Yara er Norges største forbruker av gass og var derfor invitert til Paretos årlige energikonferanse i Holmenkollen.
Selv om konsernsjef Svein Tore Holsether bruker enorme mengder gass til å fremstille nitrogenbasert gjødsel, har han vært en av næringslivstoppene som har jobbet hardest for å få til en grønn omstilling. Onsdag ettermiddag tok han likevel et kraftig oppgjør med alle dem som ivrer etter å legge ned norsk olje- og gassproduksjon.
Han mener verden har fått en grusom smakebit på konsekvensene av en pandemi, krigen i Ukraina og ikke minst den påfølgende energikrisen.
– Krisene har gjort det allerede skjøre matsystemet enda skjørere, og ført til mer sult og matusikkerhet for millioner av mennesker. Det gjorde et voldsomt inntrykk å se dette på nært hold, sier han til Finansavisen.
Enorm kostnad
Russlands inntog i Ukraina vinteren 2022 gjorde at gassprisene føk til himmels. Siden gass er en viktig ingrediens i mye av gjødselproduksjonen, skjøt også gjødselprisene i været. De økte kostnadene tvang flere gjødselselskaper til å stenge ned produksjon, spesielt i Europa.
Yaras produksjon ble også hardt rammet. Da krisen var på sitt verste, var bare rundt 40 prosent av selskapets europeiske ammoniakkproduksjon i sving.
– Vesten klarte likevel å sikre seg den gjødselen de trengte, og det som var til overs havnet i sør. Det førte til at mange bønder i fattige land ikke hadde råd til å kjøpe gjødsel. Konsekvensen ble mindre matproduksjon og stadig flere mennesker som ikke hadde råd til mat, sier Holsether.
Yara-sjefen hevder derfor at «energi er mat», fordi manglende gjødsling vil halvere bondens avlinger den første sesongen.
– Det kommer en kostnad ved å stenge ned fossil energiproduksjon før vi har nok fornybar energi, og den er enorm. Da gasstilgangen fra Russland stoppet opp, fikk vi en umiddelbar påvirkning på energikostnadene og matprisene. Det forholdet var nærmest 1:1.
Han mener derfor det blir for snevert å tro at alle verdens problemer blir løst bare det settes en sluttdato på olje- og gassproduksjonen.
– Lokale beslutninger kan få store globale konsekvenser. Problemet er ikke at det er for mye fossil energi, men at vi har for lite fornybar energi. Det er et dilemma at vi enn så lenge er helt avhengig av fossil energi for å opprettholde dagens samfunn.
Må være lønnsomt
Holsether tar også et oppgjør med den andre siden, de som mener at det bare er å gasse på med mest mulig fossil energi uten å tenke på utslippene.
Vi får ikke til en grønn omstilling med røde regnskapstall. Svein Tore Holsether, Yara
Han mener olje- og gassektoren også har et ansvar for å utvikle verdikjedene for lavkarbonløsninger, som karbonfangst og -lagring, for å redusere utslipp på deres produkter.
– Det grønne skiftet vil før eller siden skje. I dag har vi to sider som står steilt mot hverandre. Det er med på å hindre at vi kommer frem til fornuftige løsninger, sier han.
Holsether viser til at Yara vurderer å bygge en til to amerikanske fabrikker som skal bruke gass – med CO2-lagring – til å fremstille såkalt blått hydrogen. Han mener det er én vei å gå for å få til en avkarbonisering. Det vil også medføre at Norge kan fortsette å nyttiggjøre de enorme gassressursene som finnes på sokkelen.
Samtidig peker han på at mange av dagens grønne løsninger er altfor dyre. Det har bidratt til at omstillingen går langt tregere enn tidligere antatt.
– Vi får ikke til en grønn omstilling med røde regnskapstall.
– Verden har vært gjennom mange kriser de seneste årene. Dette har påvirket folks levekostnader, sendt inflasjon og renter i været og ført til økte forsvarsbudsjetter. Det grønne skiftet koster mye penger, og hvis det ikke er nok penger eller lønnsomhet i dette, påvirker det selvfølgelig tempoet i omstillingen.
– Vi tok feil
Yara-sjefen innrømmer at han har hatt et for optimistisk syn på takten i den grønne omstillingen.
– De som påstår at de ikke gjør feil, gjør enten ingenting eller lyver.
– Vi begynte å satse på bærekraftige gjødselprodukter lenge før pandemien, og trodde ærlig talt at utviklingen skulle gå raskere enn den har gjort. Det er bare å innse at vi tok feil, og det er en av grunnene til at vi har iverksatt et kostnadskuttprogram.
Dette programmet ble lansert i forbindelse med andrekvartalspresentasjonen i sommer, og inneholder to elementer. Både de årlige kostnadene og investeringene skal reduseres med 150 millioner dollar innen utgangen av 2025, totalt altså 300 millioner dollar.
– Vår strategiske retning står fast. Vi har brukt mye penger på å utvikle nye forretningsområder, spesielt innenfor lavkarbonprodukter, men for å få fart på omstillingen må tilbud og etterspørsel utvikles parallelt. Nå opplever vi imidlertid at evnen til å betale ekstra for disse produktene er lav. Vi kan derfor ikke kjøre på som om ingenting har skjedd.
Ikke alene
Holsether trekker frem at Yara ikke er det eneste selskapet som ser at det tar lengre tid å nå sine grønne ambisjoner. Han viser til at en rekke bilprodusenter den seneste tiden har endret målene for når alle bilene som produseres skal være elektriske.
– De skal ikke slutte å produsere elektriske biler, men de sier at etterspørselen etter disse bilene ikke er som forventet. Da må de tilpasse seg, akkurat som vi gjør. Det blir feil å kritisere næringslivet for å gjøre det.
– Alle lands mål om å kutte utslippene er politisk bestemt. Det gjør at det nødvendigvis ikke finnes vanlige markedsmekanismer som gir den etterspørselen som kreves for å nå disse målene. Et eksempel er at det ikke er innført en global pris på CO2. Derfor må private selskaper og politikerne samarbeide tettere om å finne de beste løsningene, sier Holsether.
