Sentralbanksjef Ida Wolden Bache åpner for at Norges Bank fra nyttår kan komme til å snu fra store daglige kronesalg for Norges Bank til (også) å kjøpe kroner.
Dette sa hun torsdag i sin årlige tale til Center for Monetary Economics (CME) ved BI.
Frem til nå har i praksis Norges Banks sentralbankreserver vokst i takt med statens pengebruk. Samtidig har staten sikret at vekst i valutareservene ikke slår ut i økte sentralbankreserver.
Fra nyttår skal ikke dette siste lenger skje. Da står Norges Bank overfor et valg mellom å endre sin passivaside, eller ved å endre aktivasiden ved å selge valuta og kjøpe kroner i takt med veksten i valutareservene.
Dette valget er ennå ikke tatt, men en mulig løsning er altså at Norges Bank fra nyttår ikke bare selger kroner for Oljefondet, men samtidig også kjøper kroner for overføring til statskassen.
Fortsatt nettoselger
Netto ligger det uansett an til at Norges Bank fortsatt selger kroner i markedet. Beløpene som må veksles var kroner til valuta for Oljefondet er av en helt annen størrelsesorden enn beløpene som eventuelt må selges fra valutareservene. Overfor Finansavisen antyder Bache at det kan være snakk om rundt 40 milliarder kroner i kjøp for å holde valutareservene i vater. Til sammenligning selger Norges Bank 400 millioner kroner daglig for Oljefondet. Gjennom et «vanlig» år selger derfor Norges Bank omtrent ti ganger mer kroner, enn det nå kan være aktuelt å kjøpe.
På toppen vil det i 2025 trolig komme et ekstraordinært kronesalg på 82,7 milliarder kroner fra «ubrukte» statsbudsjettmidler, men dette vedtas først i forbindelse med statsbudsjettet. Fordi dette engangssalget ikke har en motpost ved at oljeselskapene i forkant har kjøpt enda litt større kronebeløp, vil dette kunne bety en sterkere kronesvekkelse, har Sara Midtgaard i Nordea Markets advart.
Ikke lenger obligasjonslån
Endringen fra nyttår består i at staten ikke lenger vil utstede statsobligasjoner tilsvarende overføringene fra Norges Bank. Når slike statsobligasjoner ikke lenger utstedes, vil all vekst i valutareservene i utgangspunktet slå ut som økte sentralbankreserver.
Store sentralbankreserver er gunstig å ha i bakhånd ved kriser, ved at Norges Bank har enorm evne til å tilføre bankene likviditet. Sentralbankreserver er også avgjørende når eller hvis Norges Bank vil tilføre likviditet ved kriser. I løpet av et par uker i mars 2020 lånte Norges Bank ut nesten 200 milliarder kroner til bankene.
Samtidig har blant annet ferske bankkollapser i USA vist at for store reserver kan bidra til at bankene tar for stor risiko, nettopp i visshet om at de vil bli reddet om de går overende.
Nok er nok
I sitt foredrag for CME understreket derfor sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det langt fra er noe mål med størst mulige sentralbankreserver.
– Vår erfaring er at vi kan oppnå dette (godt gjennomslag til markedsrentene, red.anm.) med nokså lite sentralbankreserver, sa Bache.
Denne understrekingen kan tilsi at Norges Bank heller mot å selge unna valutareserver, som ikke minst har vokst i verdi på grunn av kronesvekkelsen i det siste.
Ikke valgt ennå
Da må vekst i valutareservene slå ut andre steder. Et alternativ er annet sted på passivasiden av Norges Banks balanse. Det kan gjøres ved å binde opp sentralbankreserver med kortsiktige tidsinnskudd fra bankene.
– Jo kortere løpetid et tidsinnskudd har jo raskere vil bankene få tilgang til de sentralbankreservene de har bundet opp. Å binde opp sentralbankreserver med kortsiktige tidsinnskudd motvirker derfor i liten grad kostnadene ved vekst i sentralbankreservene som jeg snakket om tidligere, sa Bache.
Det andre alternativet er å tilpasse aktivasiden ved å selge valuta og kjøpe kroner, som så gis til staten. I så fall vil ikke valutareservene vokse videre, slik de har gjort til nå.
Ifølge Bache vil Norges Bank først senere velge løsning blant disse to alternativene.
– I denne vurderingen er det flere hensyn å ta. Valutareservene er viktig for vår beredskap, understreker Bache.
– Vi må også styre mengden sentralbankreserver slik at vi sikrer gjennomslag av pengepolitikken til økonomien og ivaretar et effektivt betalingssystem, sier hun videre.
En eventuell ordning med kronekjøp fra valutareservene må senest være på plass når Norges Bank i februar neste år legger frem sitt regnskap for Finansdepartementet.
– Det første alternativet betyr lavere Nibor-påslag. Det andre alternativet betyr en sterkere krone i det korte bildet, kommenterer seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets.
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets understreker at kronesalgene uansett går mot kronekjøp innen få år, i takt med lavere forventede oljeskatteinntekter og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet.
– Dette eventuelle kronekjøpet sentralbanksjefen snakker om trekker i samme retning, men er av så liten størrelsesorden at det ikke vil bety stort for kronekursen, tror Østnor.
– Men det blir en vanvittig kommunikasjonsutfordring når Norges Bank eventuelt skal ha to ulike ordninger for valutatransaksjoner, med motsatt fortegn, mener han.
