Article lead
lead
FLYTENDE: Skillet mellom militære og sivile russiske fartøy er utydelig, men norske myndigheter er rundhåndet med farledsbevis. Her et arkivbilde av den russiske tråleren «Aquamarine» ved kai i Tromsø. Foto: NTB

Roper mayday om russere langs norskekysten

2.000 russere jobber i dag på norske skip. Samtidig får russiske kapteiner utstedt farledsbevis så de slipper å bruke los langs kysten av Norge.

PublisertPubl. 26. des. 2024 16:40OppdatertOppd. 26. des. 2024 19:38Publ. 26. des. 2024 16:40 | Oppd. 26. des. 2024 19:38
Lesetid: 5 minutter

– Man hører stadig om merkelig adferd fra disse skipene. Hadde man hatt norsk los ombord, ville nok dette vært annerledes, sier adm. direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund til Finansavisen.

Han snakker om russiske skip, som det finnes mange av langs den langstrakte norskekysten.

Alle skip på mer enn 70 meter må bruke norsk los i indre farvann, men losplikten bortfaller om kapteinen har et såkalt farledsbevis.

Slike bevis utstedes av Kystverket, utelukkende basert på en ferdighetsprøve. Dermed kan også russere slippe los.

– Norske myndigheter har ikke til hensikt å begrense bruken av farledsbevis blant russere, sier Sande.

– Det høres utrolig ut?

– Om man skal øke totalberedskapen , mener vi at det vil være verdt å se på om man skal gi russere farledsbevis og la dem seile på lik linje med andre nasjoner, svarer Sande diplomatisk.

SKEPTISK TIL FARLEDSBEVIS: Hans Sande, adm. direktør i Norsk Sjøoffisersforbund. Foto: Norsk Sjøoffisersforbund

Mistenkelig adferd

De senere årene har det vært flere mistenkelige episoder med russiske skip i norsk farvann. I en Brennpunkt-dokumentar på NRK ble det blant annet avdekket at russiske trålere har seilt frem og tilbake utenfor Forsvarets base på Andøya.

En annen russisk tråler har beveget seg i et tilsynelatende meningsløst mønster i flere fjorder på Sunnmøre, og «sivile» russiske skip har seilt påfallende mye i Bjørnafjorden, som ofte brukes som øvelsesområde for Nato-ubåter.

Et statlig russisk forskningsskip, «Akademik Lazarev», er utstyrt med avanserte måleinstrumenter som kan kartlegge fiber- og strømkabler samt olje- og gassrør på havbunnen, og har ifølge NRK beveget seg nærmest i et rutemønster i deler av Nordsjøen og Norskehavet der det finnes mange norske installasjoner.

Det har også vært mistenkelige kabelbrudd utenfor Vesterålen og Svalbard der russiske fiskefartøy er observert seilende frem og tilbake over kablene.

PUTINS KGB-KAMERAT PÅ FISKETUR? Rett etter fullskalainvasjonen av Ukraina anløp superyachten «Ragnar» til kai i Narvik, rett ved Nato-øvelsen «Cold Response». Båten eies av den tidligere KGB-offiseren Vladimir Strzhalkovskij. Foto: NTB

– Kan bli utsatt for press

I et autoritært og voldelig Russland er grensene mellom statlig og sivil aktivitet flytende. Enhver motstand mot Putin-regimet slås hardt ned på, og skruen er strammet kraftig siden fullskalainvasjonen i Ukraina i 2022.

– Jeg har ikke tro på at russere som enkeltindivider har intensjoner om å skade norske interesser, men de kan bli utsatt for et voldsomt krysspress. Hvor ligger lojaliteten, spør Sande.

Finansavisen spør Nærings- og fiskeridepartementet om hvorfor Norge utsteder farledsbevis til russere. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) svarer dette:

– Regjeringen jobber kontinuerlig for å ivareta Norges sikkerhet og å håndtere alvorlige sikkerhetsutfordringer. Vi ser svært alvorlig på all maritim aktivitet som kan true den nasjonale sikkerheten, for eksempel at sivile russiske fartøy brukes i etterretningsvirksomhet i norske farvann. Farledsbevisordningen er i dag tilgjengelig for navigatører av alle nasjonaliteter som har tilstrekkelig erfaring og kompetanse til å seile sikkert i et bestemt farvann. Regjeringen vurderer til enhver tid behov for tiltak i lys av trusselbildet.

ØKENDE ETTERRETNINGSAKTIVITET: Russlands president Vladimir Putin, her fotografert ved en markering for nye atomdrevne ubåter i Arkhangelsk i fjor. Foto: NTB

2.000 russere på norske skip

Russiske skip er riktignok underlagt begrensninger. De har rett til gjennomfart utenfor de såkalte grunnlinjene, men har bare lov til å anløpe tre norske havner: Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes.

Adgangen er gitt på grunn av fiskeriavtaler. Det er innført frister for hvor lenge fartøyene kan ligge ved kai.

Men i tillegg til russere ombord på egne skip, finnes det rundt 2.000 russiske sjøfolk ombord på norske skip.

I august i år, altså to og et halvt år etter at Vladimir Putin startet sin «spesialoperasjon» i Ukraina, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i kjent stil at bruken av russiske og kinesiske kapteiner var noe man måtte «følge med på».

«VURDERER BEHOV FOR TILTAK»: Men fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier ingenting om å stramme inn retten til farledsbevis for russere. Foto: NTB

– Så vil jeg ikke gå mer i detalj på det. Vi kommer fra et sted hvor det er veldig mange nasjonaliteter ombord i norskeide skip. Dette er en del av den tiden vi lever i. Det kan vi ikke definere oss ut av. Men vi må ha større oppmerksomhet om det og være trygge på at vi har en forsvarlig sikkerhet, sa statsministeren til FriFagbevegelse.

Kun forbud mot kapteiner

Så, i november, innførte regjeringen et forbud mot russiske kapteiner ombord på skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Instruksen ble ikke gitt tilbakevirkende kraft.

– Hvorfor ble ikke slik adgang nektet tidligere?

– Regjeringen gjør fortløpende vurderinger av hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta maritim sikkerhet og beredskap. Sikkerhetssituasjonen i Europa har endret seg dramatisk siden 2022, og vil være forandret for lang tid fremover. Vi mener av den grunn at det nå er riktig å endre praksis for russiske kapteiner på norske skip, svarer fiskeri- og havministeren.

Norsk Sjøoffisersforbund støtter forbudet, men mener regjeringen ikke går langt nok for å sikre totalberedskapen langs kysten.

– Russland er en autoritær stat med svake skiller mellom sivil og militær aktivitet. Opptrer Norge naivt i møte med en slik fiende?

– Regjeringen tar situasjonen på alvor, og ser svært alvorlig på all aktivitet som kan true nasjonal sikkerhet i maritim sektor. Vi er ikke naive. Etterretnings- og sikkerhetstjenestene følger med på aktiviteten i norske hav- og kystområder, og vurderer trusselbildet forløpende, sier Næss.

Beredskap er mer enn kuler og krutt. Vi må ha flere folk
Andreas Nygard Madsen, NTNU

– Er departementet bekymret over at rundt 2.000 russiske sjøfolk arbeider i den norskkontrollerte flåten?

– Regjeringen jobber kontinuerlig med å identifisere og tette sårbarheter som kan ha betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser, og vi vurderer behovet for ytterligere tiltak fortløpende. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer det per nå ikke som nødvendig å innføre generelle begrensninger i bruken av russiske sjøfolk på norske skip, utenom kaptein.

Mange søkere til få plasser

På NTNU i Ålesund sitter Andreas Nygard Madsen. Førsteamanuensisen synes ikke regjeringen gjør nok for å styrke sivil maritim beredskap. Han mener at antallet norske sjøfolk må opp.

BEKYMRET FOR BEREDSKAP: Andreas Nygard Madsen, førsteamanuensis ved NTNU. Foto: NTNU

– Hva om det blir krise eller krig? Om vi skal ta kommando over norske skip slik vi gjorde under andre verdenskrig, er det noen som kanskje ikke vil ha den samme lojaliteten til Norge som en nordmann har, sier han.

– Beredskap er mer enn kuler og krutt. Vi må ha flere folk.

Sist semester hadde NTNU 203 søkere til 50 bachelorplasser på linjen for nautikk – en forberedelse til å bli sjøkaptein.

– Hvis krisen først oppstår, er det for sent å bygge opp denne beredskapen. Man må starte nå, sier han.

Sande i Norsk Sjøoffisersforbund mener det nylige forbudet mot russiske kapteiner mest av alt er symbolsk. Han etterlyser flere grep.

– Verdens største terroraksjon ble utført med fire sivile fly. Hva kan ikke da fire skip utføre mot kabler og andre mål? Det bør man få med seg, sier han.