Oppdatert: I første versjon av saken skrev vi at Investinor er blitt bevilget 4,7 milliarder kroner, basert på rapport fra Riksrevisjonen. I henhold til neste års statsbudsjett er det riktige tallet åtte milliarder kroner.
Gjennom skiftende regjeringer er det bevilget åtte milliarder kroner til det statlige investeringsfondet Investinor, som Jens Stoltenberg opprettet med knapt flertall i 2008.
Staten eier Investinor for å gi selskaper i tidlig fase tilgang på kapital. Målet er høy avkastning over tid, som så kan brukes til nye investeringer eller gi utbytte til staten, men det er langt fra hvordan realiteten er blitt.
Investinor har mål om årlig avkastning på ti prosent, men leverte null avkastning fra 2008 til 2021 og fikk refs av Riksrevisjonen.
De påfølgende årene har vært enda verre, for i 2023 og 2022 endte fasiten på minus 8,5 og 22,7 prosent.
I oktober ble Investinors bevilgning strupet. «Det foreslås ikke bevilgning til mandatet i 2025», het det tørt i regjeringens forslag til statsbudsjett. Administrerende direktør Sten-Roger Karlsen beskrev det til Finansavisen som både overraskende og uheldig.
Vil ha med pensjonsfond
Men Karlsen måtte bare vente en måned før regjeringen kom med en ny plan. Nå vil nemlig næringsministeren gi det statlige investeringsfondet muligheten til å hente kapital fra pensjonsfond og andre institusjonelle investorer til felles investeringer.
«Regjeringen vil gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet,» er den nøyaktige formuleringen i gründermeldingen, som ble lagt frem 1. november.
Pensjonskassene skal sørge for best mulig avkastning, ikke bruke eiernes penger på egen godhetsposering BI-professor Espen Henriksen
Investinor skal altså vurdere opprettelsen av nye fond, hvor blant annet pensjonskasser kan være medeiere.
– Ved å gå i partnerskap med pensjonskasser og andre institusjonelle investorer kan vi utløse betydelige private investeringer i norske vekstbedrifter. Erfaringer fra våre naboland viser at slike partnerskap fungerer svært godt. Med vår erfaring og kompetanse fra tidligfaseinvesteringer er Investinor godt posisjonert til å ta en ledende rolle i dette arbeidet, sier Karlsen til Finansavisen.
På spørsmål om hvordan ordningen skal utformes og settes til live, er svaret fra Investinor-sjefen vagt.
– Uten å forskuttere utfallet av dette arbeidet, kan vi si at det finnes flere eksempler på at private og offentlige investorer samarbeider om såkalte fond-i-fond-løsninger. Dette er fond som investerer i flere privat forvaltede tidligfasefond. Investinor har allerede investert i ca. 30 slike fond, som på sin side har investert i 400-500 oppstartsbedrifter.
Han mener potensielle samarbeid vil gi pensjonskassene unik tilgang til en «veldiversifisert eksponering mot det norske tidligfasemarkedet», samtidig som pensjonskassene kan bidra til å lukke et påstått kapitalgap.
– Vi registrerer at både offentlige utredninger og stortingsmeldinger slår fast at det kan være utfordrende for gründere og oppstartsbedrifter å hente egenkapital fra private investorer. I Norge investeres det dessuten relativt mindre risikokapital enn i andre land, og da særlig i de senere fasene, sier han, med henvisning til gründermeldingen.
- 1. november la næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) frem den aller første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.
- Meldingen er del av regjeringens strategi om at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i
- Meldingen inneholder 53 tiltak som skal svare på behovene gründere og oppstartsbedrifter har
- Et av disse tiltakene er Investinors nye oppdrag
– Godhetsposering
BI-professor Espen Henriksen mener ordningen er problematisk.
– Jobben til forvalterne i pensjonskassene er å sørge for best mulig risikojustert avkastning på pensjonspengene, ikke bruke eiernes penger på egen godhetsposering, slik som grunnløse påstander at de kan gi meningsfullt bidrag til å redde klima eller finansiere oppstartsbedrifter, sier han.
Han peker blant annet på at veldig få følger med på pensjonssparingen sin via pensjonskasse.
– Det er veldig viktig at investeringene deres kan monitoreres og kostnadene holdes lave. I tillegg er det langt fra åpenbart at pensjonskassene har noe komparativt fortrinn verken i unoterte investeringer eller i fond for unoterte investeringer.
Nordmenns oppsparte pensjon har dermed ingenting å gjøre i unoterte oppstartsselskaper, mener professoren.
– En forvaltningsbedrift hvor eierne av kapitalen er proffe, og kritisk følger investeringene dag for dag, kan ta mer risiko og mer sofistikert risiko. Men for pensjonskasser, hvor de reelle eierne er pensjonssparerne, og de færreste eierne har inngående kapitalmarkedsforståelse, så er investeringer uten markedspriser mer problematiske, sier Henriksen.
REAGERER: Førsteamanuensis ved institutt for finans, BI, Espen Henriksen, er kritisk til at Investinor skal få inn norske pensjonskasser i tidligfaseinvesteringer. Foto: Iván Kverme
Kjøper ikke argument
Ifølge gründermeldingen er mer finansiering til oppstartsbedrifter helt nødvendig: det skrives blant annet at oppstartsbedrifter som både er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme kan stå uten tilstrekkelig kapital.
Investinor har tre langsiktige mål, ifølge Statens Eierrapport 2023.
- Oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor gitte rammer.
- Bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarkedet.
- Fremme omstillingen til et bærekraftig næringsliv i Norge.
Det har gått dårlig.
- I 2020 laget Finansavisen for første gang en samlet oversikt over alle selskapene i Investinors portefølje. Den gangen fant vi 64 selskaper som hadde levert regnskapstall for 2019. Det samlede underskuddet i disse selskapene var på 700 millioner kroner.
- I 2022 gjorde vi samme øvelse, den gangen basert på regnskapstall fra 2021. Det samlede underskuddet var på 1,7 milliarder kroner.
- I år har vi gjort det samme en gang til. Vi tok alle de 67 selskapene som Investinor har i sin portfølje. 61 av dem har levert regnskapstall for 2023. Det samlede underskuddet er nå på 2,1 milliarder kroner.
Henriksen kjøper ikke at det dermed følger at det er «mangel på kapital».
– Det er ikke åpenbart hvilken kapitalmangel det er i tidligfase, og det er heller ikke åpenbart om det er en markedssvikt med mangel på kapital, sier han.
– Men vi vet at Norge ligger bak Sverige og Danmark på VC-funding, innovasjon og skalering. Kan det ikke være en sammenheng der som tyder på et kapitalgap i Norge?
– Den dataen er riktig, men kapital er bare én del av ligningen. Det kan også hende at de er bedre på skalering fordi de har bedre ideer, incentiver eller rammebetingelser. Problemet med å si at det er kun kapital som mangler er at det legger opp til at løsningen utelukkende er mer kapital, sier Henriksen, og utdyper:
– Men om det hypotetisk sett skulle være slik at markedet for tidligfasefinansering kunne fungere bedre enn det gjør i dag, er ganske sikkert ikke en statlig institusjon svaret. Hva gjør Investinor og pensjonskassene bedre egnet til dette enn private, incentiverte aktører?, spør han retorisk.
– Om det er et problem, så må vi heller ta strukturelle grep for å bedre markedets funksjonsmåte.
Med det mener Henriksen at politikerne heller bør fokusere på tiltak som forutsigbare skatteregler.
– Forutsigbare skatteregler er antakelig like viktig som at de er lave. Usikkerheten og spenningen som ligger i det norske skattesystemet nå, gjør at ingen vet hvilke grep og reformer som vil komme. Det kan gjøre at investorer krever høyere risikopremier for å investere i Norge, hvilket også betyr lavere investeringer enn det som ellers ville vært tilfelle, sier BI-professoren.
Også gründere har i flere omganger protestert mot dagens skattesystem, men regjeringens satsing på gründere innebærer ingen skatteendringer. I stedet bidrar de altså med en videreutvikling av det politikerne kaller et næringsrettet virkemiddelapparat.
