– Dette er først og fremst veldig gledelig for den europeiske batteriindustrien, sier styreleder Tom Einar Jensen i Freyr.
Da Jensen og de andre norske gründerne startet Freyr i 2017, var det svenske Northvolt som var forbildet. Den svenske storsatsingen ligger noen år foran de norske batteriselskapene i løypa. Deres første storfabrikk i Skellefteå startet opp kommersiell produksjon allerede i 2022, mens det ennå ikke er noen batteriproduksjon å snakke om i Norge.
Northvolts planer stopper imidlertid ikke ved Sveriges grenser. Det skal brukes flere titalls milliarder kroner på å bygge gigafabrikker i utlandet. Og akkurat som for Freyr, har Northvolt blikket rettet mot Nord-Amerika etter at USAs president Joe Biden i 2022 lanserte den gigantiske støttepakken for grønne investeringer som går under navnet Inflation Reduction Act (IRA).
Nå tyder mye på at Northvolts planer på den andre siden av Atlanterhavet settes på vent. EU har nemlig åpnet lommeboken og gitt svenskene 902 millioner euro, eller godt over 10 milliarder norske kroner, i statlig støtte.
Første gang
Northvolt annonserte for snart to år siden planene om å bygge en batterifabrikk i den nordtyske byen Heide. Men etter at IRA ble lansert, truet selskapet med å droppe tysklandsplanene hvis ikke de europeiske støtteordningene ble løftet flere hakk.
I fjor vår kom et EU-regelverk på plass som åpnet opp for dette. Da ble det tillatt for nasjonale myndigheter å matche subsidier som tilbys utenfor EU, hvis det er fare for at prosjekter av «strategisk betydning» havner i utlandet, skriver Financial Times.
Og det er akkurat det tyske myndigheter nå gjør, og som EU-kommisjonen godkjente mandag.
«Dette tyske tiltaket på 902 millioner euro er den første individuelle støtten som blir godkjent for å forhindre at en investering forsvinner ut av Europa,» sier EUs danske konkurransekommissær Margrethe Vestager.
Støtten består av et tilskudd på 700 millioner euro og en garanti på 202 millioner euro.
«Vi trenger en mer robust industri for nye sektorer som halvledere, batterier, elektrolysører og hydrogen. Dette viser at klimatiltak og industriell produksjon passer veldig, veldig godt sammen,» kommenterer den tyske økonomiministeren Robert Habeck.
Northvolts plan er å starte opp den tyske fabrikken i 2026, for deretter å være i full produksjon i 2029. Da vil fabrikken produserer batterier til 1 million elbiler årlig.
Legger listen
Det er ikke bare Northvolt som har lagt press på europeiske politikere om å øke støtten til batteriproduksjon. Da Freyr i november la frem tredjekvartalsrapporten, kom det frem at selskapet hadde bedt Næringsdepartementet om en støttepakke på totalt 800 millioner euro, tilsvarende 9,5 milliarder kroner.
– Støtten til Northvolt er en respons på de incentiver som først kineserne startet med, gjennom nærmest gratis finansiering, og deretter IRA i USA. Northvolt får faktisk litt mer enn det vi foreslo for Giga Arctic, så dette viser hvilket støttenivå som kreves for å utløse investeringer i Europa, sier Jensen.
Regjeringen har imidlertid ikke vært i nærheten av å innfri dette ønsket. Så langt har Freyr fått rundt 200 millioner kroner i støtte og 4 milliarder kroner i en lånegaranti som ikke er utbetalt.
– Helt uaktuelt med subsidiekappløp, sa næringsminister Jan Christian Vestre, da han møtte ansvarlig redaktør i Finansavisen Trygve Hegnar til debatt i fjor høst.
Tyskland viser nå hvor listen bør ligge for å utløse storskala industrialisering av norsk batteriindustriTom Einar Jensen, styreleder i Freyr
I tillegg er Freyr tildelt rundt 1,2 milliarder kroner i støtte fra EUs innovasjonsfond. Denne støtten er øremerket Giga Arctic, som fabrikken i Mo i Rana heter. Freyr har så langt investert over 4 milliarder kroner i Mo, og har nå en fullskala produksjonslinje der rundt 100 mennesker jobber. Men byggingen av hovedfabrikken er stanset i påvente av at staten skal bedre betingelsene.
«Vi velger å ta en pause i vår europeiske satsing for å se om Norge og Europa kommer med noe som tilsvarer IRA. Det tror vi er mulig. Vi beholder derfor fabrikkbygningen i Mo i Rana, slik at vi raskt kan starte opp igjen hvis rammebetingelsene endres,» sa Freyr-sjef Birger Steen til Finansavisen i november.
– Vi har overfor norske myndigheter vært tydelige på at det må kraftigere lut til enn det som har vært skissert hittil. Vi er selvfølgelig veldig godt fornøyd med den støtten vi har fått så langt. Men Tyskland viser nå hvor listen bør ligge for å utløse storskala industrialisering av norsk batteriindustri, og det mener vi bør inspirere og være en kilde til endring også i Norge, sier Jensen.
Bruker ikke millimetermål
I Arendal har Morrow Batteries kommet langt i arbeidet med sin gigafabrikk. Går alt etter planen skal batteriproduksjonen komme i gang på sensommeren, forteller konsernsjef Lars Christian Bacher.
– Dette er nok et eksempel på at ulike land tyr til ganske kraftfulle grep for å sikre seg aktiviteter av nasjonal betydning, sier han om Northvolt-støtten.
– Vi er er veldig glad for den ordningen regjeringen og SV fikk på plass i statsbudsjettet for 2024, der det åpnes opp for en statlig låneordning til grønne prosjekter. Vi håper på en snarlig detaljering av denne ordningen slik at vi kan komme i gang med å søke om midler, legger han til.
– Men denne ordningen er vel ikke nærheten av å være like bra som IRA og den støtten Tyskland nå gir Northvolt. Føler du at dere starter 10 meter bak Northvolt på en 100 meter?
– Nei. Vi har en plan om å bygge våre fabrikker, og det kommer vi til å gjennomføre. Så følger vi selvfølgelig med på hva alle andre industriaktører og land gjør. Ulike land har ulike ordninger, og slik har det alltid vært for næringslivet. Jeg tror derfor ikke vi skal bruke millimetermål for å vurdere de ulike ordningene, sier Bacher.
