Et stortingsflertall har satt som mål at det bare skal selges utslippsfrie personbiler fra 2025 – det såkalte elbilmålet.
Hittil i år har 89 prosent av de nyregistrerte personbilene vært helelektriske, mens bare 3 prosent har hatt bensin og diesel som eneste energikilde.
Det viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
I oktober var elbilandelen hele 94 prosent, men Norsk elbilforening er ikke fornøyd før absolutt alle nye personbiler er elektriske. Det er særlig små bensinbiler og ladbare hybridbiler foreningen vil til livs.
– Det er ingen grunn til at disse bilene skal selges neste år. Det finnes fullgode elektriske alternativer på markedet, og disse bilene er heller ikke viktige av beredskapshensyn, uttalte generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen i en pressemelding tidligere denne måneden.
Synes 90 er nok
Det standpunktet får hun ikke gehør for blant bilistene, skal man tro en meningsmåling Infact har utført for Kongelig Norsk Automobilklub (KNA).
Den viser at 47 prosent sier nei til et bensin- og dieselbilforbud fra 2025. 37 prosent støtter elbilmålet, mens 16 prosent ikke vet hva de skal svare.
På spørsmålet om man synes det er nok at ni av ti nye personbiler er elektriske, svarer et overveldende flertall ja; hele 59 prosent. 18 prosent mener elbilandelen må presses enda høyere opp, mens 11 prosent ikke vet.
De siste 12 prosentene mener det bør selges færre elbiler.
KNA mener det politiske flertallet er på kollisjonskurs med norske bilister.
– Det religiøse forholdet noen politikere og interesseorganisasjoner har til 2025-målet er altfor rigid og autoritært. KNA støtter positive incentiver som motiverer folk til å velge miljøvennlig, men det får være grenser. 2025-målet er for alle praktiske formål nådd, og at det selges noen fossil- og hybridbiler fremover må vi akseptere, uttaler generalsekretær i KNA, Børre Skiaker.
– Kjempefine biler
Elbilforeningen står på sitt.
– Elbilpolitikken er en politikk for å kutte klimagassutslipp. Den gir renere luft og kjempefine biler som folk er fornøyd med, sier Unni Berge, tidligere SV-politiker og kommunikasjonssjef i Elbilforeningen.
– Hvorfor terper dere sånn på den lille andelen ikke-elektriske biler som gjenstår?
– Jeg synes nesten det er omvendt. Hvorfor terper KNA på den? Jeg føler motstanden mot 2025-målet er sterkest nå som man endelig er i ferd med å nå det, sier hun.
– Det underliggende budskapet er at «10 prosent må vi tåle». Men hvilket annet klimatiltak skal vi da gjennomføre for å kutte tilsvarende? Det er lett å si nei til enkelttiltak for klimaet, men politikerne har bestemt at vi skal kutte en god del. Dette får vi folk med på, de som gjør omstillingen er fornøyd med den.
Selv om Elbilforeningen ønsker et 100 prosent elektrisk nybilsalg, avviser Berge at de ivrer for et forbud mot bensin- og dieselbiler. De skal bare bli så dyre at ingen kjøper dem.
– Å insistere på gammeldags teknologi synes jeg er underlig, sier Berge.
– Når KNA hevder at noen interesseorganisasjoner har et religiøst forhold til elbilmålet, er det vel Elbilforeningen det siktes til. Er dere religiøse?
– Nei, men vi kjemper for elektrifisering.
– Når gikk Elbilforeningen fra å være en interesseorganisasjon for elbilister til å bli fundamentalistiske motstandere av andres kjøretøy?
– Vi er ikke fundamentalistiske motstandere av andres kjøretøy. Hovedvekten av virkemidlene har vi lagt på nybilsalget, før folk investerer. Vi skjønner at det er krevende å oppleve stadig høyere drivstoffavgifter dersom man allerede har investert i en fossilbil. Men hvis du bruker nybilsalget til elektrifisering, slipper du argumentet om pisk, sier Berge.
– Elbilpolitikken er et perfekt eksempel på at man tar hensyn til at mange folk trenger bil, fortsetter hun.
Bekymret for beredskap
– Dette er ikke overraskende i det hele tatt, sier Morten Stordalen, stortingsrepresentant for FrP og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, når han hører resultatene fra Infact-undersøkelsen.
– Elbilmålet har vært et hyggelig mål, men å innføre forbud har FrP aldri vært for. Vi mener folk skal kunne velge den bilen og drivlinjen som passer dem best, sier han.
– Når 94 prosent likevel velger elbil, er det da så farlig om det blir 100 prosent?
– Det er ikke noe problem at så mange kjøper elbiler. Men når det er over 90 prosent, må man kunne si at målsettingen er nådd. Elbilforeningen skal ha cred for å ha gjort en god jobb for sine medlemmer, men jeg synes folk skal kunne velge selv.
SV har foreslått en skjerpelse, og de sitter på vippen på StortingetTor Valdvik, KNA
Stordalen mener i tillegg at beredskap i stor grad er utelatt fra elbildebatten.
– De fleste velger bil ut fra økonomi, men hvordan skal man klare seg om strømmen forsvinner? I det perspektivet vil det være klokt om også Norge legger til rette for å selge bensin- og dieselbiler, sier han.
I undersøkelsen er bilistene også spurt om de synes avgiftene på bensin- og dieselbiler bør økes. 76 prosent svarer nei, 17 prosent svarer ja, mens 7 prosent ikke vet.
Selv blant de som allerede kjører elbil, er det et klart flertall som mener avgiftene ikke bør økes. I denne gruppen svarer 58 prosent nei og 33 prosent ja, mens 9 prosent er usikre.
Vedum fornøyd med 90
Tidligere i år rykket finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ut og «avlyste» elbilmålet i 2025.
– Husk at det er et mål . Noen har tatt dette helt bokstavelig at det skal være 100 prosent. At det kommer til å bli solgt fossilbiler også neste år, det kommer det til å bli – og det er ikke noe nederlag. Poenget er at politikken har fungert veldig bra, sa han til Nettavisen.
KNA frykter hva som vil skje når SV skal ha sin hånd på kommende års statsbudsjett.
– SV har foreslått en skjerpelse, og de sitter på vippen på Stortinget. Vi er glade for at Vedum er enig med oss, men det er fortsatt strømninger i det politiske etablissementet som som ønsker å øke bilavgiftene, og det er ikke lenge siden Høyres Tina Bru var ute og sa hun ville øke CO2-avgiften, sier Tor Valdvik, samfunnskontakt i KNA.
