Satt fullastet i Nvidia – dumpet halvparten før krakket
Bernt Berg-Nielsen har hamstret Nividia-aksjer fordi inntjeningen har stått i stil med kursutviklingen. Forrige uke dumpet han halvparten. – Vinnerrekka ble brutt, sier han.


Det siste året har Nvidia vokst seg frem til den tredje største posisjonen i fondet Stolt Explorer. Forrige uke solgte forvalteren Bernt Berg-Nielsen seg imidlertid kraftig ned etter teknologikjempens andrekvartalsrapport.
– Utfallsrommet har økt etter rapporten, så vi halverte posisjonen, sier Berg-Nielsen.
Fondet, som har en forvaltningskapital på i overkant av 600 millioner kroner, har vært på eiersiden i Nvidia i over to år og satt på store urealiserte gevinster. Berg-Nielsen mener det er naturlig å ta sjetonger av bordet når det han omtaler som «vinnerrekka ble brutt».
– Tresifret prosentvis topplinjevekst måtte jo ta slutt, samtidig som estimatusikkerheten økte. I rapporten ble det også introdusert et usikkerhetsmoment på marginbildet, som for vår del økte utfallsrommet. På telefonkonferansen ble det klart at innfasing av den nye Blackwell-chipen sannsynligvis vil presse bruttomarginen i det korte bilde, og ledelsen ville ikke konkretisere utsiktene for fjerde kvartal enda, sier Berg-Nielsen.
– Hvorfor beholdt dere halvparten av aksjene?
– Fordi selskapet går fra å ha levert «ekstremt bra» til bare «bra». Man skal nå ned til run rate på «bare» 9–10 prosent vekst pr. kvartal. Om man får mer visibilitet på 2025-vekst via hyperscalernes budsjetter, så må vi gjøre en ny vurdering, sier han.
Hyperscalerne er selskaper som skal skalere opp satsingen på kunstig intelligens, og som har satt av store investeringsbeløp til AI. Blant dem er Microsoft, Meta, Alphabet og Amazon.
– Hva må til for at dere kjøper mer nå?
– Om man får mer visibilitet på vekst, så må vi gjøre en ny vurdering. Om kursen faller og inntjeningen går rett opp, vil vi se på aksjen på nytt.
Med myndighetene i nakken
Aksjekursen i Nvidia falt nesten 10 prosent på USA-børsen tirsdag. Fallet kom etter ny utvikling i etterforskningen mot Nvidia fra amerikanske konkurransemyndigheter. Undersøkelsene går på selskapets monopolposisjon.
– Med 75 prosent bruttomargin er det ikke rart anklagene kommer.
Anklagene er blant annet at Nvidia lager en innlåsingseffekt på programvaren sin, at de gir fordeler til kunder som kun bruker Nvidia, og at selskapet får kundene sine til å kjøpe mer i komplette systemer, som i realiteten gjør det vanskeligere for kunden å unngå kjøp av produkter. I går ble stevningen utvidet.
– Det gir enda et usikkerhetsmoment, sier Berg-Nielsen.
– Hypen er over
Seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets mener investorer benyttet muligheten til å ta ned posisjonering i teknologiaksjer.
Bruken av kunstig intelligens (AI) har skapt enorme forventninger til effektivisering og kostnadskutt, men resultatene uteblir. Fallet på den teknologitunge børsen Nasdaq kan tyde på at investorene begynner å bli utålmodige, mener han.
– Selskapene er høyt priset og vi opplever at hypen rundt AI er litt borte. Går du et par-tre måneder tilbake fikk vi e-poster hver eneste dag om effekten av AI og hvor langt dette skulle dra selskapene. Nå er det lite, sier Bernhardsen.
Uttalelsen er et ekko av uttalelsene til kollega Robert Næss. Han er svært skeptisk til de høye forventningene knyttet til AIs økonomiske potensial. Han fortalte til Finansavisen denne uken at han hadde lest research som tydet på at bedrifter ville forbedre kostnadene med 10 til 20 prosent, og at selskapene på Oslo Børs fortsatt var veldig positive, uten at et eneste kunne vise til kostnadskutt på 10 prosent.
– Den umiddelbare hypen blir borte og det blir opp til selskapene å levere på inntekter og omsetning. Nvidia leverte bra, men ikke overlegent bra, forrige uke. Det ligger nok som en klam hånd, sier Bernhardsen.
Bernhardsen mener det nå er grunn til å spørre seg om man får det han omtaler som en «luftlomme» fremover.
– Amazon, Microsoft og de andre har investert så kraftig. Kommer de til å klare å opprettholde investeringstakten, eller får vi på et eller annet tidspunkt en luftlomme i etterspørselen etter mikrobrikker, spør han retorisk.
