Algeta-oppkjøpet ble ingen suksess for Bayer

Ti år etter at tyske Bayer bladde opp 18 milliarder for det norske biotekeventyret, er inntektene fra kreftmedisinen sterkt fallende. Algeta-gründer Roy H. Larsen peker på bivirkninger og konkurrenter. 

PublisertPubl. 9. des. 2024 07:16 | OppdatertOppd. 9. des. 2024 10:46
Article lead
KJØPT OPP: For ganske nøyaktig elleve år siden kom nyheten om at Bayer ville kjøpe Algeta for nær 18 milliarder kroner.  Her fra en Algeta-presentasjon før oppkjøpet, med konsernsjef Andrew Kay.  FOTO: Iván Kverme

For 11 år siden smalt nyheten om at Algeta ble kjøpt opp av den tyske farmasigiganten Bayer for 2,1 milliarder euro, tilsvarende 17,6 milliarder kroner den gang. 

Med prostatakreftmedisinen Xofigo var Algeta Norges-historiens største kreftsuksess. Kjemiker Roy H. Larsen og professor Øyvind S. Bruland etablerte Algeta i 1997. 

Selskapet ble børsnotert i 2007 og aksjen gikk som en kule på Oslo Børs årene i forkant av oppkjøpet. På tidspunktet ved oppkjøpet var Xogifo allerede en godkjent kreftmedisin, også i USA. 

Som Algetas partner, hadde Bayer allerede vært med på å dele på utviklingskostnadene av Xofigo. I mars 2014 ble oppkjøpet fullført og Algetas fantastiske reise på Oslo Børs var historie. 

Milliardmålet glapp

Bayer mente at Xofigo ville på sikt gi årlige inntekter på over én milliard euro. Optimistiske norske analytikere trodde på over 2 milliarder euro i årlige inntekter. 

Det begynte bra for Bayer, der Xofigo var blant gigantens mest solgte farmasiprodukter de første årene etter oppkjøpet. I 2017, tre år etter oppkjøpet, hadde de årlige inntektene vokst fra 157 millioner euro til 408 millioner euro. 

Men så stoppet det opp. 

Xofigo-inntekter

År (i mill. euro)
2014 157
2015 257
2016 331
2017 408
2018 351
2019 303
2020 262
2021 261
2022 232
2023 190

Kilde: Bayer

Fallende inntekter

Xofigo-salget har siden falt hvert år, i 2021 forsvant medisinen ut av Bayers 15 mest solgte farmasiprodukter og i 2023 var inntekten på 190 millioner euro – 53 prosent lavere enn i 2017 og 81 prosent lavere enn milliardsalget som både Bayer og Algeta snakket om ti år tidligere. 

– Bayer kjørte en studie hvor de kombinerte Xofigo med et annet legemiddel som viste mer bivirkninger. Derfor ble det litt mer restriksjoner i forbindelse med salget, sier Roy H. Larsen og legger til:

– Så har det også kommet en del andre produkter som konkurrerer med Xofigo. 

Larsen, som i disse dager er opptatt med børsklare Oncoinvent, mener det fortsatt er håp for Xofigo ettersom en ny studie i år viser reduserte bivirkninger i kombinasjon med et annet legemiddel. 

– Det er mulig de kan få opp salget litt igjen fremover ettersom den nyeste studien er mye mer lovende enn den studien de gjorde for 4-5 år siden, sier han. 

Larsen peker på at Novartis lanserte et konkurrerende legemiddel for tre år siden og som allerede har over én milliard euro i årlig salg.

– Det produktet har ikke noe særlig lengre overlevelsesgevinst enn Xofigo. Men prisen for Xofigo er bare en fjerdedel av Novartis' produkt. 

GRÜNDER: Roy H. Larsen. FOTO: Ivan Kverme

– Ingen suksess

Bayers samlede inntekter fra Xofigo i perioden 2014-2023 er på til sammen 2,75 milliarder euro, mot kjøpsprisen på 2,1 milliarder euro. Men Algeta-kjøpet er likevel langt unna å være tilbakebetalt ettersom det er kostnader i forbindelse med salg, markedsføring, distribusjon, videreutvikling og produksjon av Xofigo. I 2023 hadde Bayer en EBITDA-margin på 29 prosent i sin farmasidivisjon. 

– Dette oppkjøpet ble ingen suksess, sier forvalter Preben Bang i Fondsfinans, som styrer aksjefondet Fondsfinans Global Helse. 

– Realiteten er at Bayer ikke klarte å oppnå halvparten av målet på én milliard euro i årlige inntekter, fortsetter han. 

Monsanto tynger aksjen

Bayer-aksjen har stupt 42 prosent på Frankfurt-børsen i år og er ned 85 prosent siden kurstoppen i 2015. Selv om fallende inntekter fra Xofigo har bidratt til dette, er hovedårsaken til kursfallet et langt større bomkjøp, nemlig oppkjøpet av amerikanske Monsanto i 2018. 

– Bayer har overtatt et enormt juridisk ansvar for påståtte skadevirkninger fra glyfosat og andre produkter. De har betalt rundt 10 milliarder euro i forlik og har 5-6 milliarder i ytterligere avsetninger på balansen. Selv uten disse juridiske problemene er det nok riktig å se at de overbetalte for Monsanto, sier Bang. 

DÅRLIGE TIDER: Bayer, her fra hovedkontoret i Berlin. FOTO: Bloomberg

Fondsfinans Global Helse eier for øvrig ikke aksjer i Bayer, men har Novartis som tredje største investering. Fondets avkastning er på 12 prosent hittil i år. 

Bayers tyske kommunikasjonsavdeling ville ikke svare på spørsmål om de anser Algeta-oppkjøpet som en suksess.  

– INGEN SUKSESS: Forvalter Preben Bang i Fondsfinans. FOTO: Fondsfinans

Dette svarer Bayer Norge:

«Selv om salgstallene kan svinge på grunn av ulike markedsdynamikker, er vår tillit til det langsiktige potensialet til radium-223 diklorid urokkelig. Metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) er et område med høyt udekket medisinsk behov der prognosen er dårlig, med en median overlevelse på to til tre år etter diagnosen».

«Bayer arbeider kontinuerlig for å møte de høye udekkede medisinske behovene til denne pasientpopulasjonen, så vel som andre menn med prostatakreft, alt fra tidlig til sent stadium. Radium-223 diklorid er også en del av et robust klinisk utviklingsprogram som undersøker et bredere potensial for å forlenge overlevelsen hos menn med avansert prostatakreft, slik at vi kan hjelpe så mange menn som mulig med radium-223 diklorid. Nye data fra programmet forventes i 2025.»