Flere av landets mest respekterte advokater og akademikere raste da NRK «avslørte» at norske bedrifter kun betaler halvparten av skatten de skal. Tallene var kommet frem ved å ta utgangspunkt i norske bedrifters regnskapsmessige overskudd, i stedet for skatteregnskapene. 

«Er det dette skattepengene mine går til? NRKs "avsløring" om at bedriftene ikke betaler 22 prosent skatt av sitt regnskapsmessige overskudd, men av det skattemessige overskuddet, er et nytt bidrag til å ødelegge en opplyst skattedebatt», skrev advokat og partner Joachim M. Bjerke i Bahr på LinkedIn.

Han er kåret til Norges beste skatteadvokat av Kapital. 

Reaksjonene på NRK-saken var nærmest unisone og lignende Bjerkes, men én stemme skilte seg ut i debatten.

Professor Annette Alstadsæter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som også leder universitetets forskningssenter Skatteforsk, hevdet overfor NRK at «dette snur hele skattediskusjonen på hodet» og at det er «rart» at bedriftene ikke betaler mer skatt. 

Les også

– Et tap for landet at rike flytter

– Det er aldri en seier at folk med formue flytter ut, sier SV-leder Kirsti Bergstø. Partiet tar likevel æren for både exit-skatt og økt formuesskatt.

Nå har Alstadsæter kastet seg inn i en ny debatt, nemlig diskusjonen rundt regjeringens omstridte forslag til endringer i utflytterskatten. Hun er en av over hundre aktører som har sendt inn høringssvar, og en av de få som i hovedsak er positiv til forslaget. I en rapport omtalt av Finansavisen kommer det frem at omtrent ni av ti høringssvar overordnet er negative til forslaget. 

NMBUs skatteekspert står dermed alene i debatten nok en gang. 

Grov faktafeil 

I innledningen til sitt høringssvar skriver Alstadsæter at skattereformen i 2006, som blant annet inkluderte innføring av utbytteskatt, incentiverte til å holde penger tilbake i selskaper, hvilket «har ført til opphopning av penger i selskapssektoren».

Hun antyder dermed igjen at norske bedrifter burde betalt mer i skatt enn de gjør. 

Hun skriver videre at dagens skattesystem har incentivert til å «flytte til utlandet for å unngå den latente skatteregningen helt». Men at en utvikling innenfor EU-retten gir «større anerkjennelse av at verdier som er opparbeidet innenfor en stats betalingsområde kan skattelegges der».

Dette følger hun opp med grove faktafeil om det gjeldende regelverket. 

«I dag er personlig skattyter som eier aksjer i norske eller utenlandske selskap som det knytter seg latent skatteplikt til, skattepliktig til Norge som om aksjene var realisert siste dag før skatteplikten til Norge opphører etter intern norsk rett eller når skattyter anses bosatt i annen stat etter skatteavtale.

Les også

Exit-skatten: Kan være ulovlig

Over 150 aktører har sendt høringssvar på exit-skatten, og 92 prosent er negative. Til og med de som var positive «trakk frem svakheter,» mens flere advokater mener forslaget strider med EØS-retten.

Den beregnede skatten bortfaller i sin helhet hvis aksjene ikke er realisert innen fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte. Det samme gjelder hvis skattyteren igjen blir ansett skattemessig bosatt i Norge», skriver hun. 

Alstadsæter refererer med det til femårsregelen, som ble opphevet i 2022.

For nordmenn som flyttet til utlandet etter 29. november 2022, er det ikke lenger slik at skatteplikten frafaller etter fem år dersom aksjene ikke er realisert (solgt). Flere skatteadvokater Finansavisen har snakket med bekrefter at avsnittet fra høringssvaret, datert 21. mai, ikke tolker det nåværende regelverket riktig. 

Deler av avsnittet er identisk med utredningen «Et helhetlig skattesystem,» som ble publisert i 2022. 

TOK EN KJERKOL: Deler av høringssvaret ser ut til å være direkte kopiert ut av en eldre NOU-utredning. Skjermbilde: NOU 2022: 20

Alstadsæter vedgår selv at det ble gjort en feil. I en e-post skriver hun at en «ved en inkurie ble en gammel beskrivelse av gjeldende rett med i innsendt høringssvar rett før høringsfristen».

Ekspertene ved Skatteforsk skal først ha oppdaget dette morgenen etter de hadde sendt inn svaret, og rettet da opp i artikkelen som var publisert på egen hjemmeside. Det «ekte» høringssvaret var allerede innsendt, og inneholder fremdeles feilen. 

Hun skriver likevel at dette ikke har «innvirkning på vår vurdering eller innspill til høringen».

Mener exit-skatten er for snill

I høringssvaret mener for øvrig Skatteforsk at de foreslåtte innstrammingene er i tråd med prinsippene i internasjonal skatterett, i motsetning til flere advokater som mener forslaget strider med EU-retten. 

Hun kommer likevel med en rekke forslag til hvordan skatten kan forbedres. Dette inkluderer at utsettelsesperioden reduseres fra tolv til syv år, noe hun mener vil bidra til en «harmonisering av reglene om utflyttingsskatt for fysiske personer med reglene om utflyttingsskatt for eiendeler».

Syv år vil også, ifølge skatteprofessoren, gi «nok fleksibilitet for de som vil ikke betale med en gang ved utflytting.»

Noen svakheter med skatteforslaget blir også påpekt. Alstadsæter mener bunnfradraget er for lavt, og bør økes til for eksempel en million kroner, i tillegg til at «regler og praksis for verdsettelse på utflyttingstidspunktet bør avklares». Hvordan det skal gjennomføres gir ikke professoren et svar på. 

Konklusjonen er likevel krystallklar: «Skatteforsk støtter forslaget i stort», heter det i høringssvaret.