Norges Bank holdt torsdag styringsrenten uendret på 4,50 prosent, som signalisert og slik samtlige analytikere ventet. Det eneste signalet om veien videre var at Norges Bank «trolig holder renten på 4,5 prosent ut året».
Samtidig argumenterer sentralbanksjef Ida Wolden Bache som om planen fortsatt er å kutte renten i mars 2025, med mindre det kommer noen nye overraskelser:
– Budskapet er at trolig holder vi renten uendret ut året. Vi har ikke laget nye prognoser. Prognosen fra september indikerer at styringsrenten kan bli satt gradvis ned fra første kvartal neste år, og vår vurdering er at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig endret siden september.
– Mer sikker nå
Samtidig argumenterer flere sjeføkonomer nå for at rentekuttet trolig først kommer nærmere sommeren. I rentemarkedet er det dessuten de siste dagene priset inn en halesynlighet for et kutt senere enn mars.
– Jeg er mer sikker på et marskutt nå enn jeg var i september, sier derimot sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Selvsagt kan det skje noe som hindrer et kutt i mars, men hvis inflasjonstallene mandag fortsatt viser lavere inflasjon enn Norges Bank har regnet med, blir jeg enda tryggere på mars. Men jeg tror ikke det blir mange rentekutt neste år, understreker han.
– Euro viktigere enn dollar
Valget av Donald Trump som USAs neste president betyr trolig høyere rente i USA og dollarstyrking. Den siste tiden har kronen svekket seg videre mot dollar, mens den har styrket seg noe mot euro.
– Hva veier tyngst for pengepolitikken av kronekursen mot euro eller mot dollar?
– Vi følger bilaterale valutakurser, men i importveid kronekursindeks, som har den mest sentrale plassen i våre analyser, så har euro en betydelig høyere vekt enn dollar, nettopp fordi Europa er en viktig kilde for vår import, slår Bache fast.
Dette kan vise seg viktig for norske renter fremover.
– Hvis kronen fremover skulle styrke seg like mye mot euro som den svekker seg mot dollar, så er vi i sum nærmere et rentekutt. Og for norsk økonomi er kursen mot svenske kroner også viktig, understreker Olsen.
Hvilken Trump-effekt?
Bache legger ikke skjul på at valget av Trump kan få betydning for norsk rentesetting.
– Men det gjenstår å se hvilken politikk som faktisk blir ført. Før vi har fått mer klarhet i dette, er det svært vanskelig å si noe om konsekvensene, både for amerikansk økonomi og for resten av verden, mener Bache.
Trump overtar imidlertid som president først en måned etter Norges Banks neste rentemøte, der det også legges frem en ny rentebane, og allerede nå er utslagene i renter og valutakurs betydelige.
– Betyr det at presidentvalget vil slå ut i norsk pengepolitikk lenge før den nye Trump-administrasjonen er på plass, og man får vite mer om hvilken politikk som faktisk vil føres?
– Rentene i USA har steget mye de siste ukene, en bevegelse som fortsatte etter at valgresultatet ble klart. Renteoppgangen kan i noen grad gjenspeile at markedene har priset inn en høy sannsynlighet for at Trump ville vinne valget, og at det ville føre til høyere inflasjon, sier Bache.
– Isolert sett trekker høyere renter ute i retning av en høyere rente også her hjemme, medgir hun, men trekker også frem at europeiske renter har trukket noe ned de siste dagene.
– Kan en global toll- og handelskrig være så negativt for økonomien at sentralbankene blir nødt til å kutte rentene selv før inflasjonen er tilbake på målene?
– Det vil selvfølgelig avhenge av størrelsene på hindringene og tollsatsene og i hvilken grad det blir gjengjeldt og i hvilken grad dette vil føre til økt usikkerhet og dempe investeringsviljen i global økonomi, understreker Bache.
– Så i det store bildet så er ikke heller fortegnet opplagt, mener sentralbanksjefen om de totale konsekvensene av amerikansk politikkomlegging.
– Ekspansivt budsjett
Foruten det amerikanske presidentvalget, som trekker opp renteutsiktene, og norsk inflasjon, som trekker ned, har Norges Bank også måttet forholde seg til neste års statsbudsjett.
Ikke bare var budsjettforslaget uventet ekspansivt, men det er blitt enda mer ekspansivt av at deler av inndekningen består i å hente 13 milliarder kroner fra Folketrygdfondet, en inndraging som neppe demper norsk etterspørsel eller aktivitet på noe vis, og av at regjeringen har besluttet å bevilge 5 milliarder kroner mer til kommunesektoren både i år og neste år. I sum bidrar dette til en nesten dobbelt så høy budsjettimpuls som regjeringen oppga i Nasjonalbudsjettet.
– Alt annet like, ville det vært nok til å påvirke spørsmålet om når renten kuttes?
– Generelt bidrar økt offentlig pengebruk, enten det er økt offentlig etterspørsel eller økte overføringer, til aktivitet i økonomien og sånn sett trekker det i retning av en høyere rente, bekrefter Bache.
