Yara-aksjen har vært et trist skue i snart to år. I denne perioden har aksjen falt fra nesten 500 kroner til under 300 kroner. Siden rett før jul har imidlertid aksjen steget nesten 20 kroner, og nå har to meglerhus på kort tid vært ute med ny analyser som spår videre oppgang.
«Høye europeiske gasspriser rammer resultatveksten, men vi forventer likevel at Yaras lønnsomhet vil forbedres som følge av kostnadskutt og en strammere balanse i nitrogenmarkedet,» skrev Nordea-analytiker Hans-Erik Jacobsen i en analyse rett før helgen.
Mens Jacobsen spår at Yara-aksjen skal opp til 360 kroner, venter SpareBank 1 Markets-analytiker Ole-Petter Sjøvold at den vil stige til 370 kroner det kommende året. I en ny analyse mandag hever han kursmålet med 20 kroner, og går dessuten fra en hold- til en kjøpsanbefaling.
– Yara-aksjen begynner å bli veldig billig nå. Pris/bok er på 0,9 mens den i gjennomsnitt har vært på 1,25 de seneste ti årene. På våre estimater handles aksjen til P/E på 9,1 i år og 8,5 i 2026, noe vi mener er veldig attraktivt, sier Sjøvold.
Lite til India
Yara er et av verdens største gjødselselskap, og det er derfor naturlig at det først og fremst er globale forhold som gjør at Sjøvold nå spår bedre tider. Den viktigste nyheten er at India nylig forsøkte å kjøpe 1,5 millioner tonn urea i et anbud, men fikk bare tak i 187.000 tonn. Derfor er India på ny ute med et nytt anbud på 1,5 millioner tonn.
– India skal kjøpe mer gjødsel, og det vil skje samtidig som Europa og USA må i markedet for å kjøpe gjødsel. USA henger bak med sine innkjøp, og nå blir det ekstra konkurranse om urea de nærmeste månedene. Markedet er stramt og forrige ukes prisoppgang førte til at Yaras forventede inntjening i år gjorde et hopp til 2,9 dollar pr. aksje (EPS). Det er høyere enn dagens konsensusforventninger, sier Sjøvold.
Jacobsen i Nordea spår en EPS på 2,68 dollar i år og 3,41 dollar til neste år. Sjøvold ligger litt høyere for i år med en EPS 3,00 dollar, mens neste års EPS er estimert til 3,20 dollar. Dette er opp fra henholdsvis 2,50 og 3,10 dollar tidligere.
– I tillegg var det i romjulen et møte i Kina der det var forventninger om at det skulle komme signaler om landets gjødseleksport. Det kom ingen slike signaler, i stedet ble det snakket mye om å sikre innenlandsk lagerbygging, sier Sjøvold.
– Mest sannsynlig får vi ikke en kinesisk avklaring før i april, og markedsforventningene er at det vil komme noe kinesisk eksport først i løpet av mai. Det er etter at Europa, USA og India har kriget om å sikre seg nok gjødsel til sine respektive sesonger, legger han til.
Snakker om Russland
I tillegg kan også forhold rundt russisk gjødseleksport gjøre livet bedre for Yara. Russland er i dag en av verdens største gjødselprodusenter, og selv om det er innført strenge økonomiske sanksjoner mot Russland på grunn av krigen i Ukraina, treffer disse i liten grad gjødselmarkedet.
– Hvis vi sammenligner gjødselsesongen 2020/21 med årets sesong har Europa mer enn doblet importen fra Russland. Det er jo litt merkelig at vi har strenge restriksjoner på russisk gass, men ikke på produkter Russland produserer ved hjelp av gassen, sier Sjøvold.
Yara-sjef Svein Tore Holsether har ved flere anledninger adressert dette problemet. Da han snakket med Finansavisen i forbindelse med tredjekvartalstallene, sa han blant annet:
«Jeg skjønner rett og slett ikke at Europa ikke har lært noe på disse årene. Det er helt utrolig når vi ser hva konsekvensen var av å være energiavhengig av Russland. Nå gjør vi oss dessuten matavhengig av Russland.»
Derfor har Holsether i det seneste tatt til orde for at EU innfører 20 prosent toll på russisk gjødsel.
– Det virker som Europakommisjonen har fått litt mer oppmerksomhet på dette problemet. Kommer det en slik toll, vil det gi en ytterligere oppside i Yara-aksjen, sier Sjøvold.
SpareBank 1 Markets-analytikeren trekker også frem at det i treårsperioden 2024 til 2026 vil komme 3,9 millioner tonn med ny produksjonskapasitet globalt, eksklusive Kina. Det er bare rundt halvparten av den forventede etterspørselsveksten i denne perioden, noe som også vil bidra til et strammere gjødselmarked.
