– Det må komme en korreksjon
Siden starten av fjoråret har det amerikanske markedet levert en veldig høy avkastning. En AI-boom har sendt det til himmels. Det stiller Robert Næss seg undrende til.


Det siste halvannet året har det amerikanske aksjemarkedet gått som en kule. I fjor var det «The Magnificent Seven», mens nå er det «Fabulous Four» som herjer på børsen. De aller største selskapene fortsetter å dra lasset. Det er flere tiår siden de sto for en større andel av S&P 500-indeksen.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener at mange av de største selskapene er altfor høy priset.
– Risikopremien er tilnærmet lik null, sier han.
Historisk kvartal i vente
Mens europeiske selskaper har hatt en nitrist utvikling i inntjeningen, har veksten i USA vært stabilt høy de seneste årene. Og trenden ser bare ut til å fortsette.
– Inntjeningen i USA ligger an til å bli den beste noensinne i et enkelt kvartal. I andre kvartal forventes det 6 prosents vekst i forhold til samme periode i fjor og 6 prosent bedre enn første kvartal i år.
– De amerikanske selskapene har vært flinke til å skape vekst, men også fått mye støtte av myndighetene gjennom «Inflation Reduction Act», sier Næss.
Unormalt høy avkastning
Siden starten av 2023 har det amerikanske markedet levert en sterk avkastning på opp mot 50 prosent. Med hjelp av en AI-boom og enorm etterspørsel etter slankemedisiner har markedet vært utrolig sterkt i en tid med høye renter. Det stiller Næss seg undrende til.
– Realrentene har gått litt opp og ned, i det siste har de kommet noe opp. Hvis du gjør en enkel nåverdiberegning, betyr jo høyere realrente en lavere nåverdi. En økning i rentene gjør at aksjene skal ned hvis du følger enkel finansteori, sier Næss og fortsetter:
– I fjor var inntjeningsveksten på rundt 1 prosent, mens i år ligger det an til å bli 9 prosent. Hvis man tar med rundt 2 prosent utbytte i beregningen, skulle markedet ha steget med 4 prosent i fjor.
Konsentreringen på S&P 500 har ikke bestått av en så høy andel av de største selskapene på mange år. I fjor sto de for omtrent halvparten av avkastningen.
– De ti største selskapene på S&P 500 utgjør i dag veldig mye. Det er naturlig å tenke at det må komme en korreksjon. Nå vektes de 38 til 39 prosent av indeks, der man tidligere lå rundt 19 prosent, sier han.
Slakter Nvidia
En av de store vinnerne og kanskje den mest «hotte» aksjen det seneste året, har vært Nvidia. Nylig var det verdens største selskap, før det igjen ble passert av Microsoft og Apple. AI-boomen har generert en enorm etterspørsel etter AI-brikker, som har løftet inntjeningen til Nvidia opp i himmelen.
– Inntjeningen har jo vært fantastisk for Nvidia de siste årene. De kan jo sammenlignes litt med norske Wallenius Wilhelmsen, som har hatt en tilsvarende vekst. Men markedet tror ikke det kommer til å fortsette for selskapet. Det kommer flere bilfraktskip inn i markedet, og Kina vil nok eksportere litt færre biler, og derfor tror vi ikke veksten vil vedvare. Da er det også rettferdig at aksjen prises til 4,5 ganger inntjening for året, men det er uforståelig at Nvidia er priset til 45 ganger inntjening. Jeg mener det er feil, fordi det vil komme mange flere konkurrenter, sier Næss og fortsetter:
– I en konkurranse handler det om å være best. Nvidias brikker er bare litt bedre, og man betaler ti ganger mer for dem. Det er en fase nå om at du skal ha Nvidia fordi de er først ute med nye brikker. Men når vinneren skal kåres, vil det utkrystallisere seg hvem som faktisk er best. Det er flere konkurrenter Nvidia må passe seg for, som Groq. De har utviklet LPU-er som er skreddersydd for å spørre AI-modeller. Groq påstår at deres er 300 ganger raskere enn Nvidias.
Null risikopremie
Å investere i aksjemarkedet gir en høyere forventet avkastning enn å investere i rentepapirer. Man tar større risiko fordi kreditorer blir prioritert før aksjonærer. Den risikoen skal man bli betalt for.
Normalt har det vært rundt 5 prosents risikopremie i det amerikanske aksjemarkedet siste 100 år. Det er man ikke i nærheten av nå.
– Akkurat nå får du egentlig null risikopremie ved å investere på S&P 500. Earnings yielden ligger rundt 5 prosent, det samme gjør 30 års statsobligasjoner. I aksjer skal du ha en risikopremie, men nå er det ingenting igjen. Hvis du bruker realrente, får du 2 prosents risikopremie, men 2 prosent er ikke nok. Man har en uvanlig høy prising, sier investeringsdirektøren.
To verdener
I sitt fond Nordea Stabile Aksjer Global Etisk kjøper Næss selskaper med en solid og stabil historisk inntjeningsvekst over mange år, men verdsettelse tenderer til å bety noe på et eller annet tidspunkt. Derfor bør man prøve å unngå å kjøpe aksjer for høyt. Nå prises S&P 500 til over 24 ganger årets inntjening.
– Hvis du hadde kjøpt Microsoft i 1999 og holdt til etter finanskrisen, hadde du fått en mye dårligere avkastning enn i «kjedelige» konsumaksjer. Det lønner seg ikke å kjøpe selskaper for dyrt, sier han.
Selv om mange selskaper er høyt priset og S&P 500 ser dyr ut, mener Næss at det finnes mange gode investeringsmuligheter. Han trekker frem to selskaper som svært interessante.
– Det er to verdener. Du har en gjeng med noen selskaper som er uvanlig høyt priset, og så har du noen selskaper der markedet har vært litt strengt med dem.
– I Cisco har det vært litt støy i selskapet ved at estimatene har kommet noe ned, mens inntjeningsveksten fortsatt er bra. Nå prises aksjen til 12–13 ganger inntjeningen, som er billig. Global Payment er et annet selskap jeg liker godt. Det er bare priset til åtte ganger inntjening, mens det i 2020 var priset til 25 ganger inntjening, sier Næss.

