«Tiltakene til det grønne skiftet som norske politikere bevilger titalls milliarder til har matematisk og naturvitenskapelig null effekt på klimaet. Politikerne burde skamme seg over sløseriet, mens hundretusenvis av nordmenn står i sykehuskøer,» sa Øystein Stray Spetalen til Finansavisen mandag.
– Jeg er helt enig med ham, sier Sylvi Listhaug, leder av Fremskrittspartiet (FrP).
– Gambling med skattepenger
Listhaug uttrykker en økende uro over det hun ser som en uansvarlig forvaltning av skattebetalernes penger, spesielt i forbindelse med grønne prosjekter. Hun mener at politikernes ødsling av milliarder på ulønnsomme initiativer er uholdbart.
– Respekten for skattebetalernes penger er nærmest forsvunnet. Politikerne kaster penger etter grønne prosjekter som de aldri ville brukt sine egne på. Dette er gambling med skattebetalernes penger, sier Listhaug.
Hun påpeker at de stadig strengere miljøkravene i Norge og Europa, som ikke finnes i andre land, fører til at industrien flytter ut, uten at de globale utslippene reduseres. Målet om å forbedre egne utslipp bør ikke gå på bekostning av en helhetlig, global tilnærming, mener FrP-lederen.
Drevet av lobbyisme
Ifølge Listhaug er det grønne skiftet drevet av en kraftig lobbyvirksomhet som har til hensikt å sikre seg statlige midler. Denne utviklingen bekymrer henne, da den legger grunnlaget for en ikke-bærekraftig økonomi.
– Å pøse penger inn i næringer som ikke øker produktiviteten, men snarere er avhengige av subsidier, er en farlig kurs. Dette er ikke bærekraftig, advarer hun.
Listhaug mener at fokuset på å redusere nasjonale utslipp på bekostning av globale utslipp er både meningsløst og skadelig. Hun kaller denne tilnærmingen symbolpolitikk som koster enormt uten å gi resultater.
– Som å tro på julenissen
For FrP-lederen er det avgjørende at markedet selv får avgjøre hva som er levedyktig, i stedet for at politikere skal tvinge frem løsninger som ikke holder mål i det globale bildet.
– Målet er å pynte på egne utslipp, men dette må løses globalt, sier Listhaug.
Regjeringen har gjentatte ganger siden 2021 hevdet at «privat kapital skal lede an» i det grønne skiftet. Likevel har den bevilget rundt 60 milliarder kroner til satsinger som havvind, hydrogen, CO2-lagring og batterier frem til 2025. Senest mandag kom regjeringen på banen med en låneordning på 5 milliarder kroner rettet mot den grønne omstillingen, hvorav 1,75 milliarder var satt av til tap.
Morrow Batteries er et eksempel på en bedrift som tiltrekker seg statlig støtte, men Listhaug mener det er naivt å tro at Norge kan konkurrere med stormakter som USA og Kina i slike sektorer.
– Å tro at man kan ligge i forkant med batteriproduksjon i Norge drevet av subsidier i konkurranse mot land som Kina og USA, er som å tro på julenissen, sier hun.
Morrow har mottatt et tilskudd på 345 millioner kroner fra Invasjon Norge, mens private aksjonærer har investert 3,3 milliarder kroner i selskapet, opplyses det. Men mye av dette kommer indirekte fra staten.
På eiersiden i Morrow finner man klimafondet Nysnø og kraftselskapet Å Energi. Statkraft er største eier i Å Energi og Nysnø er 100 prosent eid av staten, noe som gjør at staten indirekte finansierer begge sider av bordet.
Ønsker endring
Listhaug uttrykker frustrasjon over at både Arbeiderpartiet og Høyre har beveget seg mot å støtte denne typen subsidier. Hun håper at Fremskrittspartiet blir en sterk nok kraft til å gjeninnføre realisme i klimapolitikken.
– Vi trenger en politikk som er ansvarlig og bærekraftig, både økonomisk og miljømessig. Det grønne skiftet slik det er nå, er det motsatte, sier Listhaug.
Listhaug peker også på en urovekkende trend hvor nesten ingen nye jobber skapes i privat sektor. Av de 17.900 nye jobbene som ble skapt i Norge i andre kvartal i år, var hele 15.300 i offentlig sektor.
– Dette er ikke bærekraftig i det hele tatt. Det er bare uansvarlig, og man kan virkelig spørre seg hva vi holder på med. I stedet for at staten peker ut enkeltaktører på skattebetalernes regning og risiko, vil Fremskrittspartiet heller jobbe for å styrke rammebetingelsene og forutsigbarheten for alle bedrifter gjennom lavere skatter og avgifter.
