Før det amerikanske presidentvalget 5. november var økonomene samstemte: Hvis Donald Trump vant valget, ville det bety en svakere krone. Og da de første målingene viste at Trump trolig vant, svekket kronen seg klart mot dollar. Kursen gikk fra allerede svake 10,97 til 11,14 over natten.
Men i de drøye to ukene etter har kronen gjenvunnet det meste mot dollaren, og har styrket seg klart mot særlig svenske kroner og euro. Resultatet er at importveid kronekurs (I44) har styrket seg klart. Styrkingen er på nesten 2 prosent, selv om dollarkursen også inngår i I44.
Fredag morgen er kronen sterkere enn 11,60 mot euro, for første gang siden juli. Kronen er også sterkere enn svenske kroner, for første gang siden mai.
– Handelsvektet dollar har styrket seg, mens handelsvektet euro har svekket seg. Euroen har svekket seg klart mot både dollar og kroner, sier seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank1 Markets.
– Samtidig har vi skilt lag med amerikanske renter. Lange renter har falt i Europa, og norske har fulgt disse ned, i stedet for å stige i takt med de amerikanske.
– Viktige rentemøter
Cekov peker på flere faktorer som har gitt en overraskende sterk krone, selv i det som ble regnet for et «worst case»-scenario for kronekursen:
– Umiddelbart etter valget var det flere viktige rentemøter. Fed viste seg mer forsiktige med fremtidige rentekutt, Norges Bank varslet at det neppe blir kutt i år, mens Riksbanken samme dag kom med sitt dobbeltkutt.
Cekov mener markedsaktører har begynt å se forskjellene mellom Riksbanken og Norges Bank. Dessuten er det nå spekulasjon om Norges Bank går fra å selge til å kjøpe kroner for Oljefondet allerede i desember.
– Dette gir en klar kontrast til andre sentralbanker. Jeg tror ikke kronekursen nå er så påvirket av Trump-trade, og han kommer heller ikke til makten før 20. januar. Men jeg tror kronen vil svekke seg igjen.
Har spekulert mot svenske
– Styrkingen de seneste ukene har overrasket meg, men jeg tror ikke det har med valget å gjøre. Kronen har vært i fokus, og har vært drevet av spekulative strømmer. Det som har vært av Trump-trade har gått over til å handle om bitcoin, og har tatt en pause i aksjer og andre aktivaklasser.
– Norske kroner har styrket seg 4 prosent mot svenske og er nå nær paritet. Men jeg tror ikke på videre styrking, sier han.
En grunn er «relative strength index», som tyder på at norske kroner nå er overkjøpt.
– Da tror jeg at «illojale» kunder tenker at 4 prosent gevinst er nok, og kaster kortene.
Den overraskende kronestyrkingen kan likevel bli en faktor ved Norges Banks rentemøte i desember.
– Til nå har det vært en konkurranse mot Australia om å bli siste store sentralbank til å kutte renten. I Australia kan det gå mot et kutt i første eller andre kvartal, mens Norges Bank har signalisert første kvartal, trolig mars. Kronekursen nå kan bidra til å gjøre Norges Bank mer «soft», og trekker i retning av tidligere rentekutt, uten tvil.
– Snur igjen
Også torsdagens BNP-tall fra SSB trekker i samme retning, ved at de viser hvordan rentesensitive næringer sliter. Cekov trekker også frem utsiktene til lavere inflasjon, som kan bidra til å trekke neste års lønnsvekst ned mot 4 prosent.
– Så det går mot flere kutt. Men hvis Norges Bank kutter renten i mars, og så signaliserer færre enn de fire kuttene i 2025 som nå ligger i rentebanen, så kan det hjelpe.
Likevel venter altså Cekov at kronen vil miste noe av den ferske styrken.
– Vi har sett mange ganger før etter en rask styrking, at kursen enten konsoliderer seg eller snur svakere igjen.
