Norge står foran betydelige investeringer i Forsvaret. Med en ramme på 600 milliarder kroner de neste 12 årene og et forsvarsbudsjett som vil passere 12,5 millioner kroner i timen i 2025, er det tydelig at beredskap har fått en høyere plass på den politiske agendaen.
Men forsvar og beredskap handler om langt mer enn våpensystemer, kampfly, ubåter og fregatter.
Det handler om å sikre hele samfunnets evne til å fungere under en krise – også i sivil sektor.
Når vi tenker på forsvar, tenker de fleste fort på soldater, våpen og avansert teknologi. Men hva med kraftforsyningen? Eller helsesektoren? Hva med den kritiske infrastrukturen som må fungere dersom strømmen går eller kommunikasjonssystemene bryter sammen? Totalforsvaret er avhengig av at hele kjeden fungerer – fra militære ressurser til sivile leverandører som støtter opp under samfunnets funksjoner på «dag to» av en krise.
Hva skjer når strømmen forsvinner og vi er avhengig av elektriske kjøretøy for transport – men ikke får ladet bilen?
Etter snart tre år med brutal krig i Ukraina har vi sett hvor avgjørende det er å ha en robust sivil infrastruktur. Med imponerende logistikkevner og et tett samarbeid mellom sivile og militære ressurser, har ukrainske myndigheter klart å holde viktige samfunnsfunksjoner gående.
Her har Norge fortsatt mye å lære.
Mange nordmenn tar for gitt at kritisk infrastruktur alltid vil fungere, men det elektrifiserte samfunnet har gjort oss mer avhengig av strøm enn noen gang før. Tross fordeler, kan vi ikke ignorere at elektrifisering også gjør oss mer sårbare.
For hva skjer dersom kraftanlegg blir sabotert? Hva skjer når strømmen forsvinner og vi er avhengig av elektriske kjøretøy for transport – men ikke får ladet bilen?
Vi har sett dette før, både under naturkatastrofer og i kriser forårsaket av mennesker. Sabotasje mot kraftanlegg og undersjøiske kabler, dataangrep og spionasje er reelle trusler også her i Norge . Det finnes aktører på norsk jord som har kapasitet til å angripe vår kritiske infrastruktur. Ifølge Nkom er det allerede registrert sabotasje på fiberinfrastruktur i Norge, og trusselnivået for denne typen hendelser er på vei opp.
Når store kriser rammer, må vi ha et beredskapssystem som sørger for at samfunnets grunnleggende funksjoner kan opprettholdes.
Vi må stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi få mest mulig ut av de enorme investeringene som nå blir gjort i Forsvaret? Å kjøpe nytt materiell er en nødvendighet, men investeringene må også rettes mot å styrke infrastrukturen som gjør det mulig å drifte og opprettholde både sivile og militære funksjoner under kriser.
Det nytter ikke med avanserte kampfly dersom flyplassene slås ut. Et robust beredskapssystem krever sikring av fysisk infrastruktur som nødstrøm, og digitale systemer som kan håndtere cybertrusler. Her har Norge et betydelig forbedringspotensial.
For selv om vi er et av verdens rikeste land, er vi fortsatt langt unna å kunne si at vi er godt beredt til å håndtere alt fra naturkatastrofer til alvorlige angrep på kritisk infrastruktur.
Beredskap må være en del av den nasjonale selvforståelsen. Det kan ikke være noe vi tenker på først når krisen allerede har rammet.
Leif Lippestad
Adm. direktør i Coromatic
