fullautomatisert.
– Å bygge og operere batterifabrikker er særdeles krevende. Dette er ikke gjort over natta. Samtidig har asiatiske aktører mangedoblet kapasiteten de seneste 15–20 årene, slik at de har opparbeidet seg et solid forsprang på Vesten. Vi er imidlertid veldig optimistiske med tanke på fremtiden til 24Ms vestlig patentbasert batteriteknologi, sier Jensen.
– Vi har tidligere sagt at batterier representerer den nye oljen. Begge deler er jo et lagringsmedium for energi. Det vil derfor komme batterier over alt i samfunnet. Hvis ikke vi i Vesten får til dette, må vi basere oss på import av kinesiske løsninger. Det tror vi ikke er energisikkerhetsmessig forsvarlig, og det tror vi heller ikke myndighetene i Vesten kommer til å akseptere. Derfor må politikerne se på incentivstrukturene for å bygge opp egen industri, legger Jensen til.
Full fart
Freyrs opprinnelige plan var å bygge en gigantisk batterifabrikk i Mo i Rana. Etter at president Joe Biden for snart to år siden lanserte Inflation Reduction Act, der det ble satt av enorme beløp til å subsidiere fornybar energiproduksjon, ble den norske satsingen trappet ned.
I stedet planlegger selskapet nå en investering på 26 milliarder kroner i delstaten Georgia. For å fortsette den norske satsingen kom det i fjor høst frem at Freyr hadde bedt Næringsdepartementet om 800 millioner dollar, tilsvarende 9,5 milliarder kroner, i støtte. Regjeringen sa imidlertid nei til dette.
– Vi er på full fart fremover i USA. Der er rammebetingelsene og incentivstrukturen bedre enn i Europa. Det gjør at det er enklere å hente kapital til en gigafabrikker i USA, sier Jensen.
Freyr har en lånesøknad til behandling hos det amerikanske energidepartementet. Signalene derfra er atd et vil komme et svar innen utgangen av året.
Ingen positive signaler
Til tross for at mesteparten av ressursen er rettet inn mot USA, har Jensen ikke gitt opp håpet om at det skal bli bygget en like stor fabrikk i Mo i Rana som i Georgia. Han trekker blant annet frem kompetansen til de over 100 personene som i dag jobber ved kundekvalifiseringsfabrikken.
– Potensialet for en batteriverdikjede i Norge er den samme som tidligere. Men AS Norge og Europa må innse at gode rammebetingelser og tilgang på finansiering er nødvendig for å få etablert lokal battericelleproduksjon.
Han viser til at EU nylig kom med sin «Net zero industry act», som han omtaler som et steg i riktig retning. Tilsvarende bevegelse har han ikke sett her i Norge.
– Det store spørsmålet er om Norge ønsker å være en del av dette. Hittil har ikke vi sett signaler som tilsier at Norge kommer til å være i front i utviklingen, sier Jensen.
