En av de klareste endringene etter forrige rentemøte i september er at forslaget til statsbudsjett nå er kjent. Dette var i seg selv noe mer ekspansivt enn Norges Bank hadde lagt til grunn. Og i forrige uke ble budsjettet brått enda mer ekspansivt, da regjeringen økte bevilgningene til kommunesektoren med 5 milliarder kroner både i år og neste år.
Men vil Norges Bank trekke frem dette, eventuelt som et argument for at det ventede rentekuttet blir utsatt i tid?
– Nei, sier både seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets, sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets og Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.
– Men de burde det, mener Olsen.
Over 1 prosent?
Olsen understreker at Norges Bank normalt er forsiktig med å omtale endringer i finanspolitikken.
– Men når de kommer til neste pengepolitiske rapport, må de forholde seg til dette, sier han, og viser til at det da vil bli lagt frem komplette beregninger av norsk økonomi, hvor finanspolitikken inngår, mener han.
– Min vurdering er at de burde ta med i vurderingen at budsjettet er blitt mer stimulerende enn de har lagt til grunn.
Olsen viser til at budsjettimpulsen, altså hvor mye statsbudsjettet bidrar med til aktiviteten, i nasjonalbudsjettet ble anslått til 0,5 prosent av trend-BNP for fastlandet.
– På toppen av det kommer at 13 milliarder kroner er hentet fra Folketrygdfondet, og dermed inndekkes uten noen som helst inndragende effekt. Det tilsvarer at budsjettimpulsen øker med 0,3 prosentpoeng. Og så kommer 5 milliarder kroner ekstra til kommunesektoren, altså nye 0,1 prosentpoeng, sier Olsen.
– I sum er dermed budsjettimpulsen allerede oppe i 0,9 prosent, og det er før Stortingets behandling, som fort sender impulsen over 1 prosent.
I så fall blir budsjettet for 2025 det klart mest ekspansive siden pandemien.
5–6 basispunkter ekstra
Også Aamdal mener at statsbudsjettet er den viktigste nyheten Norges Bank må forholde seg til nå.
– Når det ser ut til å være mer ekspansivt, kan det løfte utsiktene for kapasitetsutnyttelsen. Så selv om Norges Bank neppe omtaler budsjettet eksplisitt, kan de vise til litt høyere utsikter for kapasitetsutnyttelsen, tror han.
Hov anslår at de ekstra kommunemilliardene sammen med det ekspansive budsjettforslaget allerede i forkant er nok til å løfte rentebanen med 5–6 basispunkter gjennom hele 2025.
– Det er ikke nok alene til utsette rentekuttet fra mars, men det bidrar på marginen. Nå er det en halerisiko for at det ikke blir noe kutt i mars, men det skyldes i hovedsak renteutviklingen ute.
Hov viser til at rentemarkedet på en måneds tid har jekket opp anslaget for styringsrenten ved slutten av 2025 med omtrent 75 basispunkter, og nå kun venter tre–fire Norges Bank-kutt.
– Men det er i sin helhet drevet av internasjonale renteutsikter. At budsjettet bidrar med 5–6 basispunkter høyere rentebane blir smått oppi dette.
