Med Sintef-teknologi under panseret har C-Feed siden 2016 jobbet med å utvikle en ny type fôr til havbruksnæringen.
Selskapet fikk med seg en rekke profilerte investorer, og i desember 2022 kom det sveitsiske fondet Kaltroco inn som største eier.
– Vi er glade for å samarbeide med C-Feed for å skalere produksjonen og adressere noen av kjerneutfordringene innen ernæring og helse som akvakultursektoren står overfor i dag, uttalte Caltrocos finansdirektør Cornou Rykaart i en pressemelding.
Men ser man på 2023-tallene, er det lite som minner om skalering og sunne marginer.
Omsetningen er kraftig redusert, mens resultatet før skatt er minus 32,9 millioner kroner.
– Årsaken til fallet i inntekter i 2023 er biologiske utfordringer, fastslår daglig leder Tore Remman.
C-Feed
| (Mill. kr) | 2023 | 2022 |
| Driftsinntekter | 4,0 | 13,6 |
| Driftsresultat | −32,4 | −17,4 |
| Resultat før skatt | −32,9 | −17,6 |
| Årsresultat | −25,5 | −13,6 |
Eiere: Kaltroco (80,1 %), Grieg Kapital (8,3 %), Jahatt (Jakob Hatteland med familie, 4,1 %), Asgeir Østvik (2,9 %), Investitude (Jan Trygve Håbrekke, 1,8 %), Holar Invest (Jan Reid Hole, 1,0 %), andre (1,7 %).
Eier over 80 prosent
Selskapet produserer planktonet hoppekreps som selges som startfôr til klekkerier globalt. C-Feed har kontor i Trondheim, mens de mikroskopiske sjødyrene dyrkes frem ved en produksjonsfasilitet i Vanvikan, på den andre siden av Trondheimsfjorden.
Grieg Kapital, Geir Førre, Jakob Hatteland, Måsøval-familien og Aino Olaisen fra Nova Sea er noen av dem som har vært eller fortsatt befinner seg på eiersiden i C-Feed.
Det er altså halvannet år siden Kaltroco kom inn på eiersiden.
Remman har beskrevet Kaltroco som et familiefond i Sveits med en evergreen-tilnærming til C-Feed.
Sveitserne kom inn med frisk kapital for å sikre veksten, og kjøpte i samme slengen ut Sintef Venture IV og brorparten av de andre investorene.
Kaltroco sitter nå på over 80 prosent av aksjene i C-Feed.
– Har styrket teknologien
Markedsføringen fra C-Feed forteller at startfôret er et proteinrikt og nærmest perfekt produkt for både reker, torsk, kveite og berggylte i yngelperioden.
Remman vil ikke utdype hva de biologiske problemene har gått ut på, men opplyser at produksjonen nå er tilbake til normalt nivå.
– Parallelt med utfordringene har vi styrket vår teknologi. Vi bygger en nå ny fabrikk med kraftig økning i kapasiteten i produksjonen de neste årene.
